Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Angina pectoris, symptomer

Angina pectoris er smerter i brystet som forårsakes av oksygenmangel i deler av hjertemuskelen. Årsaken til oksygenmangelen er at åreforkalkninger på innsiden av kransårene har ført til trange årer og dermed redusert blodstrøm til deler av hjertet.

Brystsmerter
Som regel vil smerten ved angina pectoris fortone seg som en klemmende smerte midt i brystet. Smerten kan være alt fra mild til sterk.

Sist oppdatert:

13. okt. 2021

Hvordan arter tilstanden seg?

Smertene melder seg typisk ved fysisk anstrengelse og forsvinner ved hvile. Dersom det er små forandringer, kan det hende at smerten kun kjennes ved svært harde belastninger. Når forandringene i blodårene er uttalte, kan selv små belastninger og pulsøkninger føre til smerter.

Annonse

Som regel vil smerten ved angina pectoris fortone seg som en klemmende smerte midt i brystet. Smerten kan være alt fra mild til sterk. Noen beskriver smerten som brennende, eller som en tung vekt som er plassert over brystkassen. Det er heller ikke uvanlig, men ingen lovmessighet i, at smerten stråler til skulder og arm (særlig på venstre side). Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å peke ut akkurat hvor smerten stammer fra, og noen kan oppleve det som om smerten kommer fra øvre del av magen, ryggen eller kjeven.

Kvinner har oftere enn menn atypisk angina med variabel smerteterskel, smerter under brystene, hjertebank eller skarpe, stikkende smerter.

Andre symptomer som kan forekomme ved angina er kortpustethet, ørhet og besvimelsestendens, svetting, eventuelt kaldsvetting og kvalme. Noen opplever hurtig og kanskje uregelmessig puls/hjerteaksjon. Huden kan bli blek, og det er ikke uvanlig med angst eller nervøsitet i forbindelse med anfallene.

Hva gjør jeg?

Tidlig behandling

Symptomene ved angina ligner mye på symptomene ved hjerteinfarkt. Et angina-anfall varer som regel i noen få minutter, i motsetning til infarktsmerter som vedvarer i timer. Vanligvis er også infarktsmertene noe sterkere enn anginasmertene.

Anginasmerter lindres ved inntak av nitroglyserin i den akutte fasen av anfallet (nitro-tabletter eller -spray). Dersom dette er første episode med slike smerter, eller om smertene ikke gir seg, eller de er av en annen karakter enn tidligere, så bør du kontakte helsepersonell så raskt som mulig for å få dette vurdert.

Om nitroglyserin ikke har forventet effekt, og du fremdeles har smerter eller ubehag i brystet etter 5 minutter, bør du ta en ekstra nitroglycerin. Om heller ikke denne hjelper etter 5 minutter, anbefales å ringe medisinsk nødtelefon på nummer 113. Dersom dette faktisk er et hjerteinfarkt, kan hurtig behandling være helt avgjørende for å avgrense skaden på hjertet.

Velkjente plager?

Hos personer som har hatt anginasmerter før, og som opplever nye anfall av samme karakter, er det kanskje ikke nødvendig å ta kontakt med helsetjenesten. Men dersom plagene ikke avtar i løpet av noen minutters hvile, og 2 doser nitroglycerin ikke har effekt, anbefales å revurdere situasjonen og søke hjelp snarest.

Kan jeg være fysisk aktiv?

Om du oppfatter de aktuelle plagene som et angina-anfall, bør du avstå fra aktivitet inntil anfallet har gitt seg. Anfall utløses gjerne av at hjertet har vært nødt til å jobbe hardere enn det som er vanlig. Typiske aktiviteter som utløser anginasmerter er snømåking, løping eller sykling i motbakker.

Annonse

Utenom anfall oppfordres du til aktiviteter og trening. Så lenge aktiviteter ikke utløser smerter, vil aktivitet hjelpe til med å holde hjertet ditt i så god form som mulig. Dette innebærer at hjertet på sikt kanskje kan tåle litt større belastninger før anginasmerter melder seg, eller at det i alle fall forsinker utviklingen av åreforkalkning i kransårene mest mulig.

