Informasjon

Endokardittprofylakse

Endokarditt er bakteriebetennelse i hinnen som kler innsiden av hjertet. Noen få pasienter med hjertesykdom er i risiko for å få endokarditt, og de skal ha forebyggende behandling før kirurgiske inngrep.

Hva er endokardittprofylakse?

Hjerte - innvending
Hjerte - innvending

Hjerteveggen består av tre lag. Det innerste laget kalles endokard. Betennelse i dette laget og i hjerteklaffene kalles endokarditt. Endokarditt er en alvorlig tilstand som kan gi langvarig febersykdom og alvorlige skader på hjertet. Bakterieansamlinger kan også løsne fra hjerteklaffene og spres med blodet ut i kroppen. De kan på denne måten forårsake alvorlige infeksjoner andre steder enn bare i hjertet.

Alle som har gjennomgått endokarditt, eller som har høy risiko for å få endokarditt, skal ha forebyggende behandling med antibiotika ved kirurgiske inngrep som kan forårsake at bakterier kommer over i blodet, og som dermed kan utløse ny endokarditt. Slik forebyggende antibiotikabehandling kalles endokardittprofylakse.

Langt færre pasienter enn tidligere antatt har nytte av antibiotikaprofylakse.

Risikogrupper

Risikoen for å få infeksiøs endokarditt i forbindelse med ulike inngrep er i størrelsesorden fra 1 per 100.000 til 1 per 1.000.000 - altså en uhyre liten risiko. Følgende grupper regnes i dag som risikogrupper:

  • Pasienter med tidligere infeksiøs endokarditt
  • Kunstige hjerteklaffer
  • Cyanotiske medfødte hjertefeil som ikke er korrigert, inkludert palliative shunter og conduit's
  • Komplett reparerte medfødte defekter i hjertet, de første seks måneder etter operasjon eller kateterbasert intervensjon
  • Reparerte medfødte hjertefeil med restdefekter i tilknytning til fremmedlegeme/protesemateriale
  • Hjertetransplanterte med klaffefeil

Personer med økt risiko for endokarditt vil som regel få beskjed om dette i forbindelse med opphold på sykehuset.

Risikoprosedyrer

Nye norske og internasjonale retningslinjer fastslår at det kun er tannbehandling og inngrep i munnen eller svelget, samt kirurgi på infisert vev, som trenger antibiotikaprofylakse. Dette gjelder kun for overnevnte risikogrupper. Selv i disse tilfellene er nytten av slik behandling svært liten.

Med tannbehandling forstås inngrep hos tannlege som innebærer skader på tannkjøttet, behandling i området rundt tannens røtter, eller der det kan oppstå hull i slimhinnen i munnhulen.

Eksempler på andre inngrep i munnhule og svelg som krever antibiotikaprofylakse, er fjerning av tonsillene (mandlene) og fjerning av falske mandler hos barn (adenektomi). Bronkoskopi - kikkertundersøkelse av luftveiene - krever ikke antibiotikaprofylakse, unntaket er hvis undersøkelsen innebærer at det skal skjæres i slimhinnen i luftveiene.

Tidligere mente man at det var nødvendig med forebyggende antibiotikabehandling også ved innvendige undersøkelser eller kirurgiske inngrep på magetarmkanalen, urinveiene og kjønnsorganene. I følge nye retningslinjer er rutinemessig bruk av antibiotika i disse tilfellene nå ikke lenger aktuelt.

Behandlingen

Det gis én enkeltdose med antibiotika 30-60 minutter før inngrepet. Til voksne Amoxicillin 2 gram. Til barn: Amoxicillin 50 mg/kg, mikstur eller tabletter. Ved penicillinallergi gis klindamycin 600 mg til voksne, klindamycin 20 mg/kg til barn.

Effekt

Dagens kunnskap kan oppsummeres slik:

  • Profylakse før tannbehandling bør begrenses til de pasientene med underliggende hjertesykdom som har høyest risiko (risikogruppen) for å få alvorlig infeksiøs endokarditt
  • For pasienter med slik underliggende hjertesykdom bør forebyggende behandling tilbys alle som skal gjennomgå tannbehandlinger som beskrevet ovenfor

Husk å varsle legen eller tannlegen

Har du fått beskjed om at du er i risiko for å få endokarditt, må du alltid varsle de som skal behandle deg om dette. Er du i tvil om du skal varsle, bør du heller varsle en gang for mye enn en gang for lite.

God tannhygiene og tannhelse er viktigere

De aller fleste tilfeller av infeksiøs endokarditt forårsaket av bakterier i munnslimhinnen oppstår som følge av tilfeldig spredning av bakterier over i blodet forårsaket av rutinemessige daglige aktivieter som å tygge mat, pusse tenner, bruk av tanntråd eller tannpirkere og andre aktiviteter. Har du tannsykdom eller tannkjøttsykdom øker risikoen for spredning av bakterier til blodet forbundet med disse aktivitetene.

God tannhygiene og tannhelse er viktigere i forebyggingen av infeksiøs endokarditt enn antibiotikaprofylakse før tannbehandlinger.

Vil du vite mer?