Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Angina pectoris

Digitalisforgiftning

Hjerteinfarkt, oversikt

Vil du vite mer

Pacemakerbehandling

Behandlinger

Hjerte/kar

NHI.no

Hjertet har sin egen naturlige "pacemaker" som styrer hjerterytmen til vanlig. Denne "pacemakeren" er en gruppe med celler som kalles sinusknuten, og som befinner seg i hjertets høyre forkammer. Sinusknuten sender ut regelmessige elektriske signaler, og bestemmer dermed hjerterytmen. De elektriske signalene går gjennom et eget ledningssystem (se tegningen) i hjertet, og får muskelcellene i hjertet til å trekke seg sammen slik at hjertet virker som en pumpe.

Hjertet består av fire kammer - venstre og høyre forkammer (atrium), og venstre og høyre hjertekammer (ventrikkel). Hjertekamrene er størst og har det meste av muskelmassen. Forkamrene pumper blodet inn i hjertekamrene. Hvis de elektriske signalene fra sinusknuten ikke når frem til alle hjertets muskelceller, foreligger en ledningsblokade. Årsak og alvorlighetsgrad varierer, men hvis blokaden er omfattende nok, går det utover hjertets pumpefunksjon. Hjertefrekvensen blir lav og noen ganger uregelmessig, og hos noen kan hjertet stoppe helt opp noen sekunder, før det starter på ny. Det fører til besvimelse, såkalt Adams Stokes anfall. I en slik situasjon kan en pacemaker brukes til å oppnå jevn og normal hjerterytme.

I Norge er det (2020) ca. 30.000 personer som har en innoperert pacemaker. I 2020 ble det lagt inn ca. 5000 nye pacemakere eller hjertestartere. 

Hva er en pacemaker?

Arrdannelse i ledningssystemet uten kjent årsak er den hyppigste forklaringen til varig hjerteblokade. Sykdom i hjertets kransårer (

/koronarsykdom) er også en hyppig årsak til arrdannelse eller skader i ledningssystemet. Midlertidige hjerteblokader kan forårsakes av medikamenter (f.eks. 

Årsaker til ledningsblokade

Ulike pacemakertyper

Permanent pacemaker

Midlertidig pacemaker

Legene opererer inn en metallboks like under huden på brystet. Derfra går det ledninger til hjertet. Ingrepet gjøres i lokalbedøvelse og tar ordinært 1-2 timer. Det er ingen aldersgrense oppad. Det er vanlig å tilbringe ett døgn på sykehus etter operasjonen.

Litt om operasjonen

Ledningene gror fast i hjertet og ligger stabilt og skades eller ødelegges svært sjelden. Pacemakerens funksjon kan programmeres slik at den individuelt tilpasses den enkelte pasient. Programmeringen må gjøres ved hjelp av en spesiell datamaskin som kommuniserer med pacemakeren. Hvert pacemakerfabrikat har sitt spesielle utstyr, med spesielle koder og programmer. Pacemakeren kan innstilles etter brukerens behov og tilstand.

Hvordan er det å leve med en pacemaker?

Forsiktighetsregler ved bruk av pacemaker

Alle som har pacemaker må jevnlig til kontroll på sykehuset. Kontrollene er ofte tette i starten (2-4 ganger i året), men om man ikke har noen problemer med innstillingen av pacemakeren, blir kontrollene sjeldnere etter hvert. Det er vanlig med oppfølging årlig eller hvert annet år, eventuelt sjeldnere. Selve pacemaker-elektronikken er stabil og pålitelig. Feil oppstår meget sjelden. Behovene til brukeren kan derimot forandre seg, og det gjør at kontrollene er viktige. Aktivitetsnivået kan endres, uregelmessig hjerterytme kan oppstå. På kontrollen leses pacemakeren av med en spesiell datamaskin og ved hjelp av denne kan legen gjøre eventuelle justeringer enkelt og smertefritt ved behov. Slikt spesialutstyr finnes bare ved behandlende sykehus. Kontroller foretas derfor regelmessig ved pacemaker-poliklinikker.

Kontroller

Fordi pacemakere er batteridrevet, må den byttes ut etter anslagsvis 8-15 år. Selve byttet tar vanligvis en halv til én time. Ledningen blir som regel ikke byttet, kun boksen som ligger i en liten hudlomme på brystet. Pacemakeren gir varsel i meget god tid før batteriet går ut. 

Kontrollene er også beregnet ut fra batterikapasitet slik at legen vil ha god tid til å følge med på og planlegge batteriskifter.

Skifte av pacemaker

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24774265[uid]

Brignole M, Auricchio A, Baron-Esquivias G, et al. 2013 ESC Guidelines on cardiac pacing and cardiac resynchronization therapy. Eur Heart J 2013; 34: 2281-329. pmid:24774265 

--&gt; https://helsedata.no/no/forvaltere/helse-sor-ost-rhf/norsk-pacemaker-og-icd-register/

Helsedata. Norsk Pacemaker og ICD-register. Siden lest 25.01.2023 

--&gt; https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/5_arsrapport_2017_norsk_pacemaker_og_icd_register.pdf

Steen T. Årsrapport for 2017 med plan for forbedringstiltak. Norsk pacemaker- og ICD-register. OUS Ullevål 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23255456[uid]

Epstein AE, DiMarco JP, Ellenbogen KA, et al. 2012 ACCF/AHA/HRS focused update incorporated into the ACCF/AHA/HRS 2008 guidelines for device-based therapy of cardiac rhythm abnormalities: a report of the American College of Cardiology Foundation/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines and the Heart Rhythm Society. Circulation 2013; 127: 283-352. pmid:23255456 

Informasjon

Artikler

Templates

Pacemakerbehandling: Litt om operasjonen

Vil du vite mer