Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Angina pectoris, behandling

Hvor aggressiv og omfattende behandlingen av angina er, avhenger av hvor omfattende og alvorlig tilstanden er.

Angina
Ved et spesielt kraftig angina-anfall, eller dersom medisiner ikke hjelper, kalles situasjonen ustabil angina eller truende infarkt. I slike situasjoner anbefales akutt innleggelse i sykehus.

Sist oppdatert:

12. okt. 2021

Livsstil og egenbehandling

Angina pektoris er brystsmerter utløst av oksygenmangel i deler av hjertemuskulaturen. 

Ved første gangs anfall med angina, eller dersom plagene har en uvanlig karakter - er sterkere, av lengre varighet, kommer i hvile eller ved lav fysisk aktivitet - bør helsepersonell kontaktes for å få tilstanden vurdert. Ring nødtelefon 113 om nødvendig.

Annonse

Angina er en kronisk tilstand, og de fleste vil derfor ha opplevd disse plagene før, og vet hvorfor de kommer. I slike tilfeller vil enkle råd ofte være tilstrekkelig for å få plagene til å gli over:

  • Stans den aktiviteten som eventuelt har utløst plagene, for eksempel løping, snømåking eller annen fysisk belastning.
  • Ligg eller sitt ned
  • Ta nitroglyserin - enten som munnspray eller smeltetablett - det gir som regel rask lindring.
  • Dersom anfallet er urovekkende sterkt, ta èn tablett med acetylsalisylsyre (eks. Albyl-E, Aspirin, Dispril)

Røykeslutt har like gunstig effekt på prognosen på sikt som medikamentell behandling. Passiv røyking har nesten like negativ effekt som om du røyker selv. Et sunt kosthold med lavt sukkerinntak og høyt fiberinnhold bør tilstrebes. Økt inntak av fisk og fiskeoljer er også positivt. Fysisk aktivitet beskytter mot koronarsykdom og øker den fysiske kapasiteten. Det finnes ikke holdepunkter for at antioksidanter eller vitaminer har noen beskyttende virkning.

Medikamentell behandling

Behandlingen består av tre hovedtyper medisiner:

  • De som gir akutt symptomlindring.
  • De som forebygger smerte uten å påvirke selve sykdommen.
  • De som forebygger videre utvikling av sykdommen.

De viktigste symptomlindrende medisinene er nitroglyserin, betablokkere og kalsiumblokkere. Disse bedrer symptomene og arbeidskapasiteten, men de forebygger ikke hjerteinfarkt eller død av kransåresykdom (koronarsykdom). Medisiner som forebygger hjertesykdom, er medisiner som brukes til å behandle høyt blodtrykk, diabetes og høye kolesterolverdier.

Grunnbehandlingen består vanligvis av:

  1. Nitroglycerin som tas både som fast medisin og ved behov for å lindre eller forebygge brystsmerter
  2. Et preparat som forebygger angina-anfall: Eks. betablokker og/eller kalsiumblokker
  3. Acetylsalisylsyre (ASA) - eks. Albyl-E
  4. Et kolesterolsenkende preparat (statin)

Innleggelse i sykehus?

Akutt inngrep på koronararteriene?

Ved et spesielt kraftig angina-anfall, eller dersom medisiner ikke hjelper, kalles situasjonen ustabil angina eller truende infarkt. I slike situasjoner blir de fleste innlagt akutt i sykehus. Ved innleggelse blir man vurdert for avansert utredning og eventuell behandling. Dersom det vurderes å være fare for utvikling av hjerteinfarkt, blir det i de fleste tilfeller utført en undersøkelse med kontrastinnsprøytning i kransårene - koronar angiografi. Dette gjøres ved innstikk i pulsåre på håndleddet eller i lysken. Dersom det påvises trange partier som ligger til rette for såkalt utblokking, blir denne blokkingen gjennomført i samme seanse (perkutan koronar intervensjon - PCI). Dersom det påvises trange partier som ikke ligger til rette for utblokking, kan såkalt by-pass operasjon være aktuelt.

