Hypertensjon, komplikasjoner: Organskader

Høyt blodtrykk utvikles gradvis. Man kan som regel gå i mange år før det oppstår problemer, men dersom tilstanden ikke blir oppdaget og behandlet, vil det etterhvert kunne oppstå varige skader (komplikasjoner) i blodkarsystemet. Det er særlig i de små pulsårene, arteriolene, at det høye blodtrykket fører til tidlig åreforkalkning, aterosklerose. Dette fører i sin tur til skader på organer og større arterier. Slike skader kan opptre i ulike organer, men hyppigst rammet er hjerte, nyrer, lunger og hjerne.
Hjertesvikt
Hjertet må overvinne det høye trykket inne i blodårene ved hvert eneste slag. Dette medfører et stort og unødvendig ekstraarbeid som over tid kan gi skade og slite ut hjertemuskelen. For å klare belastningen må hjertemuskelen vokse. Når hjertet har vokst utover et akseptabelt nivå, blir funksjonen etterhvert dårligere. Til slutt kan det oppstå hjertesvikt, en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut i kroppen. Blodet hoper seg opp i lungene, og resultatet blir vann i lungene. Symptomene på hjertesvikt er tungpusthet, nedsatt fysisk yteevne, tretthet og slapphet, hjertebank og dårlig matlyst.
Aterosklerose

Vedvarende høyt trykk i blodkarene gir i seg selv skade på blodårenes vegger. I tillegg er høyt blodtrykk en viktig årsak til kalkavleiringer (aterosklerose) i blodkarene. Aterosklerose gir innsnevringer i blodkarene og redusert blodgjennomstrømning. Resultatet blir at kroppens vev og organer ikke får nok oksygen. Dette kan blant annet gi angina pectoris ("hjertekrampe"), hjerteinfarkt og sirkulasjonsforstyrrelser i bena (se figur). Innsnevringer av blodkar kan også gi problemer andre steder i kroppen, blant annet i form av dårlig utholdenhet, impotens og demens.
Angina pectoris

Ved angina kjennes en klemmende, snørende følelse i brystet som ofte stråler ut i venstre arm. Angina oppstår ved anstrengelse og gir seg i løpet av sekunder til få minutter med hvile. Årsaken er trange kransårer på grunn av aterosklerose.
Hjerteinfarkt

Ved hjerteinfarkt får muskelcellene i hjertet så lite oksygen at de dør. Hjerteinfarkt gir vanligvis akutte, kraftige, snørende eller klemmende brystsmerter, ofte med utstråling til en arm eller kjeven. Smertene er langvarige og lindres vanligvis ikke av hvile eller inntak av nitroglycerin. I tillegg er det ofte kvalme, oppkast, tungpusthet, angst og uro. Årsaken er den samme som for angina.
Hjerneslag

Hypertensjon øker også risikoen for å få hjerneslag. Hjerneslag forårsakes av at blodkar i hjernen enten går tett (85 prosent) eller begynner å blø (15 prosent). Symptomene varierer ut fra hvor i hjernen dette skjer, og hvor stort område som rammes. Enkelte får kortvarig døsighet, noen mister kraften i en arm og samme sides bein, mens andre kan miste taleevnen. Store hjerneslag kan gi bevisstløshet og koma, og være livstruende.
Nyresykdommer

Hypertensjon og aterosklerose kan også gi skader på nyrene. Slike nyreskader kan noen ganger gi nyresvikt, en alvorlig tilstand som krever intensiv behandling eller transplantasjon. Nyresvikt kan gi en rekke symptomer, blant annet slapphet, lav blodprosent, hudkløe, vekttap, kvalme og oppkast.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høyt blodtrykk . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet, 2017. www.helsedirektoratet.no
- Viera AJ, Neutze DM. Diagnosis of secondary hypertension: an age-based approach. Am Fam Physician 2010; 82: 1471-8. American Family Physician
- Folkehelseinstituttet. Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer. Høyt blodtrykk (indikator 11). Sist oppdatert febr. 2021. Siden lest 16.03.2022 www.fhi.no
- NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19,1 million participants, The Lancet 2016: doi: 10.1016/S0140-6736(16)31919-5 DOI
- Wills AK, Lawlor DA, Matthews FE, et al. Life course trajectories of systolic blood pressure using longitudinal data from eight UK cohorts. PlosMed 2011; 8: e1000440. PubMed
- Powers B, Olsen MK, Smith VA, et al. Measuring blood pressure for decision making and quality reporting: where and how many measures. Ann Intern Med 2011; 154: 781-8. Annals of Internal Medicine
- Bibbins-Domingo K, Chertow GM, Coxson PG, et al. Projected effect of dietary salt reductions on future cardiovascular disease. N Engl J Med 2010; : NEJMoa0907355.
- He FJ, Li J, MacGregor GA. Effect of longer term moderat salt reduction on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013; 4: CD004937. doi:10.1002/14651858.CD004937.pub2 DOI
- Klatsky AL, Gunderson E. Alcohol and hypertension: a review. J Am Soc Hypertens 2008; 2: 307-17. PubMed
- Xin X, He J, Frontini MG, Ogden LG, Motsamai OI, Whelton PK. Effects of alcohol reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension 2001; 38: 1112-7. PubMed
- Jones DW, Appel LJ, Sheps SG, Roccella EJ, Lenfant C. Measuring blood pressure accurately. New and persistent challenges. JAMA 2003; 289: 1027-30. PubMed
- Ohkubo T, Kikuya M, Metoki H, et al. Prognosis of "masked" hypertension and "white-coat" hypertension detected by 24-h ambulatory blood pressure monitoring 10-year follow-up from the Ohasama study. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 508-15. PubMed
- Williams B, Mancia G, Spiering W, et al. 2018 ESC/ESH Guidelines for the management of arterial hypertension. Eur Heart J 2018; 39: 3021-104. pmid:30165516 PubMed
- Boffa RJ, Constanti M, Floyd CN, et al. Hypertension in adults: summary of updated NICE guidance. BMJ 2019; 367: l5310. pmid:31636059 PubMed
- Gerdts E, Omvik P, Mo R, Kjeldsen SE . Hypertensjon og hjertesykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 802-5. PubMed
- Yokoyama Y, Nishimura K, Barnard ND, et al. Vegetarian Diets and Blood Pressure: A Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2014 Feb 24.