Hjertesykdom - forebygg komplikasjoner!
Hjerteinfarkt, angina pectoris og stentbehandling av hjertets koronararterier betyr at det foreligger koronarsykdom. Forebyggende behandling hos disse pasientene gir færre dødsfall, færre nye hjerteinfarkt og færre andre komplikasjoner. Det betegnes sekundærforebygging.
Sist oppdatert:
28. okt. 2020
Hva er koronarsykdom?
Koronarsykdom er en fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i hjertets kransårer, koronararteriene. Angina pectoris og hjerteinfarkt er de aktuelle diagnosene.
Ved angina pectoris foreligger det innsnevringer i en eller flere av koronararteriene. I hvile er blodforsyningen til hjertet tilfredsstillende, under fysiske anstrengelser der hjertet har behov for økt blodtilførsel, blir blodforsyningen for dårlig, noe pasienten merker i form av brystsmerter, angina.
Ved et akutt hjerteinfarkt blokkeres en koronararterie fullstendig, og det området av hjertemuskelen som mottar blodforsyningen sin fra denne arterien, "dør" - det oppstår et infarkt i hjertemuskelen.
Animasjon om Hjerteinfarkt
Forekomst
Koronarsykdom er en av de ledende årsakene til død i Norge. I 2019 fikk 11 649 personer i Norge hjerteinfarkt. 30 dager etter infarktet kunne man konstatere at 92 prosent hadde overlevd. I 2018 døde 1967 personer av hjerteinfarkt, 1091 menn og 876 kvinner.
Det er færre som dør av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag enn av kreft. Forholdet har endret seg betydelig bare på 20 år fordi stadig færre dør av hjerte- og karsykdom, samtidig som tallene for kreft har endret seg lite.
Hjerte- og karsykdommer er summen av iskemisk hjertesykdom, hjerneslag og andre sykdommer i blodårene. I 2018 var det 10 092 dødsfall av hjerte- og karsykdommer i Norge, 4 848 menn og 5 234 kvinner.
Den såkalte livstidsrisikoen for å dø av hjerteinfarkt var ved 2000 halvert i forhold til perioden 1970-75 og livstidsrisikoen har sunket ytterligere i perioden 2000-2020. De fleste infarktdødsfallene skjer hos eldre.
Flere overlever koronarsykdom idag
Fremskritt i behandlingen har bedret overlevelsen etter akutt hjerteinfarkt og angina pectoris, men personer med slik sykdom har en betydelig økt risiko for fremtidige hjerte- og karhendelser2. Forskning viser at personer med koronarsykdom kan redusere sin risiko for senere hjerte- og karhendelser ved å gjennomføre forebyggende tiltak, såkalt sekundærforebygging.
Animasjon om Blokking og stenting av koronararterie
Forebyggende tiltak
Behandlingen rettes mot tre hovedområder:
- bedring i livsstilen,
- mer intens behandling av sykdommer som disponerer for hjertesykdom,
- og forebyggende medikamentell behandling.
Livsstilstiltakene er røykeslutt, økt fysisk aktivitet, sunt kosthold, eventuell vektreduksjon. Underliggende risikotilstander som må behandles så godt som mulig, er høyt blodtrykk og diabetes. Den medikamentelle behandlingen består av blodproppforebyggende behandling (antitrombotisk behandling), kolesterolsenkende legemiddel og noen hjertemedisiner.
Livsstilstiltak
Fysisk aktivitet og trening
Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av sekundærforebyggingen av koronarsykdom. Det øker den fysiske kapasiteten, behandler underliggende risikofaktorer og bedrer livskvaliteten. Færre av de som trener regelmessig dør, sammenlignet med de som ikke trener. Fysisk trening reduserer mengden fettstoffer i blodet, og det senker blodtrykket.
Du bør trene eller bruke kroppen moderat intensivt 30-60 minutter, for eksempel i form av rask gange eller sykling, minst tre dager, gjerne alle dager i uken. Det anbefales å starte opp treningen kort tid etter et hjerteinfarkt eller etter at du har fått blokket opp en trang koronararterie.
