Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Sinusknute dysfunksjon: Diagnostikk

Innhold i artikkelen

Noen mennesker med sinusknute dysfunksjon er uten plager, eller de har bare milde tegn på sykdom. Andre har symptomer som kommer og går, og noen plages hele tiden. Eksempler på mulige symptomer:

Annonse
  • Gjentatte opplevelser av at du føler du holder på å besvime, eller at du faktisk besvimer uten annen kjent grunn
  • Følelse av at hjertet slår uregelmessig, eller at det slår for raskt eller for langsomt. Ved å telle pulsen kan du registrere at pulsen i hvile er langsommere (ev. raskere) enn den pleier å være
  • Svimmelhet
  • Brystsmerter eller kortpusthet

Legen kan påvise sinusknute dysfunksjon gjennom tester. Den viktigste er EKG, et elektrokardiogram. EKG'et viser hjertets elektriske aktivitet og kan påvise de rytmeforstyrrelsene som er typiske for sinusknute dysfunksjon. Ofte er det imidlertid slik at rytmeforstyrrelsene kun kommer av og til. Da er man heldig hvis det fanges opp på et hvile-EKG. I et forsøk på å påvise disse rytmeforstyrrelsene vil det være aktuelt å feste på deg utstyr som registrerer hjerterytmen din over 24 timer (såkalt Holter monitorering) eller lengre. Du vil også bli bedt om å skrive opp tidspunkt for når du eventuelt får anfall med uvelhet eller urolig hjerte mens Holter monitoreringen pågår. I ettertid vil legene da kunne se om anfallene dine sammenfaller med eventuelle rytmeforstyrrelser på EKG-opptaket.

Andre medisinske tilstander kan også forårsake sinusknute dysfunksjon, så det er derfor viktig å foreta en grundig undersøkelse av deg for å påvise eventuelle slike underliggende årsaker.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Sinusknute dysfunksjon . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Kusumoto FM, Schoenfeld MH, Barrett C, et al. 2018 ACC/AHA/HRS guideline on the evaluation and management of patients with bradycardia and cardiac conduction delay: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Clinical Practice Guidelines and the Heart Rhythm Society. J Am Coll Cardiol. 2019;74(7):e51–e156
  2. Epstein AE, DiMarco JP, Ellenbogen KA, et al. ACC/AHA/HRS 2008 Guidelines for device-based therapy of cardiac rhythm abnormalities. J Am Coll Cardiol 2008; 51: 1-62. PubMed
  3. Hawks MK, Paul MLB, Malu OO. Sinus Node Dysfunction. Am Fam Physician. 2021;104(2):179-185. PubMed
  4. Semelka M, Gera J, Usman S. Sick sinus syndrome: a review. Am Fam Physician. 2013;87(10):691–696. Accessed September 28, 2020.
  5. Go AS, Mozaffarian D, Roger VL, et al.; American Heart Association Statistics Committee and Stroke Statistics Subcommittee. Executive summary: heart disease and stroke statistics—2013 update: a report from the American Heart Association. Circulation. 2013;127(1):143–152. PMID: 23283859 PubMed
  6. Homoud MK. Sick sinus syndrome: Epidemiology, etiology, and natural history. UpToDate, last updated Aug 20, 2020. UpToDate
  7. Dobrzynski H, Boyett MR, Anderson RH. New insights into pacemaker activity: promoting understanding of sick sinus syndrome. Circulation 2007; 115:1921. Circulation
  8. Alonso A, Jensen PN, Lopez FL, et al. Association of sick sinus syndrome with incident cardiovascular disease and mortality: the Atherosclerosis Risk in Communities study and Cardiovascular Health Study. PLoS One 2014; 9:e109662. PubMed
  9. Christiansen CS, Gjesdal K. Implanterbar rytmeovervåker ved utredning av synkope. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1657-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  10. De Ponti R, Marazzato J, Bagliani G, et al. Sick sinus syndrome. Card Electrophysiol Clin. 2018;10(2):183–195. PMID: 29784479 PubMed
  11. Healey JS, Toff WD, Lamas GA, et al. Cardiovascular outcomes with atrial-based pacing compared with ventricular pacing: meta-analysis of randomized trials, using individual patient data. Circulation 2006; 114:11. Circulation
  12. Epstein AE, DiMarco JP, Ellenbogen KA, et al. ACC/AHA/HRS 2008 Guidelines for Device-Based Therapy of Cardiac Rhythm Abnormalities: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines (Writing Committee to Revise the ACC/AHA/NASPE 2002 Guideline Update for Implantation of Cardiac Pacemakers and Antiarrhythmia Devices): developed in collaboration with the American Association for Thoracic Surgery and Society of Thoracic Surgeons. Circulation 2008; 117:e350. Circulation
  13. Andersen HR, Nielsen JC, Thomsen PE, Thuesen L, Mortensen PT, Vesterlund T, et al. Long-term follow-up of patients from a randomised trial of atrial versus ventricular pacing for sick-sinus syndrome. Lancet 1997;350:1210-6. PubMed
  14. Gregoratos G, Cheitlin MD, Conill A, Epstein AE, Fellows C, Ferguson TB Jr, et al. ACC/AHA guidelines for implantation of cardiac pacemakers and antiarrhythmia devices: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines (Committee on Pacemaker Implantation). J Am Coll Cardiol 1998; 31:1175-209. PubMed
  15. Kiviniemi MS, Pirnes MA, Eranen HJ, Kettunen RV, Hartikainen JE. Complications related to permanent pacemaker therapy. Pacing Clin Electrophysiol 1999;22:711-20. PubMed
Annonse
Annonse