Annonse

Akutt medikamentell behandling

De som ikke bruker acetylsalisylsyre vil straks få dette. Noen har behov for ekstra tilførsel av oksygen. Nitroglyserin vil også være gunstig, det utvider blodkarene og sikrer større tilgang av næring til hjertet.

Såkalt trombolytisk behandling er et alternativ til blokking av hjertets blodårer dersom det foreligger store hjerteinfarkt. Behandlingen innebærer at du får medisiner som løser opp blodproppen som forårsaker infarkt og smerte. Lokalt der du bor, vil ambulansetjenesten og legene ha klare prosedyrer for å skille angina fra infarkt. 

Aktuelle medikamenter

Piller2

Nitroglyserin

Denne medisinen virker gjennom å senke blodtrykket og utvide blodårene, slik at mer blod kan passere inn til hjertemuskelen gjennom kransårene (koronararteriene). Nitroglyserin brukes av de fleste som anfallsbehandling i form av smeltetabletter som legges under tungen, eller nitro-spray (munnspray). Det finnes også nitroglyserin-preparater som virker over lengre tid, og som tas i faste daglige doser, og dermed kan bidra til å forebygge angina.

Betablokkere

Dette er en medisintype som letter hjertets arbeid og på den måten fører til at hjertet får et lavere oksygenbehov. Medisinen senker blodtrykket, reduserer hjertets tempo (lavere puls) og minsker dermed kraften hjertet bruker for å pumpe blod ut i kroppen. Dette er en type medisin som har vist seg svært nyttig i den forebyggende behandlingen av angina pectoris, og som anbefales til alle som tåler medisinen - og det er de fleste. Det finnes mange ulike typer betablokkere. 

Kalsiumblokkere

Denne medisingruppen har stort sett den samme effekten som betablokkere. De kan brukes dersom en blir plaget av ubehagelige bivirkninger av betablokker. Medisinen bidrar til at blodkarene utvider seg noe, samt at den reduserer hjertets behov for oksygen. 

Salisylater

Dette er velkjente medisiner som tidligere var mye i bruk som febernedsettende og smertestillende medisiner. Brukt innenfor hjertemedisinen er dosene som anvendes, lavere. Salisylater bruker fordi de reduserer tendensen til blodproppdannelse og dermed er viktige i forebyggingen av hjertesykdom. Eksempler på slike preparater er Albyl-E® og Acetylsalisylsyre®

Andre blodplatehemmere

De senere årene er det utviklet en rekke alternativer til salisylater. Disse er aktuelle dersom en ikke tåler salisylater. Det mest brukte er klopidogrel. 

Statiner

For mye fettstoffer eller kolesterol i blodet er vist å være en sentral risikofaktor for utvikling av åreforkalkning og tette blodårer. Denne medisinen senker mengden av de ugunstige fettstoffene i blodet, og bidrar på den måten til å bremse utviklingen av åreforkalkning, og forebygger nye hendelser. 

Annonse

Kirurgisk behandling

Ved stabil angina pectoris av moderat grad viser forskning at resultatene er omtrent like gode ved medikamentell behandling, som beskrevet over, og ved kirurgisk behandling. Ved alvorlige symptomer, eller dersom man ikke får kontroll med sykdommen med livsstilsråd og medisiner alene, er kirurgisk behandling aktuelt. Kirurgisk behandling består enten av utblokking og innlegging av stent via kateter som føres inn til hjertet (PCI) - eller det gjennomføres en såkalt by-pass operasjon.

Perkutan koronar intervensjon, angioplastikk (PCI)

Dette er det vanligste inngrepet, og det minst omfattende. Inngrepet gjennomføres ved at legene fører inn et lite kateter (en plastslange) i en blodåre ved håndleddet eller i lysken. Denne slangen føres så via hovedpulsåren til hjertet, hvor kateteret føres inn i koronararteriene. Ved hjelp av røntgengjennomlysning og kontrastinnsprøyting finner legene de områdene av koronararteriene som er forsnevret eller blokkert. På kateterspissen befinner det seg en ballong som blåses opp i det trange partiet, og dermed utvides passasjen, og blodstrømmen forbedres. Som regel blir det også satt inn en forsterkning i det tidligere trange partiet i blodåren, en spiralformet netting som på fagspråket kaller en "stent". Stenten øker sjansen for at blodåren forblir åpen. Dette inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse, og med forberedelser og etterbehandling tar inngrepet noen få timer.

