Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Rehabilitering etter hjertesykdom

Hjerterehabilitering er et allsidig program som er laget for å hjelpe deg til å gjenvinne en bedre helse, hva enten du har hatt et hjerteinfarkt, gjennomgått hjertekirurgi eller du har andre hjertesykdommer.

Trening
Personer som er eldre enn 65 år, synes å ha like stor nytte av et hjerterehabiliteringsprogram som yngre.

Sist oppdatert:

1. juli 2020

Hvis du nettopp har hatt et hjerteinfarkt eller gjennomgått hjertekirurgi, er vel ikke tanken på fysisk trening det som frister mest. Men for mange med hjertesykdom er et medisinsk ledet hjerterehabiliteringsprogram det som kan hjelpe deg til å få hjertet ditt i form igjen og bedre din totale livskvalitet.

Annonse

Hjerterehabilitering er et allsidig program som er laget for å hjelpe deg til å gjenvinne en bedre helse, hva enten du har hatt et hjerteinfarkt, gjennomgått hjertekirurgi eller du har andre hjertesykdommer. Det er en trygg og effektiv måte å overvinne noen av de fysiske komplikasjonene som er forbundet med visse typer hjertesykdom. Det kan begrense din risiko for å utvikle mere hjerteproblemer, hjelpe deg å vende tilbake til et aktivt sosialt liv og yrke, og bedre din psykiske velvære. Opptreningen kan hjelpe deg å gjenvinne styrke og faktisk kunne bidra til at du lever lengre.

Her kan du lese mer utfyllende om rehabilitering etter hjerteinfarkt.

Hvem har nytte av hjerterehabilitering?

Tidligere ble hjerterehabilitering ofte sett på som noe som kun var aktuelt for yngre personer som behøvde å komme i form for å kunne ta opp igjen sitt arbeide etter å ha hatt et hjerteinfarkt eller gjennomgått hjertekirurgi. Opptreningen ble oppfattet som for risikabel eller å være til liten nytte for andre. I dag derimot, med bedre programmer og tettere medisinsk oppfølging, er dette et tilbud til mange mennesker med ulike former for hjertesykdom.

Du kan ha nytte av et slikt program hvis du har hatt et hjerteinfarkt eller du har angina, hjertesvikt, kardiomyopati, eller du har gjennomgått visse kirurgiske prosedyrer som bypass-kirurgi, ballong angioplastikk, stentimplantasjon og klaffeoperasjon.

Alder er heller ikke noe hinder. Personer som er eldre enn 65 år, synes å ha like stor nytte av et hjerterehabiliteringsprogram som yngre. Ja, faktisk er det slik at eldre med hjertesykdom ofte har større utbytte av et slikt program, fordi overlatt til seg selv vil de i mindre grad ha ork til å være fysisk aktive.

Siden sykehusoppholdene for personer som har hatt et hjerteattakk, blir stadig kortere, er nytten av et opptreningsprogram desto større. I et slikt program kan du få livsstilsopplæring og psykologisk støtte som du ellers lett går glipp av under et kortvarig sykehusopphold. Den fulle og hele betydningen av en alvorlig hjertehendelse rekker ikke å synke inn på sykehuset på grunn av den korte liggetiden. Spørsmålene dukker gjerne opp først etter utskrivelsen, og da er det ingen lege eller sykepleier der som kan svare. Opptrening på et rehabiliteringssenter gjør det mulig å få svar på alle spørsmål og forbedrer langtidsprognosen din gjennom omlegging av livsstilen. Forskning viser at hjemmebasert hjerterehabilitering sannsynligvis er like effektiv som institusjonsbasert.

Annonse

Hva består rehabiliteringsprogrammet i?

Trening

Programmet har fire hovedpillarer:

  • Medisinsk vurdering
  • Overvåket trening
  • Livsstilsopplæring
  • Psykososial støtte

Hjerterehabiliteringen har både kortsiktige og langsiktige mål. På kort sikt skal programmet hjelpe deg til å ta opp igjen et normalt liv med normale aktiviteter og mestre psykiske og sosiale sider ved hjertesykdommen. Programmet har også som mål å redusere din risiko for å få nye hjerteproblemer og kontrollere symptomene, som smerte eller slapphet, forårsaket av tilstanden eller operasjonen.

