Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Subclavian steal-syndrom

Subclavian steal-syndrom er betegnelsen på symptomer forårsaket av et unormalt blodstrømsmønster i halsarterien a. vertebralis som følge av innsnevring av subclavia-arterien på samme side

eldre mann i trapp
Subclavian steal-syndrom kan gi forbigående symptomer som svimmelhet, syns- og taleforstyrrelser, samt endret følesans og kuldefølelse i armen.

Sist oppdatert:

27. jan. 2023

Innhold i artikkelen

Hva er subclavian steal-syndrom?

Arterier på halsenArterier på halsen

Pulsåren arteria subclavia avgår fra hovedpulsåren (aorta) like etter avgangen fra hjertet. En gren går til venstre arm og en gren går til høyre arm. Like etter starten på hver av subclavia-arteriene avgår en gren til hjernen, henholdsvis høyre og venstre arteria vertebralis.

Annonse

Subclavian steal-fenomen er betegnelsen på et unormalt blodstrømsmønster i arteria vertebralis som forårsakes av innsnevring (avstengning eller avklemming) av subclavia-arterien. Arterie er fellesbetegnelsen på blodårer som fører oksygenrikt blod ut i kroppen. Subclavia-arterien avgir en arteriegren som går opp til samme side av hjernen (arteria vertebralis) og resten av arterien fortsetter ut i samme sides arm.

En blokkering av blodstrømmen mot armen kan føre til trykkfall bak forsnevringen, og at blodet strømmer motsatt vei i arteria vertebralis på halsen (det vil si fra hjernen), slik at det "stjeles" blod fra hjernen. Dersom blodforsyningen via øvrige blodkar er tilstrekkelig, utløser ikke blodstrømsmønsteret nødvendigvis symptomer. Ellers kan det medføre forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon og arte seg som et "drypp". Tilstanden kan gi forbigående symptomer som episoder med akutt svimmelhet, falltendens, tale- og synsforstyrrelser, og den kan gi ubehag i armen. Når et subclavian steal-fenomen forårsaker symptomer, kalles det subclavian steal-syndrom. 

Tilstanden er ikke uvanlig. Den forekommer hyppigst hos personer over 50 år og er noe vanligere hos menn enn hos kvinner. Venstre arteria subclavia er 3-4 ganger hyppigere utsatt for denne feilen. Det er ukjent hvor mange mennesker som er rammet i Norge. Det antas at cirka én prosent av befolkningen kan ha et subclavian steal-fenomen, men bare én av 20 av disse vil ha et subclavian steal-syndrom og vil oppleve "drypp" (TIA) som følge av dette.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Subclavian steal-syndrom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Gran Olsen K, Lund C. Subclavian steal-syndrom. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3259-62. PubMed
  2. Spittell PC. Subclavian steal syndrome. UpToDate, last updated Mar 22, 2016. UpToDate
  3. Osiro S, Zurada A, Gielecki J, et al. A review of subclavian steal syndrome with clinical correlation. Med Sci Monit 2012; 18: RA57-63. pmid:22534720 PubMed
  4. Viduetsky A. Subclavian Steal Syndrome: Diagnostic Imaging Correlations and Review of Literature. JDMS 2011; 27: 264-268. doi:10.1177/8756479311424432 journals.sagepub.com
  5. Rødevand E, Skomsvoll JF, Wallenius M et al. Takayasus arteritt. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 173-6. Tidsskrift for Den norske legeforening
  6. Thomassen L, Aarli JA. Subclavian steal phenomenon. Clinical and hemodynamic aspects. Acta Neurol Scand 1994; 90: 241-4. PubMed
  7. Hillock RJ, Smyth DW. A case of coronary-subclavian steal syndrom. Heart Lung Circ 2004; 13: 421-2. PubMed
  8. Labropoulos N, Nandivada P, Bekelis K: Prevalence and Impact of the Subclavian Steal Syndrome. Ann Surg 2010;252:166–70. Pmid: 20531004 PubMed
  9. Potter B, Pinto D. Subclavian Steal Syndrome. Circulation 2014; 129: 2320-2323. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.113.006653 DOI
  10. Grant EG, El-Saden SM, Madrazo BL et al. Innominate artery occlusive disease: sonographic findings. Am J Roentgenol 2006; 186: 394-400. PubMed
  11. Buckenham TM, Wright IA. Ultrasound of the extracranial vertebral artery. Br J Radiol 2004; 77: 15-20. British Journal of Radiology
  12. Kliewer MA, Hertzberg BS, Kim DH et al. Vertebral artery Doppler waveform changes indicating subclavian steal physiology. AJR Am J Roentgenol 2000; 174: 815-9. PubMed
  13. De Vries JP, Jager LC, van den Berg JC. Durability of percutaneous transluminal angioplasty for obstructive lesions of proximal subclavian artery: long term results. J Vasc Surg 2005; 41: 19-23. PubMed
  14. Bates MC, Broce M, Lavigne PS et al. Subclavian artery stenting: factors influencing long-term outcome. Catheter Cardiovasc Interv 2004; 61: 5-11. PubMed
  15. Woo EY, Fairman RM, Velazquez OC. Endovascular therapy of symptomatic innominate-subclavian arterial occlusive lesions. Vasc Endovasc Surg 2006; 40: 27-33. PubMed
  16. Perkins JM, Magee TR, Hands LJ. The long-term outcome after axillo-axillary bypass grafting for proximal subclavian artery disease. Eur J Vasc Surg 2000; 19: 52-5. PubMed
  17. AbuRahma AF, Robinson PA, Jennings TG. Carotid-subclavian artery bypass grafting with PTFE-grafts for symptomatic subclavian artery stenosis or occlusion: 20-year experience. J Vasc Surg 2000; 32: 411-8. PubMed
  18. Bayat I. Subclavian steal syndrome. Medscape, updated Apr 09, 2019. Siden besøkt 30.12.19. emedicine.medscape.com
Annonse
Annonse