Bypass operasjon

Dette er en kirurgisk metode som innebærer at man må åpne brystkassen for å kunne operere på selve hjertet - åpen hjertekirurgi. Inngrepet foretas nesten bare på pasienter med alvorlige forsnevringer av flere koronararterier, eller dersom det teknisk sett ikke ligger til rette for blokking og stentbehandling. Det trange partiet av blodåren erstattes av en ny åre - oftest en vene fra leggen eller en arterie fra baksiden av brystbeinet - som føres forbi (bypass) den trange delen. Dette er en omfattende og krevende operasjon, men den oppfattes som et trygt inngrep. Siden brystkassen må åpnes og det kreves full narkose, tar det atskillig lengre tid å komme til hektene igjen sammenliknet med PCI.

Det er tverrfaglige team hvor hjertekirurger og hjertemedisinske spesialister samarbeider, som gir anbefalinger hos den enkelte pasient for valg av behandlingsmetode, det vil si PCI eller by-passoperasjon. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kronisk koronare syndromer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Vrints C, Andreotti F, Koskinas KC, et al. 2024 ESC Guidelines for the management of chronic coronary syndromes: Developed by the task force for the management of chronic coronary syndromes of the European Society of Cardiology (ESC) Endorsed by the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2024. doi:10.1093/eurheartj/ehae177 DOI
  2. Ricci F, Banihashemi B, Pirouzifard M. et al. Familial risk of vasospastic angina: a nationwide family study in Sweden. Open Heart 2023; 10: e002504. pmid:38056914 PubMed
  3. Schef KW, Tornvall P, Alfredsson J, et al. Prevalence of angina pectoris and association with coronary atherosclerosis in a general population. Heart 2023. pmid:37225242 PubMed
  4. Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karregisteret. Diagnoser 2018. statistikkbank.fhi.no
  5. Schoenhagen P, Ziada RM, Kapadia SP, Crowe TD, Nissen SE, Tuzcu EM. Extent and direction of arterial remodeling in stable versus unstable coronary syndromes: an intravascular ultrasound study. Circulation 2000; 101: 598-603. Circulation
  6. Halcox JP, Schenke WH, Zalos G, et al. Prognostic value of coronary vascular endothelial dysfunction. Circulation 2002; 106: 653-8. Circulation
  7. Sinha A, Dutta U, Demir OM, et al. Rethinking False Positive Exercise Electrocardiographic Stress Tests by Assessing Coronary Microvascular Function. J AM Coll Cardiol 2024; 83: 291-299. pmid:38199706 PubMed
  8. Opie LH, Commerford PJ, Bersh BJ. Controversies in stable coronary artery disease. Lancet 2006; 367: 69-78. PubMed
  9. Kaski JC. Pathophysiology and management of patients with chest pain and normal coronary arteriograms (cardiac syndrome X). Circulation 2004; 109: 568-72. Circulation
  10. Gotto AM jr., LaRosa JC, Hunninghake D, Grundy SM, Wilson PW, Clarkson TB et al. The cholesterol facts. A summary of the evidence relating dietary fats, serum cholesterol, and coronary heart disease. A joint statement by the American Heart Association and the National Heart, Lung and Blood Institute. Circulation 1990; 81: 1721-33. Circulation
  11. Lakka H-M, Lakka TA, Tuomilehto J, Salonen JT. Abdominal obesity is associated with increased risk of acute coronar events in men. Eur Heart J 2002; 23: 706-13. PubMed
  12. Rosengren A, Hawken S, Ôunpuu S, et al. Association of psychosocial risk factors with risk of acute myocardial infarction in 11 119 cases and 13 648 controls from 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet 2004; 364: 953-62. PubMed