Vekt og kostråd
Fedme (KMI over 30) øker dødeligheten ved koronarsykdom og virker ugunstig inn på hjertefunksjonen og andre risikofaktorer. Langsiktig vektkontroll oppnås best ved å være fysisk aktiv jevnlig samt å ha kosthold med et moderat kaloriinntak. Bedring av risikofaktorer for koronarsykdom ses selv ved moderat vektreduksjon.
Røykeslutt
Røykeslutt er vist å redusere forekomst av død blant pasienter med etablert koronarsykdom. En person med gjennomgått hjerteinfarkt eller koronaroperasjon som røyker, kan redusere risikoen for død med minst 1/3 ved røykeslutt. Stans i røykingen er mer nyttig enn noen av de andre tiltakene.
Risikotilstander for koronarsykdom
Høyt blodtrykk
Hvis blodtrykket ditt er forhøyt, vil det å få ned blodtrykket redusere dødeligheten. Internasjonale og nasjonale retningslinjer angir at det er grunn for behandling ved BT over 140/90. Blodtrykket er ofte kunstig høyt under et sykehusopphold. Det er derfor fornuftig å få målt blodtrykket hos fastlegen en flere ganger i månedene etter et hjerteinfarkt, før en eventuelt bestemmer seg for å starte behandling.
Diabetes
Dødeligheten av koronarsykdom er høyere blant pasienter med diabetes enn hos de uten diabetes. Målsetningen er å regulere diabetes så godt at HbA1c er på syvtallet. Lavere verdier for HbA1c er ikke ønskelig, og høyere verdier er også forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Sekundærforebygging av koronarsykdom hos pasienter med diabetes inkluderer også behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol og blodpropphemming19.
Depresjon?
Depresjon er vanligere hos pasienter etter et hjerteinfarkt enn i befolkningen forøvrig, og det angis at 15-20% av sykehusinnlagte pasienter med akutt hjerteinfarkt er eller blir deprimert i tiden etter et infarkt. Studier har vist at depresjon er forbundet med høyere risiko for nye infarkt i 1-2 år etter et hjerteinfarkt. Det er usikkert om behandling med antidepressiva har noen effekt på prognosen.
Forebyggende medisiner ved koronarsykdom
Blodplatehemmere
Bruk av blodplatehemmere, acetylsalisylsyre i dose på 75-100 mg, anbefales til alle i sekundærforebyggingen av koronarsykdom. I en stor meta-analyse reduserte blodplatehemmere risikoen for nye hjertekarsykdommer med 25%. Behandlingen bør starte umiddelbart etter at diagnosen koronarsykdom er stilt og fortsette livet ut. En annen type blodplatehemmere, eksemplifisert ved klopidogrel (Plavix), er et alternativ hos pasienter som ikke tåler Albyl-E.
Betablokker
Alle med gjennomgått hjerteinfarkt tilrås behandling med betablokker livet ut dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner. En rekke studier har vist at betablokkere reduserer risikoen for å få et nytt hjerteinfarkt.
ACE-hemmer
Dette er en type medisiner som har en positiv effekt ved hjertesvikt og ved høyt blodtrykk. Noen medisiner i denne gruppen kan også bidra til å forebygge nye hjerte- og karhendelser etter hjerteinfarkt eller angina.
Statinbehandling
Statin er et fellesnavn på de legemidlene vi idag bruker til å redusere kolesterolmengden i blodet. Statiner, for eksempel atorvastatin, anbefales til så godt som alle med koronarsykdom uansett kolesterolverdi, og i alle fall ved totalkolesterol høyere enn 5,0 mmol/L, eller LDL-kolesterol høyere enn 3,0 mmol/L. Reduksjon av kolesterolnivået reduserer risikoen for ny koronarsykdom. De med høyest risiko har størst gevinst.