Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Supraventrikulær takykardi (SVT)

Hurtig hjerteaktivitet utløst av sykdom eller forandringer i forkamrene  er den vanligste rytmeforstyrrelsen i hjertet.

EKG
Alle kan rammes av rask hjerterytme. Noen merker ingenting eller kun antydning til hjertebank. Andre kan ha uttalte symptomer med brystsmerter og tung pust.

Sist oppdatert:

27. feb. 2024

Hva forårsaker hjertearytmi?

Hjerte - innvendigHjerte - innvendig

Hjertet er inndelt i fire kammer med to kammer på høyre og to kammer på venstre side. På hver side er det et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) som samarbeider om å pumpe blodet ut i kretsløpet. Kamrene på høyre side pumper blodet ut i lungekretsløpet, og kamrene på venstre side pumper blodet ut i det store kretsløpet.

Annonse

Hva er supraventrikulær takykardi (SVT)?

Ved hvert hjerteslag fungerer de to kamrene på samme side som to pumper. Først trekker de mindre forkamrene seg sammen og fyller de avslappede hjertekamrene med blod. Like etter trekker de kraftige hjertekamrene seg sammen og pumper blod ut i kretsløpene samtidig som klaffene til forkamrene lukkes, og forkamrene fylles med blod igjen. Effektiv blodsirkulasjon krever en rytmisk samordning av forkamrene og hjertekamrene for å få best mulig pumpeeffekt. I tillegg kreves det god kontroll over pulsen, dvs. hastigheten på hjerteslagene, som normalt er 60-100 slag per minutt når kroppen er i hvile. Samordningen av disse to mekanismene utføres via hjertets elektriske system. Du kan lese om hjertets elektriske system her.

SVT er den vanligste rytmeforstyrrelsen i hjertet, og den omfatter flere ulike rytmeforstyrrelser. Supraventrikulær betyr den delen av hjertet som utgjøres av forkamrene (atriene). Takykardi betyr at hjertet slår raskt, pulsen er høy. Forbigående anfall med slik hurtig puls kalles paroksysmal (anfallsvis) supraventrikulær takykardi.

atrietakykardi

Det er viktig at hjertekamrene og forkamrene er synkroniserte, det vil si at de slår i samme rytme. Dersom forkamrene pumper svært hurtig, kan det ved noen rytmeforstyrrelser være vanskelig for hjertekamrene å henge med. Da kan den situasjonen oppstå at de to delene av hjertet arbeider uavhengige av hverandre. Om det skjer, vil hjertet pumpe mindre effektivt, og det kan være nødvendig med behandling for å gjenopprette en felles rytme. Atrieflimmer og atrieflutter er eksempler på en slik tilstand.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Supraventrikulær takykardi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Brugada J, Katritsis DK, Arbelo E, et al. 2019 ESC Guidelines for the management of patients with supraventricular tachycardia The Task Force for the management of patients with supraventricular tachycardia of the European Society of Cardiology (ESC): Developed in collaboration with the Association for European Paediatric and Congenital Cardiology (AEPC). Eur Heart J 2019. doi:10.1093/eurheartj/ehz467 DOI
  2. Peng G, Zei PC. Diagnosis and Management of Paroxysmal Supraventricular Tachycardia. JAMA 2024; 331: 601-610. doi:10.1001/jama.2024.0076 DOI
  3. Al-Khatib SM, Pritchett EL: Clinical features of Wolff-Parkinson-White syndrome. Am Heart J 1999; 138: 403-13. PubMed
  4. Orejarena LA, Vidaillet H Jr, DeStefano F, et al: Paroxysmal supraventricular tachycardia in the general population. J Am Coll Cardiol 1998; 31: 150-7. PubMed
  5. Delacrétaz E. Supraventricular tachycardia. N Engl J Med 2006; 354: 1039-51. PubMed
  6. Goel R, Srivathsan K, Mookadam M. Supraventricular and ventricular arrhythmias. Prim Care. 2013 Mar. 40(1):43-71.
  7. Helton MR. Diagnosis and management of common types of supraventricular tachycardia. Am Fam Physician. 2015 Nov 1;92(9):793-802.
  8. Katritsis DG, Boriani G, Cosio FG, et al. European Heart Rhythm Association (EHRA) consensus document on the management of supraventricular arrhythmias, endorsed by Heart Rhythm Society (HRS), Asia-Pacific Heart Rhythm Society (APHRS), and Sociedad Latinoamericana de Estimulacio´n Cardiaca y Electrofisiologia (SOLAECE). Europace 2017; 19: 465-511. pmid:27856540 PubMed
  9. Link MS. Clinical practice. Evaluation and initial treatment of supraventricular tachycardia. N Engl J Med. 2012;367(15):1438–1448.
  10. Obel OA, Camm AJ: Accessory pathway reciprocating tachycardia. Eur Heart J 1998; 19 Suppl E: E13-24, E50-1.
  11. Colucci RA, Silver MJ, Shubrook J. Common types of supraventricular tachycardia: diagnosis and management. Am Fam Physician 2010; 82: 942-52. American Family Physician
  12. Yetkin E, Ozturk S, Cuglan B, Turhan H. Clinical presentation of paroxysmal supraventricular tachycardia: evaluation of usual and unusual symptoms. Cardiovasc Endocrinol Metab. 2020; 9(4): 153-158. PMID: 33225230 PubMed
  13. Katritsis D , Zografos T, Katritsis G, et al. Catheter ablation vs antiarrhythmic drug therapy in patients with symptomatic atrioventricular nodal reentrant tachycardia: a randomized, controlled trial. Europace 2016. PMID: 28431060 PubMed
  14. Ohm O-J, Hoff PI, Aasen LM, et al. Ablasjonsbehandling av takyarytmier hos barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 291-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  15. Appelboam A, Reuben A, Mann C, et al. Postural modification to the standard Valsalva manoeuvre for emergency treatment of supraventricular tachycardias (REVERT): A randomised controlled trial. Lancet 2015. DOI: 10.1016/S0140-6736(15)61485-4 DOI
  16. Honarbakhsh S, Baker V, Kirkby C, et al. Safety and efficacy of paramedic treatment of regular supraventricular tachycardia: a randomised controlled trial . Heart 2016. pmid:PMID: 27613170 PubMed
Annonse
Annonse