Infeksiøs endokarditt

Hva er infeksiøs endokarditt?

Hjerte - innvendig

Infeksiøs endokarditt er en bakteriebetennelse (infeksjon) i endokard, den glatte hinnen som kler innsiden av hjertet og overflaten av hjerteklaffene. 

Sykdommen finnes både i en akutt, hurtig fremskridende form og i en subakutt form hvor symptomene utvikles gradvis og over noe lengre tid. 

Ofte er det uspesifikke symptomer som vedvarende feber, frysninger, nattesvette, slapphet og utilpasshet, tap av matlyst, vekttap, kvalme og oppkast. Som følge av infeksjonen kan det løsne små blodpropper fra hjerteklaffene og forårsake sykdomstegn for eksempel i huden, i hjernen, eller i lungene. 

I den vestlige verden er forekomsten av infeksiøs endokarditt ca. 10 tilfeller per 100.000 innbyggere per år, altså en sjelden tilstand.

Forekomsten er ti ganger så høy hos narkomane (sprøytemisbrukere) som i den øvrige befolkning. Hos pasienter med hjerteklaffproteser er forekomsten enda høyere. Gjennomsnittsalderen for utvikling av endokarditt er ca. 50 år.

Årsak

Infeksiøs endokarditt skyldes nesten utelukkende ulike bakterier, oftest stafylokokker, streptokokker eller enterokokker, som alle finnes normalt i munnhulen. Sykdommen kan også forårsakes av andre bakterier og sopp (candida).

Blodet er normalt helt bakteriefritt (sterilt). Men ved sykdommer eller operasjoner i munnhulen kan bakterier komme over i blodbanen. Dersom innsiden av hjertet (endokard) er skadet, kan bakteriene festes til hjertet, formere seg og forårsake en infeksjon. En slik infeksjon kan vokse til en klump av bakterier og immunceller. Slike klumper kan gå i oppløsning og føre til blodpropper i lunger, hjerne, hud - og ev. i andre organer. 

Klaffene i hjertet kan også ødelegges av betennelsen. Dette kan føre til lekkasje i hjerteklaffene, og i verste fall til hjertesvikt som kan utvikles til en akutt livstruende tilstand. 

Personer med spesiell risiko for endokarditt er pasienter med kunstige hjerteklaffer (proteser), med hjertefeil forårsaket av visse revmatiske sykdommer, medfødte hjertefeil, andre feil med hjerteklaffene, tidligere infeksiøs endokarditt, eller nedsatt infeksjonsforsvar. Innlagte katetre eller elektroder i blodårene og sprøytemisbruk er også faktorer som disponerer for sykdommen. 

Diagnostikk

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Kjennskap til at pasienten er i en risikogruppe kombinert med symptomer som vedvarende feber, nedsatt matlyst, vekttap, sykdomsfølelse, frysninger, kvalme, oppkast og nattesvette - kan gi mistanke om sykdommen. Noen ganger kan det påvises nyoppstått bilyd over hjertet eller at en tidligere bilyd har endret seg.

Blodprøver, ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) og ev. CT- eller MR-undersøkelser kan bekrefte diagnosen. Påvisning av bakterier i blodet bekrefter diagnosen. 

Behandling

Behandlingen foregår på sykehus. Hensikten med behandlingen er å utrydde de bakteriene som forårsaker sykdommen og redusere faren for å få sykdommen senere. Det gis ulike typer antibiotika, som er medikamenter som dreper bakterier. Medikamentene gis direkte i blodet (intravenøst), og behandlingstiden er oftest fire til seks uker.  I noen tilfeller kan man etter 2 uker med intravenøs behandling, fullføre behandlingen med antibiotika i tablettform. Dette forkorter sykehusoppholdet med flere uker, og er på den måten godt for pasienten og ressurs-sparende for sykehuset.  

I en stor andel av tilfellene kan det bli aktuelt å utføre en operasjon i akutt fase, eller etter at antibiotikabehandlingen er avsluttet, der man erstatter de angrepne hjerteklaffene med kunstige klaffer (klaffeproteser).

Prognose

Uten behandling er infeksiøs endokarditt vanligvis en dødelig tilstand. Med behandling overlever 85-90% av pasientene det første året.

Det anbefales regelmessige kontroller hos lege i noen måneder etter behandling av den akutte infeksjonen.

Forebyggende tiltak

Mennesker som tilhører en risikogruppe for å få endokarditt (på grunn av medfødte hjertefeil, ervervede klaffefeil, klaffeproteser eller tidligere gjennomgått endokarditt) bør være oppmerksom på feber uten kjent årsak som varer lenger enn 5 - 7 dager. Dette bør føre til at man kontakter sin lege. 

For risikogruppene er det spesielt viktig med god munnhygiene og tannhelse. Regelmessig kontroll hos tannlegen anbefales. Piercing og tatoveringer frarådes. Sår og skader bør desinfiseres og behandles nøye for å unngå bakterievekst.

Dersom det skal gjennomføres inngrep eller behandlinger som kan medføre blødning i munnen, blir det hos de med størst risiko for endokarditt anbefalt å ta forebyggende antibiotika like før inngrepet. De dette gjelder blir informert av hjertespesialisten som har behandlet dem. 

Illustrasjoner

• Hjerte - innvendig
• Innlagt kateter i trang blodåre (stent)