Etter hjerteinfarktet - hvordan bevare helse og forebygge komplikasjoner
Etter at hjerteinfarktet, angina har oppstått vet man at det foreligger koronarsykdom i hjertet. Forebyggende behandling hindrer fremtidige hendelser, andre komplikasjoner og gir økt overlevelse. Slike tiltak kalles sekundær forebygging.
Sist oppdatert:
10. nov. 2026
Innhold i artikkelen
Hva er koronarsykdom?
Koronarsykdom er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets kransårer, koronararteriene. Angina pectoris og hjerteinfarkt er eksempler på koronarsykdom.
Ved angina pectoris foreligger det innsnevringer i en eller flere av koronararteriene. I hvile er blodforsyningen til hjertet tilfredsstillende. Under fysiske anstrengelser får hjertet har behov for økt blodtilførsel, og da blir blodforsyningen for dårlig og gir opphav til symptomer som anstrengelsesutløste brystsmerter, angina.
Ved et akutt hjerteinfarkt blokkeres en koronararterie fullstendig, og det området av hjertemuskelen som mottar blodforsyningen sin fra denne arterien får ikke tilført oksygen. Dette medfører vevsdød i hjertemuskelen som vi omtaler som et infarktområde.
Forekomst
Koronarsykdom er en av de ledende årsakene til død i Norge, men i dag er det færre som dør av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn av kreft. Forholdet har endret seg betydelig bare på 20 år.
Flere overlever koronarsykdom
Fremskritt i behandlingen har bedret overlevelsen. Det er fortsatt økt risiko for nye hjerte- og karhendelser i etterkant. Forskning viser at man kan betydelig redusere risikoen gjennom forebyggende tiltak.
Hvilke forebyggende tiltak
Behandlingen rettes mot tre hovedområder:
- Bedring i livsstilen
- Røykeslutt
- Økt fysisk aktivitet
- Sunt kosthold
- Vektkontroll/-reduksjon
- Intens behandling av helseforhold som man vet øker risiko for fremtidig sykdom
- Blodtrykk
- Diabetes
- Depresjon og psykisk helse
- Bruk av forebyggende medikamentell behandling
- Blodproppforebyggende behandling
- Kolesterolsenkende legemidler
- Hjertemedisiner
Livsstilstiltak
Fysisk aktivitet og trening
Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av sekundærforebyggingen av koronarsykdom.
Færre av de som trener regelmessig dør, sammenlignet med de som ikke trener. Fysisk trening reduserer mengden fettstoffer i blodet, og det senker blodtrykket. Du bør trene eller bruke kroppen slik at man blir svett og varm i 30-60 minutter minst tre dager, gjerne alle dager i uken. Etter et hjerteinfarkt anbefaler man i dag å starte trening tidlig og trappe opp intensitet gradvis.
Vekt og kostråd
Fedme (KMI over 30) øker dødeligheten ved koronarsykdom og virker ugunstig inn på hjertefunksjonen og andre risikofaktorer. Langsiktig vektkontroll oppnås best ved å være fysisk aktiv jevnlig samt å ha kosthold med et moderat kaloriinntak. Bedring av risikofaktorer for koronarsykdom ses selv ved moderat vektreduksjon.
Røykeslutt
Røykeslutt er det viktigste tiltaket man iverksette for å ta ned risikoen for fremtidige hendelser og død. En person som røyker og har gjennomgått et hjerteinfarkt eller koronaroperasjon/PCI behandling kan redusere risikoen for død med minst 1/3 ved røykeslutt.
Risikotilstander for koronarsykdom
Høyt blodtrykk
Hvis blodtrykket er for høyt, vil blodtrykksreduksjon redusere dødelighet. Internasjonale og nasjonale retningslinjer angir at det er grunn for behandling ved BT over 140/90.
Diabetes
Dødeligheten av koronarsykdom er høyere blant pasienter med diabetes enn hos de uten diabetes. Det er derfor viktig at man gjør tiltak for å holde diabetestilstanden under god kontroll.
Depresjon
Depresjon er vanligere hos pasienter etter et hjerteinfarkt enn i befolkningen forøvrig. Opptil en av fem av pasienter med akutt hjerteinfarkt er eller blir deprimert i tiden etter. Studier har vist at depresjon er forbundet med høyere risiko for nye infarkt i 1-2 år etter et hjerteinfarkt. Tiltak for å bedre og styrke den psykiske helsen er derfor viktig. Stress og søvnforstyrrelser er også andre faktorer som er viktige å håndtere dersom de er tilstede.
Forebyggende medisiner ved koronarsykdom
Blodplatehemmere
Bruk av blodplatehemmere, anbefales til alle i etterkant av hjerteinfarkt, angina eller koronaroperasjon/PCI-behandling. I en stor kvalitetsstudie viste man at risikoen for nye hendelser ble betydelig redusert ved bruk av blodplatehemmere. Behandlingen bør starte umiddelbart etter at diagnosen koronarsykdom er stilt og fortsette livet ut.
Betablokker
Alle med gjennomgått hjerteinfarkt tilrås behandling med betablokker livet ut dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner. En rekke studier har vist at betablokkere reduserer risikoen for å få et nytt hjerteinfarkt.
ACE-hemmer
Dette er en type medisiner som har en positiv effekt ved hjertesvikt og ved høyt blodtrykk. Noen medisiner i denne gruppen kan også bidra til å forebygge nye hjerte- og karhendelser etter hjerteinfarkt eller angina og anbefales at man bruker i enten en lengre periode eller livslangt alt etter som hvor omfattende hjertesykdom man har gjennomgått.
Statinbehandling
Statin er et fellesnavn på de legemidlene vi i dag bruker til å redusere kolesterolmengden i blodet. Statiner og andre kolesterolsenkende medikamenter anbefales til alle med koronarsykdom uansett kolesterolverdi. Reduksjon av kolesterolnivået reduserer risiko for nye hjertehendelser. De med høyest risiko har størst gevinst av statinbehandling.