KvalitetssjekkHva er blodpropp i lungene (lungeemboli)?
Lungeemboli er en sykdom hvor en propp (embolus) av fast materiale (blodpropp) løsrives fra sitt opprinnelsessted - som regel fra blodårer i leggene eller i bekkenet, og fraktes med blodstrømmen til lungene, hvor den blokkerer en av pulsårene i lungene. En del av blodet når dermed ikke fram til lungens luftblærer hvor det skulle tilføres oksygen. Oksygentilførselen til blodet blir dermed dårligere. Alvorlighetsgraden avgjøres av størrelsen på blodåren som er blokkert.
Diagnosen kan noen ganger være vanskelig å stille i tidlig fase eller ved små blodpropper. Vanlige symptomer på blodpropp i lungene er:
- Plutselige, skarpe brystsmerter som forverres ved dyp innpusting eller ved hoste. Kortpusthet er vanlig. Noen har kun beskjedne smerter, noen opplever sting i brystet.
- Hoste er vanlig og i enkelte tilfeller også feber. Blodig oppspytt ses i noen tilfeller.
- Hurtig puls er et tegn på nedsatt tilgang på oksygen. Og tilstanden kan utløse betydelig angst og uro
- Små blodpropper kan forekomme nesten helt uten symptomer
Årlig får ca 4.500 personer lungeemboli i Norge. Det tilsvarer omtrent 85 nye pasienter hver uke året rundt.
Årsak
Lungeemboli oppstår vanligvis etter at det har dannet seg en blodpropp i de store venene i beina eller i bekkenet. Blodpropper i beina oppstår som regel når du blir sittende lenge i ro, ved sengeleie og etter skader. Blodet i beina "hoper seg opp" og blir stillestående, og dette disponerer for levring av blodet.
Dersom hele eller deler av proppen løsner, fraktes den med blodstrømmen til hjertet, der den pumpes videre til lungene. Blodårene fra hjertet til lungene blir trangere og trangere og før eller siden vil proppen kile seg fast og danne en propp (lungeemboli).
Flere forhold gjør deg mer utsatt for å utvikle lungeemboli:
- Noen akutte tilstander kan føre til blodpropp i en legg/lår og til lungeemboli: bruddskader, andre fysiske traumer, operasjoner, bruk av skinner/gips, immobilisering, infeksjoner eller uttørring
- Underliggende sykdommer kan utløse blodpropp og lungeemboli: aktiv kreftsykdom, hjertesvikt, nyresvikt, kols, betennelsessykdommer i tarm, beinmargssykdommer. Blodpropprisiko øker også i svangerskap og ved fødsel, og risikoen er noe økt hos kvinner som bruker p-piller eller østrogener mot plager i overgangsalderen
- Medfødte feil i blodlevringssystemet kan være en årsak til blodpropp. Dette mistenkes spesielt dersom yngre personer uten andre underliggende sykdommer får blodpropp. Slike feil kan avsløres i ulike blodtester
- Hos ca. 20-30 prosent av alle som får blodpropp og lungeemboli, finner man ingen årsak på tross av utredning
Diagnostikk
Diagnosen kan være vanskelig å stille. Mistanke om lungeemboli på grunnlag av sykehistorien fører alltid til akutt innleggelse på sykehus. Der vil det bli tatt blodprøver, blant annet for å påvise eller utelukke andre sykdommer som kunne medført disse plagene. Lungene vil bli grundig undersøkt, og en spesiell CT-undersøkelse av blodårene i lungene kan gi sikkert svar.
Behandling
Behandlingen avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Alle skal behandles, men lette tilfeller behøver ikke engang sykehusinnleggelse. Alvorlige tilfeller kan kreve omfattende og avansert behandling i sykehus.
Dyp venetrombose og lungeemboli er tilstander som kan komme tilbake. Dersom du har hatt en episode med blodpropp, er det et tegn på at du er disponert for dette. Derfor er forebyggende tiltak, og behandling med blodfortynnende (antikoagulerende) midler etter en akutt episode, viktig for å forebygge nye anfall.
Medikamentell behandling
Ved alvorlig lungeemboli behandles pasienten i starten med oksygen og blodfortynnende medisin (heparin) direkte i blodet. Etter 12 til 24 timer startes det med blodfortynnende tabletter (direktevirkende antikoagulasjonsmidler: rivaroksaban, apiksaban, dabigatran, edoksaban - fellesnavn DOAK, eller warfarin). Blodfortynnende medikamenter brukes for å stanse blodlevringen, og for å forhindre dannelse av nye blodpropper. Varigheten avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen, og om pasienten har hatt liknende tilfeller tidligere. Vanlig behandlingstid er 3 måneder, men det kan være nødvendig med mer langvarig, eventuelt livslang behandling.
De mest brukte preparatene er de såkalte DOAK. Disse preparatene er minst like effektive som warfarin (som tidligere var det eneste tilbudet), og det er ikke nødvendig å kontrollere blodfortynningen underveis slik man må med warfarin. Nøyaktig medisinbruk er imidlertid viktig. Dersom man glemmer noen doser, øker risikoen for blodproppdannelse betydelig, og dersom man tar for mye, øker risiko for blødninger.
Langtidsbehandling med warfarin (Marevan) er et alternativ. Dette krever nøye oppfølging hos fastlegen. Du må møte til jevnlige kontroller av blodfortynningsgraden (INR-måling), og det er ofte nødvendig å justere dosen for å oppnå riktige blodverdier.
Samtidig bruk av salisylat eller NSAID bør generelt unngås fordi det øker faren for blødninger.
I akuttfasen kan også andre tiltak være aktuelle som blodpropp-oppløsende behandling eller kirurgisk fjerning av blodproppen.
Forebyggende behandling
Fysisk aktivitet er svært viktig fordi blodpropper ofte dannes under eller etter perioder med immobilisering, som for eksempel sengeleie eller gipsbehandling. Dette er også en av de viktigste grunnene til at opererte eller alvorlig syke pasienter anbefales å stå opp av senga så tidlig og så ofte som mulig.
Ellers utgjør antikoagulasjonsbehandling som beskrevet ovenfor, en sentral del av den forebyggende behandlingen.
Prognose
Forløpet avhenger helt av størrelsen på blodproppen. Det kan variere fra helt bagatellmessige, forbigående plager til akutt død ved store lungeembolier. Med god og rask behandlingen er overlevelsen nær 99 prosent.
Tilbakefall kan skje. Pasienter som har blitt behandlet for lungeemboli eller dyp venetrombose, anbefales å unngå bruk av p-piller eller østrogentilskudd senere i livet.
Vil du vite mer?
- Hjertesvikt
- Overvekt
- P-piller
- Marevan
- Blodpropp i lungene, animasjon
- Lungeemboli - for helsepersonell