På lang sikt vil du lære å kjenne og kontrollere risikofaktorer som har ført til din hjertesykdom. Du kan også knyte kontakter eller få nye venner som har gjennomgått det samme som deg. Hjertesunn atferd vil bli en del av livet ditt, og din totale helsetilstand vil bedre seg.

Et hjerterehabiliteringsprogram skreddersys for hver enkelt. Det som er passende for en person som har hatt et lite hjerteinfarkt, vil sannsynligvis være forskjellig fra en som nylig har gjennomgått bypass-operasjon med et lengrevarende sykehusopphold.

Ulike faser i et rehabiliteringsprogram

Et rehabiliteringsprogram består typisk av flere faser.

I sykehuset. Ideelt sett starter din rehabilitering like etter at du har hatt ditt hjerteattakk eller hjerteinngrep, mens du enda er i sykehuset. En rekke spesialister dukker opp som hjertespesialist, undervisningssykepleier, kostholdsekspert, fysioterapeut, ergoterapeut. Trinn for trinn økes belastningen. Du starter med lite kraftkrevende aktiviteter som å sitte opp i sengen, bevege leddene, utføre morgentoilette, kle på deg. Etter hvert vil du opp og gå på rommet, i gangen og i trappene. Uten slike belastninger vil du raskt tape muskelstyrke som det tar lang tid å vinne tilbake.

Tidlig opptrening. Den neste fasen av rehabiliteringen begynner når du forlater sykehuset. Den varer i 2 til 12 uker, avhengig av programmet. Du kan fortsette din opptrening ved et medisinsk senter, dersom det finnes et slikt i nærheten av der du bor. Eller du kan på egen hånd følge et opplegg som du har fått. I denne perioden med tidlig opptrening vil du gradvis øke ditt generelle aktivitetsnivå. Rehabiliteringsteamet kan foreslå øvelser som du trygt kan drive på med hjemme, som å gå eller drive på med lette rytmiske øvelser. Du lærer om sunn kost, røykeslutt, psykologiske tilpasninger, tar opp igjen seksuell aktivitet og finner sosial støtte.

Senere opptrening. Etter 6 til 12 uker vil du ha utviklet dine egne treningsrutiner hjemme eller på et lokalt treningssenter. Det kan fortsatt være nyttig å ha medisinsk tilsyn. Opplæring i ernæring, livsstil og vekttap fortsetter. Denne rehabiliteringsfasen varer typisk i 3 til 6 måneder.

Annonse

Vedlikeholdstrening. Når du har lært egnede treningsmetoder og har startet med å gjøre sunne endringer i ditt kosthold og levesett, er du klar for mer uavhengighet. Du vil sannsynligvis ikke ha behov for regelmessige hjertekontroller eller medisinsk kontroll i forbindelse med treningen. Målet nå er å etablere din nye livsstil som et livsvarig levesett. Regelmessige besøk på rehabiliteringssentret f.eks. hvert halvår eller årlig kan bidra til å forsterke det nye livsmønsteret.

Noen detaljer

Medisinsk vurdering

En grundig vurdering vil hjelpe rehabiliteringsteamet med å bedømme dine fysiske evner, medisinske begrensninger, andre tilstander du har og dine psykososiale behov. Disse funnene vil hjelpe dem til å lage et opptreningsprogram skreddersydd for din situasjon. Et program som er trygt og effektivt. Opptil en tredjedel av personer som har hatt et hjerteinfarkt, har f.eks. klare tegn på depresjon. En medisinsk vurdering kan bidra til å sikre at tilstanden blir oppdaget og behandlet som en del av rehabiliteringsprogrammet.

Fysisk aktivitet

Tidligere anbefalte legene sengeleie, gjerne i uker, for pasienter med alvorlige hjerteproblemer. Som følge av økt kunnskap om hva som skjer ved et hjerteinfarkt, er anbefalingen i dag nesten den motsatte. Fysisk aktivitet er godt for hjertet ditt, selv om det har blitt skadet. Mosjon gir deg en rekke fordeler:

  • Det øker blodstrømmen til hjertet ditt og styrker hjertets sammentrekninger slik at det pumper mer blod og anstrenger seg mindre
  • Det bidrar til å oppnå og vedlikeholde en sunnere vekt, og det gir bedre kontroll over risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol
  • Det hjelper også mot stress, bedrer din fysiske form og reduserer smerte

Mosjonsaktivitetene kan bestå av en blanding av oppvarming, tøyninger, turgåing, sykling eller innendørsaktiviteter som bruk av tredemølle, ergometersykkel eller svømming.

