Marevan og vitamin K i matvarer
Vitamin K spiller en viktig rolle for blodets evne til å levre seg (koagulere) gjennom at leveren trenger vitamin K til å lage koaguleringsfaktorer.

Sist oppdatert:
5. jan. 2021
Vitamin K
Vitamin K finnes i to hovedformer: fyllokinon (vitamin K₁) og menakinon (vitamin K₂). Fyllokinon dannes i grønne planter, menakinoner produseres av bakterier i tykktarmen og finnes også i enkelte matsorter. Hovedkilden for vitamin K antas å være fyllokinon, som muligens utgjør over 80 prosent av vitamin K-mengden i kosten.
Det blodfortynnende medikamentet warfarin (handelsnavn Marevan) hindrer dannelsen av koaguleringsfaktorer i leveren ved å påvirke omsetningen av vitamin K i kroppen.
Dersom du bruker Marevan, kan store endringer i mengden vitamin K i kosten, påvirke effekten av Marevan. Et plutselig større inntak av vitamin K kan øke risikoen for at blodet levrer seg, danner blodpropp. Pasienter som bruker Marevan, må regelmessig kontrollere blodets levringsevne. Det måles med blodprøven INR. Jo høyere INR, jo "tynnere" er blodet, det vil si at tendensen til at det skal levre seg (koagulere), er redusert. På den annen side betyr en høy INR-verdi også en økt risiko for blødning. Motsatt, jo lavere INR, jo høyere risiko for at blodet kan levre seg, lage blodpropper. Samtidig betyr en lav INR-verdi at risikoen for blødning er redusert.
For å oppnå mest mulig stabile INR-verdier er det viktig å unngå større inntak av grønnsaker som øker tilførselen av vitamin K - og som dermed øker risikoen for blodlevring (lav INR).