Når bør du kontakte lege?

Ved stabil anginasykdom er det vanlig å ha med seg nitroglycerin (tabletter eller munnspray) og bruke dette ved smerter, eller like før anstrengelser som pleier å gi smerter. Ved akutt anfall anbefales å stanse aktiviteten og ta nitroglycerin. Medisinen gjentas etter 5 minutter ved manglende effekt. Dersom heller ikke den andre dosen fjerner smerten, bør man ringe 113.

Dersom behovet ditt for nitroglyserin øker raskt, eller du merker at det skal mindre anstrengelser til før smerten melder seg, er det et tegn på at sykdommen kan ha forverret seg. I slike tilfeller anbefales du å ta kontakt med lege for å vurdere endringer av medisinbruken eller for henvisning til utredning i sykehus.

Det er ikke uvanlig at det ender opp med sykehusinnleggelse ved forverring av angina. Det er ofte nødvendig med ny utredning med røntgen-undersøkelse av kransårene, eventuelt med utblokking av trange partier. Det kan også bli aktuelt med operasjon for å operere inn såkalt by-pass forbi de trange partiene. Men ofte kan sykdommen stabiliseres kun ved hjelp av mer intensivert medikamentell behandling.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kronisk koronare syndromer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Vrints C, Andreotti F, Koskinas KC, et al. 2024 ESC Guidelines for the management of chronic coronary syndromes: Developed by the task force for the management of chronic coronary syndromes of the European Society of Cardiology (ESC) Endorsed by the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2024. doi:10.1093/eurheartj/ehae177 DOI
  2. Ricci F, Banihashemi B, Pirouzifard M. et al. Familial risk of vasospastic angina: a nationwide family study in Sweden. Open Heart 2023; 10: e002504. pmid:38056914 PubMed
  3. Schef KW, Tornvall P, Alfredsson J, et al. Prevalence of angina pectoris and association with coronary atherosclerosis in a general population. Heart 2023. pmid:37225242 PubMed
  4. Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karregisteret. Diagnoser 2018. statistikkbank.fhi.no
  5. Schoenhagen P, Ziada RM, Kapadia SP, Crowe TD, Nissen SE, Tuzcu EM. Extent and direction of arterial remodeling in stable versus unstable coronary syndromes: an intravascular ultrasound study. Circulation 2000; 101: 598-603. Circulation
  6. Halcox JP, Schenke WH, Zalos G, et al. Prognostic value of coronary vascular endothelial dysfunction. Circulation 2002; 106: 653-8. Circulation
  7. Sinha A, Dutta U, Demir OM, et al. Rethinking False Positive Exercise Electrocardiographic Stress Tests by Assessing Coronary Microvascular Function. J AM Coll Cardiol 2024; 83: 291-299. pmid:38199706 PubMed
  8. Opie LH, Commerford PJ, Bersh BJ. Controversies in stable coronary artery disease. Lancet 2006; 367: 69-78. PubMed
  9. Kaski JC. Pathophysiology and management of patients with chest pain and normal coronary arteriograms (cardiac syndrome X). Circulation 2004; 109: 568-72. Circulation
  10. Gotto AM jr., LaRosa JC, Hunninghake D, Grundy SM, Wilson PW, Clarkson TB et al. The cholesterol facts. A summary of the evidence relating dietary fats, serum cholesterol, and coronary heart disease. A joint statement by the American Heart Association and the National Heart, Lung and Blood Institute. Circulation 1990; 81: 1721-33. Circulation
  11. Lakka H-M, Lakka TA, Tuomilehto J, Salonen JT. Abdominal obesity is associated with increased risk of acute coronar events in men. Eur Heart J 2002; 23: 706-13. PubMed