Når du starter på et hjerterehabiliteringsprogram, skal den fysiske belastningen i starten være liten. Medisinsk overvåkning kan være nyttig, men er ikke nødvendig. Ettersom styrken øker, blir treningsprogrammet mer intenst og du vil anstrenge deg hardere og lengre. Det er viktig at du ikke skofter treningen, det vil begrense bedringen i tilstanden din. De gunstige virkningene av treningen varer ikke ved om du slutter å trene. Treningseffekter er ferskvare.

Målet for deg må være at du mosjonerer/trener med moderat intensitet i 30-40 minutter minst 3 dager i uken. Enda bedre er det hvis du klarer 60 minutter omtrent daglig. Ny kunnskap tyder på at vekttrening for å styrke musklene kan være gunstig for eldre personer. Ulike typer utstyr gjør like god nytte. Men du behøver ikke å gå på et treningsstudio, du kan f.eks. improvisere løsninger i hjemmet.

Annonse

Unntaksvis kan risiko forbundet med fysisk trening overstige gevinstene. Treningen må da begrenses. Helsepersonellet vil gi deg råd dersom dette gjelder deg.

Livsstilsinngripen

Akkurat som for alle andre så vil måten du lever på kunne påvirke helsen din. Men når du har en hjertesykdom, er risikoen for problemer større. Ved å ha et sunt kosthold og fjerne uheldige matvaner, kan du bedre helsen din og redusere risikoen for et nytt hjerteinfarkt eller andre hjertekar komplikasjoner som f.eks. hjerneslag.

Mange rehabiliteringsprogram gir deg mulighet til å få råd fra en ernæringsekspert til å sette opp et sunt kosthold. Du vil lære om fett og kolesterols betydning for helsen din. Dersom du er overvektig, vil du kunne få opplæring i kost- og mosjonsvaner som kan hjelpe deg til å gå ned i vekt. De som driver rehabiliteringsprogrammet, kan også gi deg råd om hvordan du eventuelt kan slutte å røyke.

Psykososial støtte

Et hjerteinfarkt kan være en stor og alvorlig sykdom som i mindre eller større grad påvirker livet ditt. Å tilpasse seg den nye situasjonen kan ofte ta tid. Du kan utvikle depresjon og angst, miste kontakt med ditt sosiale nettverk og du kan bli borte fra arbeid i kortere eller lengre tid - ja, noen for alltid. Du kan merke at stress og angst vedvarer selv etter at den fysiske tilstanden din har stabilisert seg. Sykdommen kan også påvirke familien din.

Å delta i et organisert rehabiliteringsprogram gir også fellesskap med andre som er i samme situasjon som deg selv. Dere kan dele følelser og erfaringer, noe som kan gjøre det lettere for deg å tilpasse deg den nye situasjonen.

Mange hjerterehabiliteringsprogram gir råd og informasjon om depresjon, stress, sinne og andre psykososiale reaksjoner som du opplever i opptreningsfasen. Noen behøver også hjelp fra bedriftshelsetjenesten, trygdeetaten og arbeidsetaten for å tilpasse forholdene på arbeidsplassen til den nye situasjonen.

