Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Supraventrikulær takykardi (SVT): Diagnostikk

Det er nødvendig med utredning for å finne ut hvilken rytmeforstyrrelse det dreier seg om. En rekke undersøkelser er aktuelle.

EKG

Dette er en smertefri og rask undersøkelse som kartlegger den elektriske aktiviteten i hjertet ditt. Det gjøres ved at elektroder festes til huden på brystkassen, armene og beina. Undersøkelsen viser om du har en pågående rytmeforstyrrelse, og den kan i noen tilfeller også påvise årsaken. Denne undersøkelsen kan gjøres hos allmennlegen, og den kan i mange tilfeller være den eneste undersøkelsen som er nødvendig. 

Annonse

24-timers EKG

I mange tilfeller er den unormale hjerterytmen noe som kommer og går, og i slike tilfeller kan det være vanskelig å få tatt et EKG under anfall. Det kan være nyttig å få registrert anfallet med EKG, og for å øke sjansen for å "fange opp" anfallet, kan man sette på deg EKG-utstyr som du går med i flere døgn. Dette kalles Holter-monitorering. Du vil bli bedt om å føre "dagbok" mens apparatet er koplet på, slik at man kan se om det er samsvar mellom plager og eventuelle EKG-endringer, og om det er særskilte aktiviteter som utløser episodene.

Belastnings-EKG

Denne undersøkelsen utføres ved at man først tar et EKG i hvile, deretter tas EKG mens hjertet belastes ved at du går på en tredemølle eller sykler på en ergometersykkel. Dette brukes dersom det er mistanke om at anfallene utløses av fysisk belastning, eller skyldes trange kransårer rundt hjertet.  

Ekkokardiografi

Dette er en ultralydundersøkelse av hjertet hvor legen kan bedømme hvor godt hjertet ditt pumper, om det er områder i hjertemuskelen som ikke fungerer normalt og om klaffene i hjertet virker som de skal. I noen tilfeller kan denne undersøkelsen være nødvendig å gjøre via spiserøret (transøsofageal ekkokardiografi) for å få et mer fullstendig bilde.

Hjertekateterisering og koronar angiografi

Slike undersøkelser er nødvendige dersom du opplever symptomer som brystsmerter, åndenød, bevissthetstap og man mistenker sykdom i kransårene (angina pektoris eller hjerteinfarkt). Dette er undersøkelser som gjøres i lokalbedøvelse med innstikk via en blodåre på underarmen, eventuelt i lysken. Undersøkelsen gir mulighet til å vurdere kransårene rundt hjertet og blodstrømmen gjennom hjertet.

Elektrofysiologiske tester

Hvis man finner tegn til feil i hjertets elektriske ledningssystem, kan det være påkrevd å gjøre grundigere undersøkelser av ledningssystemet. Dette er undersøkelser som gjøres ved at små sensorer plasseres i hjertekamrene dine via et kateter (les mer om dette under hjertekateterisering), og disse sensorene registrerer den elektriske aktiviteten. Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse. Ofte foretas radiofrekvensablasjon samtidig (les mer om det senere).

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Supraventrikulær takykardi . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Brugada J, Katritsis DK, Arbelo E, et al. 2019 ESC Guidelines for the management of patients with supraventricular tachycardia The Task Force for the management of patients with supraventricular tachycardia of the European Society of Cardiology (ESC): Developed in collaboration with the Association for European Paediatric and Congenital Cardiology (AEPC). Eur Heart J 2019. doi:10.1093/eurheartj/ehz467 DOI
  2. Peng G, Zei PC. Diagnosis and Management of Paroxysmal Supraventricular Tachycardia. JAMA 2024; 331: 601-610. doi:10.1001/jama.2024.0076 DOI
  3. Al-Khatib SM, Pritchett EL: Clinical features of Wolff-Parkinson-White syndrome. Am Heart J 1999; 138: 403-13. PubMed
  4. Orejarena LA, Vidaillet H Jr, DeStefano F, et al: Paroxysmal supraventricular tachycardia in the general population. J Am Coll Cardiol 1998; 31: 150-7. PubMed
  5. Delacrétaz E. Supraventricular tachycardia. N Engl J Med 2006; 354: 1039-51. PubMed
  6. Goel R, Srivathsan K, Mookadam M. Supraventricular and ventricular arrhythmias. Prim Care. 2013 Mar. 40(1):43-71.
  7. Helton MR. Diagnosis and management of common types of supraventricular tachycardia. Am Fam Physician. 2015 Nov 1;92(9):793-802.
  8. Katritsis DG, Boriani G, Cosio FG, et al. European Heart Rhythm Association (EHRA) consensus document on the management of supraventricular arrhythmias, endorsed by Heart Rhythm Society (HRS), Asia-Pacific Heart Rhythm Society (APHRS), and Sociedad Latinoamericana de Estimulacio´n Cardiaca y Electrofisiologia (SOLAECE). Europace 2017; 19: 465-511. pmid:27856540 PubMed
  9. Link MS. Clinical practice. Evaluation and initial treatment of supraventricular tachycardia. N Engl J Med. 2012;367(15):1438–1448.
  10. Obel OA, Camm AJ: Accessory pathway reciprocating tachycardia. Eur Heart J 1998; 19 Suppl E: E13-24, E50-1.
  11. Colucci RA, Silver MJ, Shubrook J. Common types of supraventricular tachycardia: diagnosis and management. Am Fam Physician 2010; 82: 942-52. American Family Physician
  12. Yetkin E, Ozturk S, Cuglan B, Turhan H. Clinical presentation of paroxysmal supraventricular tachycardia: evaluation of usual and unusual symptoms. Cardiovasc Endocrinol Metab. 2020; 9(4): 153-158. PMID: 33225230 PubMed
  13. Katritsis D , Zografos T, Katritsis G, et al. Catheter ablation vs antiarrhythmic drug therapy in patients with symptomatic atrioventricular nodal reentrant tachycardia: a randomized, controlled trial. Europace 2016. PMID: 28431060 PubMed
  14. Ohm O-J, Hoff PI, Aasen LM, et al. Ablasjonsbehandling av takyarytmier hos barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 291-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  15. Appelboam A, Reuben A, Mann C, et al. Postural modification to the standard Valsalva manoeuvre for emergency treatment of supraventricular tachycardias (REVERT): A randomised controlled trial. Lancet 2015. DOI: 10.1016/S0140-6736(15)61485-4 DOI
  16. Honarbakhsh S, Baker V, Kirkby C, et al. Safety and efficacy of paramedic treatment of regular supraventricular tachycardia: a randomised controlled trial . Heart 2016. pmid:PMID: 27613170 PubMed
Annonse
Annonse