  12. Rosengren A, Hawken S, Ôunpuu S, et al. Association of psychosocial risk factors with risk of acute myocardial infarction in 11 119 cases and 13 648 controls from 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet 2004; 364: 953-62. PubMed
  13. Bogers RP, Bemelmans WJ, Hoogenveen RT, et al. Association of overweight with increased risk of coronary heart disease partly independent of blood pressure and cholesterol levels: A meta-analysis of 21 cohort studies including more than 300 000 persons. Arch Intern Med 2007; 167: 1720-8. PubMed
  14. Yusuf S, Hawken S, Ôunpuu S et al. Obesity and the risk of myocardial infarction in 27 000 participants from 52 countries: a case-control study. Lancet 2005; 366: 1640-9. PubMed
  15. Smith JK, Dykes R, Douglas JE, Krishnaswamy G, Berk S. Long-term Exercise and Atherogenic Activity og Blood Mononuclear Cells inPersons at Risk of Developing Ischemic Heart Disease. JAMA 1999; 281:1722-1727. Journal of the American Medical Association
  16. van der Meer RE, Maas AH. The Role of Mental Stress in Ischaemia with No Obstructive Coronary Artery Disease and Coronary Vasomotor Disorders. Eur Cardiol 2021; 16: e37. pmid:34721671 PubMed
  17. Tirosh A, Shai I, Tekes-Manova D et al. Normal fasting plasma glucose levels and type 2 diabetes in young men. N Engl J Med 2005; 353: 1454-62. New England Journal of Medicine
  18. Sattar N, Gaw A, Scherbakova O, et al. Metabolic syndrome with and without C-reactive protein as a predictor of coronary heart disease and diabetes in the West of Scotland Coronary Prevention Study. Circulation 2003; 108: 414-9. Circulation
  19. Prior JO, Quinones MJ, Hernandez-Pampaloni M, et al. Coronary circulatory dysfunction in insulin resistance, impaired glucose tolerance, and type 2 diabetes mellitus. Circulation 2005; 111: 2291-8. Circulation
  20. Fan C, Wang H, Gu Y. Recurrent Angina After Alcohol Consumption. JAMA Intern Med 2023. doi:10.1001/jamainternmed.2022.5411 DOI
  21. Bello N, Mosca L. Epidemiology of coronary heart disease in women. Prog Cardiovasc Dis 2004; 46: 287-95. PubMed
  22. Bugiardini R, Bairey Merz CN. Angina with "normal" coronary arteries: a changing philosophy. JAMA 2005; 293: 477-84. Journal of the American Medical Association
  23. Abrams J. Chronic stable angina. N Engl J Med 2005; 352: 2524-33. PubMed
  24. Sekhri N, Feder GS, Junghans C, et al. Incremental prognostic value of the exercise electrocardiogram in the initial assessment of patients with suspected angina: cohort study. BMJ 2008; 337: a2240. BMJ (DOI)
  25. The DISCHARGE Trial Group. CT or Invasive Coronary Angiography in Stable Chest Pain. N Engl J Med 2022. pmid:35240010 PubMed
  26. Papachristidis A, Vaughan GF, Denny SJ, et al. Comparison of NICE and ESC proposed strategies on new onset chest pain and the contemporary clinical utility of pretest probability risk score. Open Heart. 2020 May;7(1):e001081. doi: 10.1136/openhrt-2019-001081. PMID: 32467136. PubMed
  27. Maron DJ, Hochman JS, Reynolds HR, et al. Initial Invasive or Conservative Strategy for Stable Coronary Disease. N Engl J Med 2020; 382: 1395-407. pmid:32227755 PubMed
  28. Benenati S, De Maria GL, Kotronias R, et al. Why percutaneous revascularisation might not reduce the risk of myocardial infarction and mortality in patients with stable CAD? Review. Open Heart 2023. doi:10.1136/openhrt-2023-002343 DOI
  29. von Koch S, Koul S, Grimfjärd P, et al. Percutaneous coronary intervention plus medical therapy versus medical therapy alone in chronic coronary syndrome: a propensity score-matched analysis from the Swedish Coronary Angiography and Angioplasty Registry. Heart 2024. pmid:39214681 PubMed