En bedre prognose

Hvis du har gjennomgått et hjerteinfarkt eller hjertekirurgi, vil det kunne være nyttig for deg å delta i et organisert rehabiliteringsprogram. Om du ikke har fått et slikt tilbud, bør du kontakte fastlegen din eller sykehuset for å få hjelp til å komme med i et slikt program. Forskning har vist at slik opptrening bedrer livskvaliteten og endog kan øke livslengden din.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hjerteinfarkt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Byrne RA, Rossello X, Coughlan JJ, et al. 2023 ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes: Developed by the task force on the management of acute coronary syndromes of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J 2023. doi:10.1093/eurheartj/ehad191 DOI
  2. Thygesen K, Alpert JS, Jaffe AS, et al. Fourth universal definition of myocardial infarction (2018). Eur Heart J 2019; 40: 237-69. doi:10.1093/eurheartj/ehy462 DOI
  3. Reynolds HR, Maehara A, Kwong RY, et al. Coronary optical coherence tomography and cardiac magnetic resonance imaging to determine underlying causes of MINOCA in women. Circulation 2020. PMID: 33191769 PubMed
  4. Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2022. www.kvalitetsregistre.no
  5. Albrektsen G, Heuch I, Løchen M-L, et al. Lifelong gender gap in risk of incident myocardial infarction. The Tromsø Study. JAMA Intern Med 2016; 176: 1673-9. pmid:27617629 PubMed
  6. van Rosendael AR, van den Hoogen IJ, Gianni U, et al. Association of Statin Treatment With Progression of Coronary Atherosclerotic Plaque Composition. JAMA Cardiol 2021. pmid:34406326 PubMed
  7. Singh T, Chapman AR, Dweck MR, et al. MINOCA: a heterogenous group of conditions associated with myocardial damage. Heart 2021; 107: 1458-64. pmid:33568434 PubMed
  8. Kodama S, Saito K, Tanaka S, Maki M, et al. Cardiorespiratory fitness as a quantitative predictor of all-cause mortality and cardiovascular events in healthy men and women. A meta-analysis. JAMA 2009; 301: 2024 - 35. Journal of the American Medical Association
  9. Anderssen SA, Hjermann I. Fysisk aktivitet - en sentral faktor i forebyggingen av hjerte- og karsykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3168-72. PubMed
  10. Murabito JM, Pencina MJ, Nam BH, et al. Sibling cardiovascular disease as a risk factor for cardiovascular disease in middle-aged adults. JAMA. 2005; 294: 3117-23. PubMed
  11. Gotto AM jr., LaRosa JC, Hunninghake D, Grundy SM, Wilson PW, Clarkson TB et al. The cholesterol facts. A summary of the evidence relating dietary fats, serum cholesterol, and coronary heart disease. A joint statement by the American Heart Association and the National Heart, Lung and Blood Institute. Circulation 1990; 81: 1721-33. Circulation
  12. Liu C, Dhindsa D, Almuwaqqat Z, et al. Association Between High-Density Lipoprotein Cholesterol Levels and Adverse Cardiovascular Outcomes in High-risk Populations. JAMA Cardiol 2022. pmid:35583863 PubMed
  13. Raitakari O, Kartiosuo N, Pahkala K, et al. Lipoprotein(a) in Youth and Prediction of Major Cardiovascular Outcomes in Adulthood. Circulation. 2023;147(1):23-31. PubMed
  14. Kessous R, Shoham-Vardi I, Pariente G, et al. Long-term maternal atherosclerotic morbidity in women with pre-eclampsia. Heart 2014. doi:10.1136/heartjnl-2014-306571 DOI
  15. Fowler G. Tobacco and cardiovascular disease: achieving smoking cessation . I: Yusuf S, red. Evidence based cardiology. London: BMJ Books, 1998: 179-90.
  16. Yusuf S, Hawken S, Ounpuu S, et al; INTERHEART Study Investigators. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet 2004; 364: 937-52. PubMed
  17. Dean YE, Shebl MA, Rouzan SS, et al. Association between insomnia and the incidence of myocardial infarction: A systematic review and meta-analysis. Clin Cardiol 2023. pmid:36841256 PubMed
  18. Lakka H-M, Lakka TA, Tuomilehto J, Salonen JT. Abdominal obesity is associated with increased risk of acute coronar events in men. Eur Heart J 2002; 23: 706-13. PubMed
  19. Bogers RP, Bemelmans WJ, Hoogenveen RT, et al. Association of overweight with increased risk of coronary heart disease partly independent of blood pressure and cholesterol levels: A meta-analysis of 21 cohort studies including more than 300 000 persons. Arch Intern Med 2007; 167: 1720-8. PubMed
