Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose

I blodsirkulasjonen skilles det mellom to hovedtyper blodårer, arterier og vener. Arteriene fører oksygenrikt blod fra hjertet og ut i kroppen. Hjernens vener er normalt ansvarlige for å frakte oksygenfattig blod, avfallsprodukter og cerebrospinalvæske bort fra hjernen. 

Blodpropp (trombose) kan oppstå både i arteriene og venene. De aller fleste oppstår på arteriesiden.

Hva er venøs blodpropp i hjernen?

Cerebralt infarkt (CT)

Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose - er en blodpropp (trombose) i samleårene (venene) i hjernen (cerebrum). Tilstanden forkortes CVT og noen bruker også betegnelsen sinusvenetrombose. Det er en spesiell form for hjerneslag. En slik blodpropp i hjernens venesystem kan medføre høyt trykk i hjernen, hjerneinfarkt og hjerneblødning. 

Tilstanden er uvanlig. Antall nye tilfeller med tilstanden er cirka 1–2 per 100.000 per år. Tilstanden forekommer både hos barn og voksne. Blant voksne er gjennomsnittsalderen for de med cerebral venetrombose vesentlig lavere enn den er for andre typer hjerneslag. Medianalderen er rundt 46 år. Kvinner har tradisjonelt sett hatt noe oftere cerebral venetrombose enn menn, blant annet på grunn av hormonelle faktorer som graviditet, fødsel og prevensjon.

Årsak

Årsakene til trombose i venene er svært varierte. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer som bidrar til en slik blodpropp. Det kan skyldes:

• endringer i blodsammensetningen (som følge av visse sykdommer, visse medikamenter, kvinnelige kjønnshormoner og arvelige faktorer)
• hindringer i blodstrømmen
• sykdom i eller skade på blodårens vegg
• enkelte typer infeksjoner i ansikt, hjerne eller nervesystemet
• noen former for kirurgi i hode-hals regionen

Symptomer

Symptomene på CVT kan variere mye fra person til person, og avhenger blant annet av hvor blodproppen sitter, antall blodpropper og hvor stor skade blodproppen(e) eventuelt forårsaker.

Hos noen starter symptomene helt akutt, for noen kommer det gradvis symptomer opptil 2 døgn, mens for andre tar det flere dager.

Hodepine er det hyppigste (60-90 prosent) og vanligvis det første symptomet. Noen ytterst få har kun hodepine som eneste symptom, men vanligvis forutgår hodepine andre symptomer og tegn med dager eller uker. Hodepinen øker gjerne på over noen dager.

Hodepine, kvalme, oppkast og sløret syn skyldes vanligvis økt trykk i hjernen.

Nevrologiske utfall som lammelser, utydelig tale, synsfeltutfall og redusert bevissthet oppstår når deler av hjernen svikter. Dette kan skyldes faktorer som økt intrakranielt trykk, utilstrekkelig oksygentilførsel eller hjerneblødning.

CVT kan også forårsake irritasjon av hjernens overflate, som kan føre til epileptiske anfall. Epileptiske anfall er hyppigst helt i starten av sykdomsforløpet.

Diagnosen

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi den er så sjelden at man ikke tenker på den.

Diagnosen krever bildeundersøkelser av hodet, og både CT- og MR-skanning av hjernen (med spesielle teknikker) brukes for å stille diagnosen.

Behandling

Hovedbehandlingen av cerebral venetrombose er bruk av blodtynnende medisin, antikoagulasjon. Slik behandling gis selv om blodproppen har ført til hjerneblødning. I starten gis behandlingen i sprøyteform (Heparin), senere gis den som tabletter (Marevan eller direktevirkende oral antikoagulasjon - DOAK). Ved CVT uten kjent utløsende årsak, er behandlingsvarigheten vanligvis 6 til 12 måneder. I noen tilfeller er det nødvendig med livslang blodfortynnende behandling.

Blodproppoppløsende behandling (trombolytisk behandling) har dårlig effekt. Det er ikke dokumentert effekt av andre behandlinger, men i enkelte tilfeller kan trombefisking (trombektomi) eller kirurgi være aktuelt som livreddende behandling.

Oppfølging

Så lenge pasienten bruker blodfortynnende medisiner, skal en lege følge opp. Hvis man bruker vitamin K-hemmende medisiner (Marevan) vil koaguleringsverdiene (INR) i blodet sjekkes regelmessig og doseringen av medisinen bestemmes ut ifra dette. Ellers vil hyppigheten og omfanget av legekontroller avhenge av plagene og hvordan oppfølgingen er lagt opp ved det sykehuset man tilhører.

Prognose

Ved tidlig diagnose er prognosen god og full restitusjon eller mindre nevrologiske skader kan forventes hos ca. 80 prosent. Skade på hjernen kan vise seg i form av fysiske utfordringer, forstyrrelser i tenkning og/eller endringer i følelser og atferd. Vanligvis skjer den største fremgangen i disse symptomene og plagene i løpet av det første halvåret etter CVT, men bedring kan også komme på lengre sikt.

Ca. 5 prosent dør i akuttfasen og dødeligheten over noe lengre tid er noe høyere. Koma, kramper eller underliggende sykdom har liten innvirkning på korttidsprognosen og bør ikke begrense behandlingstilbudet. På lang sikt vil ca. 2 til 4 prosent kunne få en ny episode med venetrombose.

Omtrent 10 prosent av pasientene har vedvarende nevrologiske utfall, som språkproblemer og sensoriske og motoriske symptomer ved ettårsoppfølging. Imidlertid opplever omtrent halvparten av pasientene mer kroniske, ukarakteristiske symptomer som vedvarende hodepine, tretthet, depresjon eller diffuse nevropsykologiske problemer.