  13. Bogers RP, Bemelmans WJ, Hoogenveen RT, et al. Association of overweight with increased risk of coronary heart disease partly independent of blood pressure and cholesterol levels: A meta-analysis of 21 cohort studies including more than 300 000 persons. Arch Intern Med 2007; 167: 1720-8. PubMed
  14. Yusuf S, Hawken S, Ôunpuu S et al. Obesity and the risk of myocardial infarction in 27 000 participants from 52 countries: a case-control study. Lancet 2005; 366: 1640-9. PubMed
  15. Smith JK, Dykes R, Douglas JE, Krishnaswamy G, Berk S. Long-term Exercise and Atherogenic Activity og Blood Mononuclear Cells inPersons at Risk of Developing Ischemic Heart Disease. JAMA 1999; 281:1722-1727. Journal of the American Medical Association
  16. van der Meer RE, Maas AH. The Role of Mental Stress in Ischaemia with No Obstructive Coronary Artery Disease and Coronary Vasomotor Disorders. Eur Cardiol 2021; 16: e37. pmid:34721671 PubMed
  17. Tirosh A, Shai I, Tekes-Manova D et al. Normal fasting plasma glucose levels and type 2 diabetes in young men. N Engl J Med 2005; 353: 1454-62. New England Journal of Medicine
  18. Sattar N, Gaw A, Scherbakova O, et al. Metabolic syndrome with and without C-reactive protein as a predictor of coronary heart disease and diabetes in the West of Scotland Coronary Prevention Study. Circulation 2003; 108: 414-9. Circulation
  19. Prior JO, Quinones MJ, Hernandez-Pampaloni M, et al. Coronary circulatory dysfunction in insulin resistance, impaired glucose tolerance, and type 2 diabetes mellitus. Circulation 2005; 111: 2291-8. Circulation
  20. Fan C, Wang H, Gu Y. Recurrent Angina After Alcohol Consumption. JAMA Intern Med 2023. doi:10.1001/jamainternmed.2022.5411 DOI
  21. Bello N, Mosca L. Epidemiology of coronary heart disease in women. Prog Cardiovasc Dis 2004; 46: 287-95. PubMed
  22. Bugiardini R, Bairey Merz CN. Angina with "normal" coronary arteries: a changing philosophy. JAMA 2005; 293: 477-84. Journal of the American Medical Association
  23. Abrams J. Chronic stable angina. N Engl J Med 2005; 352: 2524-33. PubMed
  24. Sekhri N, Feder GS, Junghans C, et al. Incremental prognostic value of the exercise electrocardiogram in the initial assessment of patients with suspected angina: cohort study. BMJ 2008; 337: a2240. BMJ (DOI)
  25. The DISCHARGE Trial Group. CT or Invasive Coronary Angiography in Stable Chest Pain. N Engl J Med 2022. pmid:35240010 PubMed
  26. Papachristidis A, Vaughan GF, Denny SJ, et al. Comparison of NICE and ESC proposed strategies on new onset chest pain and the contemporary clinical utility of pretest probability risk score. Open Heart. 2020 May;7(1):e001081. doi: 10.1136/openhrt-2019-001081. PMID: 32467136. PubMed
  27. Maron DJ, Hochman JS, Reynolds HR, et al. Initial Invasive or Conservative Strategy for Stable Coronary Disease. N Engl J Med 2020; 382: 1395-407. pmid:32227755 PubMed
  28. Benenati S, De Maria GL, Kotronias R, et al. Why percutaneous revascularisation might not reduce the risk of myocardial infarction and mortality in patients with stable CAD? Review. Open Heart 2023. doi:10.1136/openhrt-2023-002343 DOI
  29. von Koch S, Koul S, Grimfjärd P, et al. Percutaneous coronary intervention plus medical therapy versus medical therapy alone in chronic coronary syndrome: a propensity score-matched analysis from the Swedish Coronary Angiography and Angioplasty Registry. Heart 2024. pmid:39214681 PubMed
