Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Antikoagulasjon (Marevan)

Vil du vite mer

Marevan og vitamin K i matvarer

Behandlinger

Hjerte/kar

NHI.no

Vitamin K finnes i to hovedformer: fyllokinon (vitamin K₁) og menakinon (vitamin K₂). Fyllokinon dannes i grønne planter, menakinoner produseres av bakterier i tykktarmen og finnes også i enkelte matsorter. Hovedkilden for vitamin K antas å være fyllokinon, som muligens utgjør over 80 prosent av vitamin K-mengden i kosten. 

Det blodfortynnende medikamentet warfarin (handelsnavn Marevan) hindrer dannelsen av koaguleringsfaktorer i leveren ved å påvirke omsetningen av vitamin K i kroppen.

Dersom du bruker Marevan, kan store endringer i mengden vitamin K i kosten, påvirke effekten av Marevan. Et plutselig større inntak av vitamin K kan øke risikoen for at blodet levrer seg, danner blodpropp. Pasienter som bruker Marevan, må regelmessig kontrollere blodets levringsevne. Det måles med blodprøven INR. Jo høyere INR, jo "tynnere" er blodet, det vil si at tendensen til at det skal levre seg (koagulere), er redusert. På den annen side betyr en høy INR-verdi også en økt risiko for blødning. Motsatt, jo lavere INR, jo høyere risiko for at blodet kan levre seg, lage blodpropper. Samtidig betyr en lav INR-verdi at risikoen for blødning er redusert.

For å oppnå mest mulig stabile INR-verdier er det viktig å unngå større inntak av grønnsaker som øker tilførselen av vitamin K - og som dermed øker risikoen for blodlevring (lav INR).

Vitamin K

Spesielt mye vitamin K finnes i dypgrønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, brokkoli og bladsalater - særlig i dypgrønne bladsalater som romano og rucola. Mye vitamin K finnes også i kål, rosenkål og i nesler. Tidligere frarådet man disse matvarene til pasienter som fikk Marevanbehandling, men nå vet man at disse matvarene har en viktig plass i et sunt kosthold.

Friske urter som persille, gressløk og vannkarse inneholder mye vitamin K, men vanligvis spises disse matvarene i så små mengder at det neppe har noen praktisk betydning.

Majones, noen matoljer som rapsolje og soyaolje samt margariner laget av disse oljer, inneholder også relativt mye vitamin K. Men dersom du spiser disse i moderate mengder, har heller ikke det noen praktisk betydning.

Tørkede linser og kikerter kan inneholde ganske store mengder vitamin K, mens andre tørkede (modne) belgfrukter kan inneholde en del vitamin K. Friske eller frosne aspargesbønner, erter og andre umodne belgfrukter inneholder lave mengder vitamin K. Alle typer belgfrukter ser ut til å ha en viktig plass i et sunt kosthold. Hvis du ønsker å spise tørkete linser, kikerter eller andre modne belgfrukter, anbefales et stabilt daglig inntak.

I hvilke matvarer finnes vitamin K?

Dypgrønne bladgrønnsaker kan ha et noe varierende innhold av vitamin K avhengig av hvor de er dyrket. 

Sesongretter som grønnkål ved julebordet og neslesuppe på våren kan inneholde større mengder vitamin K. På sydentur kan du få retter der mye dypgrønne salater, friske urter, kik-erter eller linser inngår. Sørg for at du spiser omtrent jevne mengder av vitamin K-holdige næringsmidler hver uke, både hjemme og på ferie.

Vitamin K ser ut til å holde seg ganske stabil i matlagingen. Derfor inneholder kokte og frosne matvarer omtrent like store mengder vitamin K som friske matvarer.

Generelt gjelder at variasjon i inntak fra dag til dag ikke bør overstige 250-500 µg vitamin K, dvs. 50-100 gram grønne grønnsaker (se tabell under).

Stabilt inntak av vitamin K

Mat med store mengder vitamin K

1 porsjon av disse matvarene inneholder ca. halvparten av mengden vitamin K som er i én porsjon av ovenstående matvarer

Mat med moderate mengder vitamin K

Andre grønnsaker, rotfrukter, frukt, bær, kornvarer, melk, ost, egg, fisk, kjøtt og drikker (også grønn te) inneholder så små mengder vitamin K at de kan spises helt fritt.

Pasienter som tar blodfortynnende medikamenter, kan fortsette å spise "5 om dagen", dvs. minst 5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag ved å ta hensyn til matvarer som inneholder store mengder vitamin K og tilstrebe et stabilt inntak.

Viktigst er det å unngå plutselige endringer i kostholdet som f.eks. å spise uvanlig store mengder dypgrønne salater.

Sunt kosthold

Direktevirkende antikoagulantia tatt som tabletter (Direct-Acting Oral Anticoagulants, DOACs) er en ny type antikoagulerende midler som i mange tilfeller er en mer egnet behandling enn warfarin (Marevan). Mens warfarin krever jevnlige blodprøvekontroller, mulig kostholdstiltak (jfr. over) og stor oppmerksomhet om muligheten for ukontrollert blødning, så krever DOACs mindre kontroller og kan redusere risikoen for hjerneblødning når det blir tatt for å forebygge hjerneslag. De virker også raskere enn warfarin. Hyppig brukte DOACs er Xarelto, Eliquis, Lixiana.

Warfarin versus DOACs

Melien Ø, Wiik Johansen P, Westergren T, Rugstad HE. Vitamin K i matvarer og effekt av warfarin. Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 1862-3.

Kilder

Informasjon

Artikler

Templates

Grønnsaktype	Mengde vitamin K: µg/100 g)
Brokkoli	110-290
Rosenkål	160-290
Kruskål	250-817
Spinat	270-560
Bladsalat	100-210
Blomkål	5-210