Informasjon

Marevan og vitamin K i matvarer

Vitamin K spiller en viktig rolle for blodets evne til å levre seg (koagulere) gjennom at leveren trenger vitamin K til å lage koaguleringsfaktorer.

Hopp til innhold

Vitamin K

Vitamin K finnes i to hovedformer: fyllokinon (vitamin K₁) og menakinon (vitamin K₂). Fyllokinon dannes i grønne planter, menakinoner produseres av bakterier i tykktarmen og finnes også i enkelte matsorter. Fyllokinon dannes i grønne planter, menakinoner produseres av bakterier i tykktarmen og finnes også i enkelte matsorter. Hovedkilden for vitamin K antas å være fyllokinon, som muligens utgjør over 80 % av vitamin K-mengden i kosten. 

Det blodfortynnende medikamentet warfarin (handelsnavn Marevan) hindrer dannelsen av koaguleringsfaktorer i leveren ved å påvirke omsetningen av vitamin K i kroppen.

Dersom du bruker Marevan, kan store endringer i mengden vitamin K i kosten, påvirke effekten av Marevan. Et plutselig større inntak av vitamin K kan øke risikoen for at blodet levrer seg, danner blodpropp. Pasienter som bruker Marevan, må regelmessig kontrollere blodets levringsevne. Det måles med blodprøven INR. Jo høyere INR, jo "tynnere" er blodet, det vil si at tendensen til at det skal levre seg (koagulere), er redusert. På den annen side betyr en høy INR-verdi også en økt risiko for blødning. Motsatt, jo lavere INR, jo høyere risiko for at blodet kan levre seg, lage blodpropper. Samtidig betyr en lav INR-verdi at risikoen for blødning er redusert.

For å oppnå mest mulig stabile INR-verdier er det viktig å unngå større inntak av grønnsaker som øker tilførselen av vitamin K - og som dermed øker risikoen for blodlevring (lav INR).

I hvilke matvarer finnes vitamin K?

Spesielt mye vitamin K finnes i dypgrønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, brokkoli og bladsalater - særlig i dypgrønne bladsalater som romano og rucola. Mye vitamin K finnes også i kål, rosenkål, i nesler og japanske alger. Tidligere frarådet man disse matvarene til pasienter som fikk Marevanbehandling, men nå vet man at disse matvarene har en viktig plass i et sunt kosthold.

Friske urter som persille, gressløk og vannkarse inneholder mye vitamin K, men vanligvis spises disse matvarene i så små mengder at det neppe har noen praktisk betydning.

Majones, noen matoljer som rapsolje og soyaolje samt margariner laget av disse oljer, inneholder også relativt mye vitamin K. Men dersom du spiser disse i moderate mengder, har heller ikke det noen praktisk betydning.

Tørkede linser og kikerter kan inneholde ganske store mengder vitamin K, mens andre tørkede (modne) belgfrukter kan inneholde en del vitamin K. Friske eller frosne aspargesbønner, erter og andre umodne belgfrukter inneholder lave mengder vitamin K. Alle typer belgfrukter ser ut til å ha en viktig plass i et sunt kosthold. Hvis du ønsker å spise tørkete linser, kikerter eller andre modne belgfrukter, anbefales et stabilt daglig inntak.

Stabilt inntak av vitamin K

Dypgrønne bladgrønnsaker kan ha et noe varierende innhold av vitamin K avhengig av hvor de er dyrket. Spesielt stor variasjon og muligens veldig store mengder vitamin K, kan det være i japanske alger ("seaweed", brukes f.eks. i sushi). Det kan derfor være lurt å unngå retter med alger helt.

Sesongretter som grønnkål ved julebordet og neslesuppe på våren kan inneholde større mengder vitamin K. På sydentur kan du få retter der mye dypgrønne salater, friske urter, kik-erter eller linser inngår. Sørg for at du bare spiser moderate mengder.

Vitamin K ser ut til å holde seg ganske stabil i matlagingen. Derfor inneholder kokte og frosne matvarer omtrent like store mengder vitamin K som friske matvarer.

Generelt gjelder at variasjon i inntak fra dag til dag ikke bør overstige 250-500 µg vitamin K, dvs. 50-100 gram grønne grønnsaker (se tabell under)

Mat med store mengder vitamin K

Grønnsaktype

Mengde vitamin K: µg/100 g)

Brokkoli 110-290
Rosenkål 160-290
Kruskål 250-817
Spinat 270-560
Bladsalat 100-210
Blomkål 5-210

Mat med moderate mengder vitamin K

  • Asparges
  • Avokado
  • Asparges bønner, grønne erter
  • Kinakål
  • Pistasjnøtter
  • 1 porsjon av disse matvarene inneholder ca. halvparten av mengden vitamin K som er i én porsjon av ovenstående matvarer

Sunt kosthold

Andre grønnsaker, rotfrukter, frukt, bær, kornvarer, melk, ost, egg, fisk, kjøtt og drikker (også grønn te) inneholder så små mengder vitamin K at de kan spises helt fritt.

Pasienter som tar blodfortynnende medikamenter kan fortsette å spise "5 om dagen", dvs. minst 5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag ved å ta hensyn til matvarer som inneholder store mengder vitamin K og tilstrebe et stabilt inntak.

Viktigst er det å unngå plutselige endringer i kostholdet som f.eks. å spise uvanlig store mengder dypgrønne salater.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

 
  • Melien Ø, Wiik Johansen P, Westergren T, Rugstad HE. Vitamin K i matvarer og effekt av warfarin. Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 1862-3.