  20. Hsia J, Larson JC, Ockene JK, et al. Resting heart rate as a low tech predictor of coroanary events in women: prospective cohort study. BMJ 2009; 338: b219. BMJ (DOI)
  21. Schjerning Olsen A, Fosbøl L, Lindhardsen J, et al. Long-term cardiovascular risk of NSAID use according to time passed after first-time myocardial infarction. A nationwide cohort study. Circulation 2012. doi:10.1161/​CIRCULATIONAHA.112.112607
  22. Lindhardsen J, Ahlehoff O, Gislason GH, et al. The risk of myocardial infarction in rheumatoid arthritis and diabetes mellitus: a Danish nationwide cohort study. Ann Rheum Dis 2011; 70: 929-934. PubMed
  23. Mehta NN, Yu Y, Pinnelas R, et al. Attributable risk estimate of severe psoriasis on major cardiovascular events. Am J Med 2011; 124: 775. PubMed
  24. Biddinger KJ, Emdin CA, Haas ME, et al. Association of Habitual Alcohol Intake With Risk of Cardiovascular Disease. JAMA Netw Open 2022; 5: e223849. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.3849 DOI
  25. Wei Y, Feng Y, Yazdi MD, et al. Exposure-response associations between chronic exposure to fine particulate matter and risks of hospital admission for major cardiovascular diseases: population based cohort study. BMJ 2024; 384: e076939. pmid:38383041 PubMed
  26. Kwong JC, Schwartz KL, Campitelli MA, et al. Acute myocardial infarction after laboratory-confirmed influenza infection. N Engl J Med 2018; 378: 345-53. pmid:29365305 PubMed
  27. Frøbert O, Götberg M, Erlinge D, et al. Influenza Vaccination after Myocardial Infarction: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled, Multicenter Trial. Circulation 2021. pmid:34459211 PubMed
  28. la Roi-Teeuw HM, van Smeden M, Bos B, et al. Estimated causal effects of common respiratory infections on cardiovascular risk: a meta-analysis. Open Heart 2023. pmid:38016788 PubMed
  29. Lichtman JH, Leifheit EC, Safdar B, et al. Sex differences in the presentation and perception of symptoms among young patients with myocardial infarction: Evidence from the VIRGO study (Variation in Recovery: Role of Gender on Outcomes of Young AMI Patients. Circulation 2018; 137: 781. pmid:29459463 PubMed
  30. Kumar A, Sanghera A. Sanghera B, et al. Chest pain symptoms during myocardial infarction in patients with and without diabetes: a systematic review and meta-analysis. Heart 2023. pmid:37080764 PubMed
  31. Ammann P, Pfisterer M, Fehr T, Rickli H. Raised cardiac troponins. BMJ 2004; 328: 1028-9. PubMed
  32. Farhat-Sabet A, Snith A, Atwood JE, Pickett C. Localising culprit artery in inferior STEMI . Open Heart 2023; 10: e002093. pmid:36707129 PubMed
  33. Bischof JE, Worrall C, Thompson P, et al. ST depression in lead aVL differentiates inferior ST-elevation myocardial infarction from pericarditis. Am J Emerg Med 2016. PMID: 26542793 PubMed
  34. Zhang C, Li T, Chen X. Acute Myocardial Infarction or Not? JAMA Intern Med. Published online April 18, 2022. doi:10.1001/jamainternmed.2022.0519 DOI
  35. Jortveit J, Pripp AH, Halvorsen S. Outcomes after delayed primary percutaneous coronary intervention vs. pharmaco-invasive strategy in ST-segment elevation myocardial infarction in Norway. Eur Heart J 2021. pmid:34038535 PubMed
  36. Sanchis J, Bueno H, Miñana G, et al. Effect of Routine Invasive vs Conservative Strategy in Older Adults With Frailty and Non–ST-Segment Elevation Acute Myocardial Infarction A Randomized Clinical Trial. JAMA Intern Med 2023. pmid:36877502 PubMed
  37. Siemieniuk RAC, Chu DK, Kim LH, et al. Oxygen therapy for acutely ill medical patients: a clinical practice guideline. BMJ 2018; 363: k4169. pmid:30355567 PubMed
  38. Sepehrvand N, James SK, Stub D, et al. Effects of supplemental oxygen therapy in patients with suspected acute myocardial infarction: a meta-analysis of randomised clinical trials. Heart 2018. pmid:29599378 PubMed
  39. Cabello JB, Burls A, Emparanza JI, Bayliss SE, Quinn T. Oxygen therapy for acute myocardial infarction. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 12. Art. No.: CD007160. DOI: 10.1002/14651858.CD007160.pub4. DOI
