Informasjon

Pacemakerbehandling

En pacemaker brukes når hjertet slår for langsomt, eller hvis det stopper. Den sender små strømstøt til hjertet og får det til å slå. Den overvåker hjertet hele tiden og trer bare i funksjon når det er nødvendig.

Hva er en pacemaker?

Hjertets ledningssystem
Hjertets ledningssystem

Hjertet har sin egen naturlige "pacemaker" som styrer hjerterytmen til vanlig. Denne "pacemakeren" er en gruppe med celler som kalles sinusknuten, og som befinner seg i hjertets høyre forkammer. Sinusknuten sender ut regelmessige elektriske signaler, og bestemmer dermed hjerterytmen. De elektriske signalene går gjennom et eget ledningssystem (se tegningen) i hjertet, og får muskelcellene i hjertet til å trekke seg sammen slik at hjertet virker som en pumpe.

Hjertet består av fire kammer - venstre og høyre forkammer (atrium), og venstre og høyre hjertekammer (ventrikkel). Hjertekamrene er størst og har det meste av muskelmassen. Forkamrene pumper blodet inn i hjertekamrene. Hvis de elektriske signalene fra sinusknuten ikke når frem til alle hjertets muskelceller, foreligger en ledningsblokade. Årsak og alvorlighetsgrad varierer, men hvis blokaden er omfattende nok, går det utover hjertets pumpefunksjon. Hjertefrekvensen blir lav og noen ganger uregelmessig, og hos noen kan hjertet stoppe helt opp noen sekunder, før det starter på ny. Det fører til besvimelse, såkalt Adams Stokes anfall. 

I en slik situasjon kan en pacemaker brukes til å oppnå jevn og normal hjerterytme. I Norge er det (2016) ca. 23.300 personer som har en innoperert pacemaker. I 2016 ble det lagt inn 3398 nye pacemakere i Norge, i tillegg til ca. 900 pacemaker-bytter.

Årsaker til ledningsblokade

Arrdannelse i ledningssystemet uten kjent årsak er den hyppigste forklaringen til varig hjerteblokade. Sykdom i hjertets kransårer (angina pectoris) er også en hyppig årsak til arrdannelse eller skader i ledningssystemet. Midlertidige hjerteblokader kan forårsakes av medikamenter (f.eks. digitalisforgiftning), hjerteinfarkt, infeksjoner og hjertemuskelbetennelse.

Ulike pacemakertyper

Permanent pacemaker

Brukes ved vedvarende behov for hjertestimulering. Består av en metallboks med elektronikk og batterier. Ledninger går fra boksen til hjertet. Systemet er lukket, og blir ordinært ikke fjernet og beholdes livet ut.

Midlertidig pacemaker

En utvendig (ekstern) pacemaker som gir elektriske impulser i ledninger som er ført inn til hjertet gjennom en blodåre. Systemet fjernes etter bruk. Hjertestimulering kan også utføres gjennom store elektroder utenpå brystet (ekstern pacemaker). 

Litt om operasjonen

Legene opererer inn en metallboks like under huden på brystet. Derfra går det ledninger til hjertet. Ingrepet gjøres i lokalbedøvelse og tar ordinært 1-2 timer. Det er ingen aldersgrense oppad. Det er vanlig å tilbringe ett døgn på sykehus etter operasjonen.

Hvordan er det å leve med en pacemaker?

Ledningene gror fast i hjertet og ligger stabilt og skades eller ødelegges svært sjelden. Pacemakerens funksjon kan programmeres slik at den individuelt tilpasses den enkelte pasient. Programmeringen må gjøres ved hjelp av en spesiell datamaskin som kommuniserer med pacemakeren. Hvert pacemakerfabrikat har sitt spesielle utstyr, med spesielle koder og programmer. Pacemakeren kan innstilles etter brukerens behov og tilstand.

Forsiktighetsregler ved bruk av pacemaker

Dagens pacemakere har et bra beskyttelsesfilter som hindrer at det blir ødelagt av ytre påvirkning. Pacemakeren kan derimot forstyrres av elektronisk støy, og i verste fall (meget sjelden) omprogrammeres. Vanlig forbruksutstyr er i så henseende ufarlig, det gjelder også mobiltelefoner. Det anbefales likevel at mobiltelefonen holdes minst 15 cm unna pacemakeren. Ved bruk av en del medisinsk utstyr må det tas forholdsregler, f.eks. ved røntgenundersøkelser. Mange pacemakere tåler ikke MR-undersøkelse, fordi magneten i MR-maskinen påvirker pacemakeren. Nå finnes pacemakere som tåler MR-undersøkelse, men de skal sjekkes og stilles inn riktig før en slik undersøkelse. Behandling med ultralyd må ikke brukes over selve pacemakeren.

Metalldetektorer på flyplasser kan reagere på metallet i pacemakeren og utløse alarm. De kan også få pacemakeren til midlertidig å forandre hastighet i det porten passeres. Dette er ufarlig, men det er vanlig å anbefale at personer med pacemaker går utenom porten etter å ha fremvist et pacemakersertifikat.

Kontroller

Alle som har pacemaker må jevnlig til kontroll på sykehuset. Kontrollene er ofte tette i starten (2-4 ganger i året), men om man ikke har noen problemer med innstillingen av pacemakeren, blir kontrollene sjeldnere etter hvert. Det er vanlig med oppfølging årlig eller hvert annet år, eventuelt sjeldnere. Selve pacemaker-elektronikken er stabil og pålitelig. Feil oppstår meget sjelden. Behovene til brukeren kan derimot forandre seg, og det gjør at kontrollene er viktige. Aktivitetsnivået kan endres, uregelmessig hjerterytme kan oppstå. På kontrollen leses pacemakeren av med en spesiell datamaskin og ved hjelp av denne kan legen gjøre eventuelle justeringer enkelt og smertefritt ved behov. Slikt spesialutstyr finnes bare ved behandlende sykehus. Kontroller foretas derfor regelmessig ved pacemaker-poliklinikker.

Skifte av pacemaker

Fordi pacemakere er batteridrevet, må den byttes ut etter anslagsvis 8-15 år. Selve byttet tar vanligvis en halv til én time. Ledningen blir som regel ikke byttet, kun den utvendige boksen. Batteriet må skiftes med ca. 10 års mellomrom. Pacemakeren gir varsel i meget god tid før batteriet går ut. 

Kontrollene er også beregnet ut fra batterikapasitet slik at legen vil ha god tid til å følge med på og planlegge batteriskifter.

Vil du vite mer?