  30. Anderson L, Brown JP, Clark AM, Dalal H, Rossau HKK, Bridges C, et al. Patient education in the management of coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev 2017;6:CD008895. PMID: 28658719 PubMed
  31. Stead LF, Buitrago D, Preciado N, Sanchez G, Hartmann-Boyce J, Lancaster T. Physician advice for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD000165. DOI: 10.1002/14651858.CD000165.pub4. DOI
  32. Barnoya J and Glantz SA. Cardiovascular effects of secondhand smoke: nearly as large as smoking. Circulation 2005; 111: 2684-98. Circulation
  33. Weitzman M, Cook S, Auinger P, et al. Tobacco smoke exposure is associated with the metabolic syndrome in adolescents. Circulation 2005; 112: 862-9. Circulation
  34. Sabatine MS, Giugliano RP, Keech AC, et al. Evolocumab and clinical outcomes in patients with cardiovascular disease. N Engl J Med 2017. pmid:28304224 PubMed
  35. Virani SS, Newby LK, Arnold SV, et al. 2023 AHA/ACC/ACCP/ASPC/NLA/PCNA guideline for the management of patients with chronic coronary disease: a report of the American Heart Association/American College of Cardiology Joint Committee on Clinical Practice Guidelines. Circulation 2023; 148: e9. PMID: 37471501 PubMed
  36. Colhoun HM, Betteridge DJ, Durrington PN, et al. Primary prevention of cardiovascular disease with atorvastatin in type 2 diabetes in the Collaborative Atorvastatin Diabetes Study (CARDS): multicentre randomised placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 685-96. PubMed
  37. LaRosa JC, Grundy SM, Waters DD, et al. Intensive lipid lowering with atorvastatin in patients with stable coronary disease. N Engl J Med 2005; 352: 1425-35. New England Journal of Medicine
  38. Nidorf SM, Fiolet ATL, Mosterd A, et al. Colchicine in Patients with Chronic Coronary Disease. N Engl J Med. 2020 Aug 31. PMID: 32865380 PubMed
  39. Salazar CA, Basilio Flores JE, Veramendi Espinoza LE, et al. Ranolazine for stable angina pectoris. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Feb 8;2:CD011747. doi: 10.1002/14651858.CD011747.pub2. (Review) PMID: 28178363 PubMed
  40. Al-Lamee RA, Nowbar AN, Francis DP. Percutaneous coronary intervention for stable coronary artery disease. Heart 2019; 105: 11-19. doi:10.1136/heartjnl-2017-312755 DOI
  41. Clar C, Oseni Z, Flowers N, Keshtkar‐Jahromi M, Rees K. Influenza vaccines for preventing cardiovascular disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 5. Art. No.: CD005050. DOI: 10.1002/14651858.CD005050.pub3. Accessed 01 February 2022. The Cochrane Library
  42. Udell JA, Zawi R, Bhatt DL, et al. Association between influenza vaccination and cardiovascular outcomes in high-risk patients: a meta-analysis. JAMA 2013 Oct 23;310(16):1711-20. PubMed
  43. Dibben G, Faulkner J, Oldridge N, Rees K, Thompson DR, Zwisler A-D, Taylor RS. Exercise‐based cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 11. Art. No.: CD001800. DOI: 10.1002/14651858.CD001800.pub4. Accessed 01 February 2022. The Cochrane Library
  44. Lagerros YT, Grotta A, Freyland S, et al. Risk of Death in Patients With Coronary Artery Disease Taking Nitrates and Phosphodiesterase-5 Inhibitors. J AM Coll Cardiol 2024; 83: 417-426. pmid:38233015 PubMed
  45. Hemingway H, Marmot M. Psychosocial factors in the primary and secondary prevention of coronary heart disease: a systematic review. I: Yusuf S, Cairns JA, Camm AJ, Fallen EL, Gersh BJ, red. Evidence based cardiology. London: BMJ Books, 1998: 269-85.
Annonse
Annonse