Ekstrasystoler

Hjertet og kretsløpet

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler) (se illustrasjon). Oksygenfattig blod kommer inn i høyre atrium, passerer ned i høyre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i lungekretsløpet. Her tar blodet opp oksygen fra luften samtidig som det avgir avfallsgassen kulldioksyd som vi puster ut. Blodet fra lungekretsløpet samles og tømmer seg i venstre atrium. Herfra passerer det over til venstre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i kroppens store kretsløp via hovedpulsåren aorta.

Hjertets elektriske system

Hjertet er en kraftig muskel som rytmisk trekker seg sammen. Aktiviteten i hjertet styres av elektriske signaler (impulser). Et ledningssystem i hjertet (se illustrasjon) sørger for at disse impulsene brer seg ut til hele muskelen. Normalt er det et lite område i høyre atrium, SA-knuten (sinoatrialknuten), som styrer de elektriske impulsene. I hvile utløser SA-knuten ca. 60-70 elektriske impulser per minutt som brer seg utover i hjertet. Fra SA-knuten brer impulsen seg først ut i de to atriene. Impulsen fanges så opp av et område som befinner seg på overgangen mellom atriene og ventriklene, AV-knuten (atrioventrikulærknuten). Fra AV-knuten ledes impulsen gjennom ledninger som ligger i skilleveggen (septum) mellom høyre og venstre ventrikkel. Den første delen av denne ledningen kalles den His'ske bunt, den deler seg så i en høyre og en venstre ledningsgren, og fra disse grenene sprer så impulsen seg ut i muskulaturen i henholdsvis høyre ventrikkel og venstre ventrikkel.

Hjerteslag

Et hjerteslag består av to sammentrekninger i hjertemuskelen. Først trekker atriene seg sammen slik at blod i atriene tømmes over i ventriklene. Dernest trekker ventriklene seg sammen. Hjerteklaffene til atriene lukkes da og forhindrer at blod renner tilbake til atriene, samtidig åpnes hjerteklaffene ut fra høyre og venstre ventrikkel slik at blodet kan pumpes ut i henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet. Det er de elektriske impulsene som styrer hjerteslagene. Når impulsen fra SA-knuten brer seg ut i atriene, trekker atriemuskulaturen seg sammen. Når impulsen når ned til og sprer seg utover i ventrikkelveggene, trekker ventrikkelmuskulaturen seg sammen.

Hva er ekstrasystoler?

Ekstrasystoler er betegnelsen på ekstra hjerteslag som kommer mellom  normale hjerteslag. Det oppleves ofte som om hjertet hopper over et hjerteslag. Forklaringen er at et slikt ekstraslag kommer før ventriklene har hatt tid til å bli fylt med blod etter et normalt hjerteslag. Det er derfor lite blod som pumpes ut med dette hjerteslaget. Hjerteslaget føles svakt, hvis du i det hele tatt kjenner det. Ekstraslaget følges av en pause som er litt lenger enn pausen mellom to normale hjerteslag. I løpet av denne tiden fylles ventriklene med mer blod enn vanlig. Det påfølgende hjerteslaget er derfor kraftigere og føles ofte tydeligere enn de foregående slagene. Det er dette kraftigere, men normale hjerteslaget, som man oftest legger merke til og registrerer som "hjertebank".

De fleste av oss kan av og til kjenne et slikt ekstraslag. Det er normalt og er ikke tegn på sykdom. Dersom ekstraslag oppstår ofte eller blir plagsomme, kan det være grunn til å ta en sjekk hos lege.

Hvordan oppstår ekstrasystoler?

En ekstrasystole oppstår ved at et annet område i hjertet enn sinusknuten utløser en elektrisk impuls. Dette området kan befinne seg i atriene - vi får da en såkalt supraventrikulær ekstrasystole (SVES) - eller det kan befinne seg i ventriklene - vi får da en ventrikulær ekstrasystole (VES). Noen ganger kan en slik unormal pacemaker utløse "salver" av ekstrasystoler, dvs. flere, raske ekstraslag etter hverandre.

Hvis legen klarer å fange opp et ekstraslag på et EKG, vil det være lett å skille mellom en supraventrikulær og en ventrikulær ekstrasystole.

Illustrasjoner

• Hjertekammer
• Ledningesystemet i hjertet