Sinusknute dysfunksjon, syk-sinus-syndrom

Hva er sinusknuten?

Ledningesystemet i hjertet

Hjertet består av fire kammer, to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). I høyre forkammer befinner sinusknuten seg. Sinusknuten er hjertets "pacemaker". Den utløser elektriske impulser (ca. 60-70 ganger per minutt når vi er i hvile) som brer seg utover i hjertet gjennom et elektrisk ledningsnett. En slik elektrisk impuls får hjertet til å trekke seg sammen og pumpe blod ut i blodomløpet. Sinusknuten sørger for at hjerterytmen er stabil. Ved behov kan den øke hjertefrekvensen, og dermed pulsen, som f.eks. ved fysiske anstrengelser.

Hva er sinusknute dysfunksjon?

Sinusknute dysfunksjon, tidligere kalt syk-sinus-syndrom, er egentlig navnet på flere tilstander der sinusknuten ikke fungerer som den skal. Det fører til at hjertefrekvensen din kan bli for langsom eller for hurtig.

I Norge er sinusknutedysfunksjon den største årsaken til innlagte pacemakere. Tilstanden er vanligst blant eldre, men den kan forekomme i alle aldre. Gjennomsnittsalder er 73-76 år. Kvinner får tilstanden omtrent like ofte som menn.

Diagnostikk

Noen mennesker med sinusknute dysfunksjon er uten plager, eller de har bare milde tegn på sykdom. Andre har symptomer som kommer og går, og noen plages hele tiden. Eksempler på mulige symptomer:

• Gjentatte opplevelser av at du føler du holder på å besvime, eller at du faktisk besvimer uten annen kjent grunn
• Følelse av at hjertet slår uregelmessig, eller at det slår for raskt eller for langsomt. Ved å telle pulsen kan du registrere at pulsen i hvile er langsommere (ev. raskere) enn den pleier å være
• Svimmelhet
• Brystsmerter eller kortpusthet

Legen kan påvise sinusknute dysfunksjon gjennom tester. Den viktigste er EKG, et elektrokardiogram. EKG'et viser hjertets elektriske aktivitet og kan påvise de rytmeforstyrrelsene som er typiske for sinusknute dysfunksjon. Ofte er det imidlertid slik at rytmeforstyrrelsene kun kommer av og til. Da er man heldig hvis det fanges opp på et hvile-EKG. I et forsøk på å påvise disse rytmeforstyrrelsene vil det være aktuelt å feste på deg utstyr som registrerer hjerterytmen din over 24 timer (såkalt Holter monitorering) eller lengre. Du vil også bli bedt om å skrive opp tidspunkt for når du eventuelt får anfall med uvelhet eller urolig hjerte mens Holter monitoreringen pågår. I ettertid vil legene da kunne se om anfallene dine sammenfaller med eventuelle rytmeforstyrrelser på EKG-opptaket.

Andre medisinske tilstander kan også forårsake sinusknute dysfunksjon, så det er derfor viktig å foreta en grundig undersøkelse av deg for å påvise eventuelle slike underliggende årsaker.

Behandling

De fleste som får symptomer eller plager på grunn av sinusknute dysfunksjon, trenger å få satt inn en kunstig pacemaker. En pacemaker består av en elektrode som plasseres innvendig i hjertet, og som står i forbindelse med et batteri på utsiden av kroppen. Batteriet opereres inn under huden på brystet ditt. Pacemakeren erstatter den syke sinusknuten, og gir hjertet signaler som stimulerer hjertet til å pumpe regelmessig. Det kan også være aktuelt å gi deg medisin i tillegg til pacemakeren dersom hjertet ditt slår for hurtig. 

Ved sinusknute dysfunksjon er det økt risiko for å få flimmer av forkammeret (atrieflimmer). Hos pasienter hvor det registreres anfall av flimmer, er det aktuelt å bruke blodfortynnende medisin for å forebygge hjerneslag.