  30. Anderson L, Brown JP, Clark AM, Dalal H, Rossau HKK, Bridges C, et al. Patient education in the management of coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev 2017;6:CD008895. PMID: 28658719 PubMed
  31. Stead LF, Buitrago D, Preciado N, Sanchez G, Hartmann-Boyce J, Lancaster T. Physician advice for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD000165. DOI: 10.1002/14651858.CD000165.pub4. DOI
  32. Barnoya J and Glantz SA. Cardiovascular effects of secondhand smoke: nearly as large as smoking. Circulation 2005; 111: 2684-98. Circulation
  33. Weitzman M, Cook S, Auinger P, et al. Tobacco smoke exposure is associated with the metabolic syndrome in adolescents. Circulation 2005; 112: 862-9. Circulation
  34. Sabatine MS, Giugliano RP, Keech AC, et al. Evolocumab and clinical outcomes in patients with cardiovascular disease. N Engl J Med 2017. pmid:28304224 PubMed
  35. Virani SS, Newby LK, Arnold SV, et al. 2023 AHA/ACC/ACCP/ASPC/NLA/PCNA guideline for the management of patients with chronic coronary disease: a report of the American Heart Association/American College of Cardiology Joint Committee on Clinical Practice Guidelines. Circulation 2023; 148: e9. PMID: 37471501 PubMed
  36. Colhoun HM, Betteridge DJ, Durrington PN, et al. Primary prevention of cardiovascular disease with atorvastatin in type 2 diabetes in the Collaborative Atorvastatin Diabetes Study (CARDS): multicentre randomised placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 685-96. PubMed
  37. LaRosa JC, Grundy SM, Waters DD, et al. Intensive lipid lowering with atorvastatin in patients with stable coronary disease. N Engl J Med 2005; 352: 1425-35. New England Journal of Medicine
  38. Nidorf SM, Fiolet ATL, Mosterd A, et al. Colchicine in Patients with Chronic Coronary Disease. N Engl J Med. 2020 Aug 31. PMID: 32865380 PubMed
  39. Salazar CA, Basilio Flores JE, Veramendi Espinoza LE, et al. Ranolazine for stable angina pectoris. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Feb 8;2:CD011747. doi: 10.1002/14651858.CD011747.pub2. (Review) PMID: 28178363 PubMed
  40. Al-Lamee RA, Nowbar AN, Francis DP. Percutaneous coronary intervention for stable coronary artery disease. Heart 2019; 105: 11-19. doi:10.1136/heartjnl-2017-312755 DOI
  41. Clar C, Oseni Z, Flowers N, Keshtkar‐Jahromi M, Rees K. Influenza vaccines for preventing cardiovascular disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 5. Art. No.: CD005050. DOI: 10.1002/14651858.CD005050.pub3. Accessed 01 February 2022. The Cochrane Library
  42. Udell JA, Zawi R, Bhatt DL, et al. Association between influenza vaccination and cardiovascular outcomes in high-risk patients: a meta-analysis. JAMA 2013 Oct 23;310(16):1711-20. PubMed
  43. Dibben G, Faulkner J, Oldridge N, Rees K, Thompson DR, Zwisler A-D, Taylor RS. Exercise‐based cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 11. Art. No.: CD001800. DOI: 10.1002/14651858.CD001800.pub4. Accessed 01 February 2022. The Cochrane Library
  44. Lagerros YT, Grotta A, Freyland S, et al. Risk of Death in Patients With Coronary Artery Disease Taking Nitrates and Phosphodiesterase-5 Inhibitors. J AM Coll Cardiol 2024; 83: 417-426. pmid:38233015 PubMed
  45. Hemingway H, Marmot M. Psychosocial factors in the primary and secondary prevention of coronary heart disease: a systematic review. I: Yusuf S, Cairns JA, Camm AJ, Fallen EL, Gersh BJ, red. Evidence based cardiology. London: BMJ Books, 1998: 269-85.
Annonse
Annonse