Åreknuter

Hva er åreknuter?

Venepumpen i leggene

Åreknuter kalles på fagspråket for varicer. Åreknuter anses som en uskyldig medisinsk tilstand hvor behandling i mange tilfeller ikke er nødvendig. Men åreknuter kan være både fysisk og psykisk ubehagelig og behandlingstrengende.

Åreknuter er svært vanlige og forekommer hos 20-25 prosent av voksne kvinner og menn. Debutalder varierer, noen utvikler åreknuter allerede i tenårene, men forekomsten øker med alderen. Hos kvinner kan åreknuter vise seg første gang under svangerskap.

Symptomer

Først og fremst er åreknuter en kosmetisk plage, og dette er hovedgrunnen til at folk søker lege. Noen er dessuten bekymret for om tilstanden kan disponere for komplikasjoner - noe som er sjelden.

Symptomene varierer og mange har ingen plager fra åreknutene. Enkelte opplever ubehag og tyngdefølelse i beina, spesielt hvis man blir stående i ro. Plagene er da ofte verre mot slutten av dagen. Noen utvikler eksem og kløe. Småblødninger fra åreknutene kan gi misfarging av huden i leggen. Mange hovner i beina i løpet av dagen.  Unntaksvis kan åreknuter være utgangspunkt for leggsår.

Animasjon av åreknuter

Årsaker

Vener er de blodårene som fører blodet fra kroppens vev tilbake til hjertet. Venene har innvendige klaffer som fungerer som enveis-ventiler. Disse skal sikre at blodet bare kan strømme én vei, mot hjertet. Hvis disse klaffene blir ødelagt, vil blodet kunne renne motsatt vei og hope seg opp i venene i bena. Trykket inne i disse venene øker, de utvides, klaffene lekker mer og de utvidete årene blir lett synlige.

Flere forhold kan gjøre deg mer utsatt for å få åreknuter.

• Du kan være disponert for det gjennom arv. Flere i familien kan ha åreknuter.
• Kvinner er ekstra utsatt for å utvikle åreknuter under graviditet.
• Stillestående arbeid gjør at du lettere kan utvikle åreknuter.
• Fedme synes også å disponere for åreknuter

Dersom man har fått åreknuter, disponerer dette for overflatiske årebetennelser, eksemutvikling og leggsår. Risikoen for blodpropp i leggen (dyp venetrombose) er svært liten.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved påvisning av struttende, slyngete vener like under huden på føttene, i leggene og eventuelt på innsiden av lårene. Legen kan dessuten foreta ulike undersøkelser for å klargjøre i hvilken grad venene er skadet. Med ultralyd-teknikk kan legen måle og se blodstrømmen direkte, og bekrefte diagnosen ved å påvise blodstrøm i feil retning over veneklaffene.

Behandling

Åreknuter er for de fleste en ufarlig og uskyldig tilstand som ikke krever noen form for behandling. Svært få opplever leggsår eller andre komplikasjoner. Ved mye ubehag kan det likevel være aktuelt å fjerne åreknutene.

Behandling av åreknutene kan være aktuelt hvis du har mye fysiske eller kosmetiske plager, eller dersom det er tendens til sårdannelse i huden. Behandlingsformene er enten kirurgisk fjerning, varmebehandling av blodåren eller innsprøytning av lokalirriterende stoffer som tetter blodåren.

Egenbehandling: Du kan selv treffe tiltak som reduserer eventuelt ubehag. Du bør unngå stillestående arbeid. Unngå også stramme klær eller strømper som hindrer blodets tilbakestrømning. Eventuelt kan du bruke elastisk strømpe (kompresjonsstrømpe) som klemmer sammen årene og minsker risikoen for at åreknutene øker i størrelse. Hvis du føler deg tung og hoven i bena, bør du sitte med beina høyt. Overvekt forverrer åreknuter. Dersom du har fått eksem på beina, bør du behandle dette godt for å unngå at det oppstår sår.

Laser- eller radiobølgebehandling: Den foretrukne behandlingsmetoden i våre dager er laser- eller radiobølgebehandling. Behandlingen kan gis utvendig (ekstern laserbehandling), men denne metoden egner seg kun for de minste åreknutene (teleangiektasier). Ved innvendig behandling (endovenøs) føres en elektrode inn i venen gjennom et lite snitt i huden. Blodåren varmebehandles med laser- eller radiobølger slik at den "smelter" og omdannes til bindevev. Denne behandlingen kan foregå i lokalbedøvelse, og man unngår de plagsomme blødningene under huden etter inngrepet som ved kirurgi. Resultatene synes å være minst like gode som ved vanlig operasjon.

Kirurgi: Ved operasjon fjernes de overflatiske blodårene ved at man åpner blodåren i lysken og ankelregionen, trer en streng gjennom blodåren, og drar hele blodåren ut ("stripping"). Ulempen med inngrepet er at det oppstår bloduttredelse med blålig misfarging i området hvor venen ble trukket ut. Dette gir seg vanligvis i løpet av et par-tre uker. Noen får nedsatt følesans og stikninger i leggen som følge av nerveskade. 

Sklerosering: Det er også mulig å foreta injeksjonsbehandling av åreknuter. Denne behandlingen består i at det sprøytes inn et lokalirriterende stoff i åreknuten. Dette fører til at åreknuten ødelegges og klapper sammen. Metoden er sannsynligvis litt mindre effektiv enn kirurgi og varmebehandling, og den egner seg best ved små åreknuter. En ny metode er injeksjon av lokalirriterende stoff i skumform - dette fører til en bedre fordeling av stoffene, og derved muligheter for behandling av noe større områder. Injeksjonsbehandling brukes mest ved behandling av tilbakefall etter tidligere operasjon eller varmebehandling.

Ved alle typer behandling er det alltid en risiko for at åreknutene kan komme tilbake etter noen år.

Prognose

Åreknuter har en tendens til å øke med årene og gradvis bli mer plagsomme. Men farlige komplikasjoner er svært sjeldne.

Etter operasjon er det noen som får tilbakefall. I en oversikt over forskningsstudier fant man følgende tall for vellykket resultat 3 år etter inngrepet: 84-94% vellykket etter varmebehandling, 78% vellykket etter kirurgi og 77% etter skumbehandling.

Vil du vite mer?

• Venøst leggsår
• Dyp venetrombose
• Spesialstrømpe
• Klaffefunksjonen i beina
• Åreknuteoperasjon, forberedelser
• Varicer - for helsepersonell