Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjerte - ledningssystemet

Hjertets ledningssystem

Atrieflimmer og -flutter

Supraventrikulær takykardi (SVT)

Ventrikkeltakykardi

Angina pectoris

Hjerteinfarkt, oversikt

Vil du vite mer

Takykardier (hurtig puls)

Hjertearytmier

Hjerte/kar

NHI.no

Hjerteslagene styres av elektriske signaler som normalt oppstår i høyre forkammer (atrium), passerer via elektriske ledninger i hjertemuskulaturen til AV-knuten, som befinner seg mellom atriene og hjertekamrene (ventriklene), og derfra passerer impulsene videre ned i ventriklene. Hjerterytmeproblemer, arytmier, opptrer når de elektriske impulsene i hjertet ikke dannes eller sendes ut på riktig måte. Det kan medføre at hjertet ditt slår for fort, for langsomt eller slår uregelmessig - noe som gir rask, langsom eller uregelmessig puls.

Hjertearytmier kan forekomme ved feilfunksjon i enhver del av hjertets elektriske system. Det er vanlig å inndele arytmier ut fra hvor i hjertet de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.

Takykardi betyr hurtig puls - det vil si mer enn 100 slag per minutt

 betyr langsom puls - en hvilepuls under 50-60 slag per minutt

Ikke alle takykardier eller bradykardier betyr sykdom. I forbindelse med fysisk belastning er det normalt at det oppstår takykardi for å sikre at vevene dine får nok oksygenrikt blod. Og motsatt har ofte idrettsutøvere en hvilepuls under 50-60 slag per minutt fordi hjertene deres arbeider så effektivt (pumper mye blod på en gang).

Hva er arytmi?

Inndeling av takykardier

Hurtige og uregelmessige sammentrekninger av atriene er den vanligste arytmien og kalles 

. Atrieflimmer er sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos 6-8 prosent i 70-årsalderen, og hos 10 prosent av 80-åringer. Slitasje på hjertet gjør at tilstanden oppstår med økt hyppighet med økende alder.

I forbindelse med atrieflimmer er den elektriske aktiviteten i atriene ikke samordnet. Atriene slår så raskt, 300-600 slag per minutt, at de tilsynelatende skjelver (flimrer). AV-knuten mellom atriene og ventriklene fungerer som en bremse og en døråpner, og den slipper bare en brøkdel av impulsene gjennom. Dette medfører at pulsen ved atriefliemmer kan være fra 60-80 slag per minutt helt opp til 150 slag per minutt eller mer. I tillegg ankommer atrieimpulsene til ventriklene med uregelmessige mellomrom, noe som gir uregelmessig puls.

Atrieflimmer kan komme som anfall og vare fra få minutter til timer eller dager eller mer, før det slår over til regelmessig hjerterytme (sinusrytme). Atrieflimmer kan også være kronisk og være et kontinuerlig problem.

Atrieflimmer er sjelden en livstruende arytmi, men over tid kan det øke risiko for andre alvorlige tilstander, som hjerneslag eller hjertesvikt.

Atrieflimmer

Atrieflutter er mindre vanlig enn atrieflimmer, men disse arytmiene er ganske like. Hovedforskjellen er at atrieflutter er en mer regelmessig arytmi, med cirka 250-350 atrieslag per minutt, og medfører også ofte en regelmessig puls. 

Atrieflutter

 (SVT) en en fellesbetegnelse på mange former for arytmi som oppstår i forkammerne (supra betyr over). SVT arter seg vanligvis som anfall med hurtige hjerteslag som begynner og slutter plutselig, og som kan vare fra sekunder til dager. De starter ofte når elektriske impulser fra umodne hjerteslag finner en snarvei til AV-knuten og kommer den normale sinus-impulsen i forkjøpet. SVT kan forårsake en puls på 140-200 slag per minutt. Selv om tilstanden vanligvis ikke er livstruende i et ellers normalt hjerte, kan symptomene fra det "løpske" hjertet oppleves ganske sterkt.

Supraventrikulær takykardi

 er en spesiell form for SVT. Denne arytmien kan unntaksvis forekomme i familier. Den skyldes en medfødt, ekstra ledningsvei mellom atriene og ventriklene. Denne ledningsveien gjør at elektriske impulser kan passere mellom atriene og ventriklene uten å passere gjennom AV-knuten, noe som gir kortere ledningsvei og disponerer for anfall med unormalt rask hjerteaktivitet.

Wolff-Parkinson-White syndrome (WPW)

Dette er raske, regelmessige hjerteslag forårsaket av unormale elektriske impulser som oppstår i ventriklene. Det kan få ventriklene til å slå mer enn 200 slag per minutt. De fleste tilfeller av ventrikkeltakykardi forekommer hos personer som har kjent hjertesykdom som for eksempel 

. Noen ganger er anfall med ventrikkeltakykardi svært kortvarige, fra få sekunder opptil 30 sekunder. Imidlertid kan anfall med ventrikkeltakykardi være et varsel om alvorligere ventrikkelarytmi.

Et langvarig anfall med ventrikkeltakykardi er en akuttmedisinsk nødsituasjon. Det kan gi hjertebank, svimmelhet, besvimelse og i verste fall død. Uten rask behandling kan en ventrikkeltakykardi gå over i en ventrikkelflimmer (se nedenfor).

En sjelden gang forekommer ventrikkeltakykardi i et ellers friskt hjerte. Slike tilfeller er langt mindre alvorlige, men tilstanden må legeundersøkes.

Vi antar at omkring 90 prosent av tilfeller med plutselig hjertedød, skyldes denne arytmien. Ved ventrikkelflimmer oppstår hurtige, kaotiske elektriske impulser som får ventriklene til å skjelve (flimre) uten å trekke seg sammen. Uten effektive hjerteslag faller blodtrykket, og blodtilførselen til livsviktige organer som hjernen, stanser. De fleste taper bevisstheten i løpet av sekunder og trenger øyeblikkelig medisinsk hjelp i form av hjerte- og lungeredning (HLR). Sjansen for å overleve øker dersom hjerte- og lungeredningen kan fortsette til hjertet ditt er gitt et elektrisk støt med en hjertestarter, noe som kan få i gang normal hjerterytme. Uten hjerte-  og lungeredning og defibrillator, inntrer døden i løpet av noen minutter. Ventrikkelflimmer er ofte utløst av et hjerteinfarkt. Men det hender at ventrikkelflimmer er det første tegnet på et hjerteproblem.

Ventrikkelflimmer

 syndromet er enten ervervet eller en arvelig tilstand. Blant eldre mennesker kan denne sjeldne arytmien utløses av ett eller en kombinasjon av ulike medikamenter, mange er i vanlig bruk. Disse medikamentene påvirker hjertets elektriske funksjon. Lang QT-syndrom er ofte en arvelig tilstand der en feil i de mikroskopiske kanalene på overflaten av hjertecellene, får dem til å fungere uhensiktsmessig. QT-tiden avleses på et elektrokardiogram (

). Lang QT-tid gir i seg selv ingen symptomer, men tilstanden disponerer for farlige forstyrrelser av hjerterytmen, og det kan være økt risiko for plutselig død.

Langt QT-syndrom

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36017572[uid]

Zeppenfeld K, Tfelt-Hansen J, de Riva M, et al. 2022 ESC Guidelines for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death: Developed by the task force for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death of the European Society of Cardiology (ESC) Endorsed by the Association for European Paediatric and Congenital Cardiology (AEPC) . Eur Heart J 2022; 43: 3997-4126. pmid:36017572 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1161/CIR.0000000000000549

Al-Khatib SM, Stevenson WG, Ackerman AJ, et al. 2017 AHA/ACC/HRS Guideline for Management of Patients With Ventricular Arrhythmias and the Prevention of Sudden Cardiac Death. Circulation 2017; 138: 272-391. doi:10.1161/CIR.0000000000000549 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/nonsustained-ventricular-tachycardia-clinical-manifestations-evaluation-and-management?source=search_result&amp;search=ventricular%20tachycardia&amp;selectedTitle=1~150

Zimetbaum PJ, Wylie JV. Nonsustained ventricular tachycardia: Clinical manifestations, evaluation, and management. UpToDate, last updated Jun 15, 2016. 

Frolikis JP, Pothier CE, Blackstone EH, Lauer MS. Frequent ventricular ectopy after exercise as a predictor of death. N Engl J Med 2003; 348: 781-90. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/sustained-monomorphic-ventricular-tachycardia-in-patients-with-a-prior-myocardial-infarction-treatment-and-prognosis?source=search_result&amp;search=ventricular%20tachycardia&amp;selectedTitle=2~150

Ganz LI, Buxton A. Sustained monomorphic ventricular tachycardia in patients with a prior myocardial infarction: Treatment and prognosis. UpToDate, last updated Jan 23, 2017. 

Kusumoto F. Non-sustained ventricular tachycardias. BMJ BestPractice, last updated April 12, 2013 . 

Leaf A, Albert CM, Josephson M, et al. Prevention of fatal arrhythmias in high-risk subjects by fish oil n-3 fatty acid intake. Circulation. 2005; 112: 2762-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=34021040[uid]

Ågesen FN, Lynge TH, Blanche P, Banner J, Prescott E, Jabbari R, et al. Temporal trends and sex differences in sudden cardiac death in the Copenhagen City Heart Study. Heart 2021;107:1303–1309. PMID: 34021040 

Takykardier (hurtig puls): Supraventrikulær takykardi

Vil du vite mer