  40. Grønvold T, Evang JA, Stensæth KH. En 51 år gammel kvinne med akutte brystsmerter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2836-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  41. Hole T, Juvkam PC, Lied A. Primærlegebasert prehospital trombolytisk behandling ved akutt hjarteinfarkt. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1486-8. PubMed
  42. Choo EH, Chang K, Ahn Y, et al. Benefit of β-blocker treatment for patients with acute myocardial infarction and preserved systolic function after percutaneous coronary intervention. Heart 2013. doi:10.1136/heartjnl-2013-305137 DOI
  43. Yndigegn T, Lindahl B, Mars K, et al. Beta-Blockers after Myocardial Infarction and Preserved Ejection Fraction. N Engl J Med 2024. pmid:38587241 PubMed
  44. Ishak D, Aktaa S, Lindhagen L, et al. Association of beta-blockers beyond 1 year after myocardial infarction and cardiovascular outcomes. Heart 2023. pmid:37130746 PubMed
  45. Reikvam Å, Madsen S. Hvordan skal ACE-hemmere brukes ved hjerteinfarkt? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3413-7. Tidsskrift for Den norske legeforening
  46. Pitt B, White H, Nicolau J, et al. Eplerenone reduces mortality 30 days after randomization following acute myocardial infarction in patients with left ventricular systolic dysfunction and heart failure. J Am Coll Cardiol 2005; 46: 425-31. PubMed
  47. Ezekowitz JA, McAlister FA. Aldosteron blockade and left ventricular dysfunction: a systematic review of randomized clinical trials. Eur Heart J 2009; 30: 469-77. European Heart Journal
  48. Bøtker HE, Kharbanda R, Schmidt MR, et al. Remote ischemic conditioning before hospital admission, as a complement to angioplasty, and effect on myocardial salvage in patients with acute myocardial infarction: a randomised trial. Lancet 2010; 375: 727-34. PubMed
  49. Pryds K, Terkelsen CJ, Sloth AD, et al. Remote ischaemic conditioning and healthcare system delay in patients with ST-segment elevation myocardial infarction. Heart 2016. doi:10.1136/heartjnl-2015-308980 DOI
  50. Hausenloy DJ, Kharbanda RK, Møller UK, et al. Effect of remote ischaemic conditioning on clinical outcomes in patients with acute myocardial infarction (CONDI-2/ERIC-PPCI): a single-blind randomised controlled trial. Lancet 2019. doi:10.1016/S0140-6736(19)32039-2 DOI
  51. Fernández-Bergés D, Degano IR, Fernandez RG, et al. Benefit of primary percutaneous coronary interventions in the elderly with ST segment elevation myocardial infarction. Open Heart 2020. doi:10.1136/openhrt-2019-001169 DOI
  52. Hochman JS, Lamas GA, Buller CE, et al. Coronary intervention for persistent occlusion after myocardial infarction. N Engl J Med 2006; 355: 2395-2407. New England Journal of Medicine
  53. O'Donoghue ML, Murphy SA, Sabatine MS. The safety and efficacy of aspirin discontinuation on a background of a P2Y12 inhibitor in patients after percutaneous coronary intervention: A systematic review and meta-analysis. Circulation 2020 Jun 19; doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.120.046251 DOI
  54. Ge Z, Kan J, Gao X, et al. Ticagrelor alone versus ticagrelor plus aspirin from month 1 to month 12 after percutaneous coronary intervention in patients with acute coronary syndromes (ULTIMATE-DAPT): a randomised, placebo-controlled, double-blind clinical trial. Lancet. 2024. PMID: 38599220 PubMed
  55. Yin SH, Xu P, Wang B, et al. Duration of dual antiplatelet therapy after percutaneous coronary intervention with drug-eluting stent: systematic review and network meta-analysis. BMJ 2019; 365: l2222. pmid:31253632 PubMed
  56. Lawton JS, Tamis-Holland JE, Bangalore S, et al. 2021 ACC/AHA/SCAI Guideline for Coronary Artery Revascularization: Executive Summary: A Report of the American College of Cardiology/American Heart Association Joint Committee on Clinical Practice Guidelines. Circulation 2022; 145: e4-e17. doi:10.1161/CIR.0000000000001039Circulation. 2022;145:e4–e17
  57. Hohnloser SH, Kuck KH, Dorian P, et al. Prophylactic use of an implantable cardioverter-defibrillator after acute myocardial infarction. N Engl J Med 2004; 351: 2481-88. New England Journal of Medicine
  58. Rizos EC, Ntzani E, Bika E, et al. Association between omega-3 fatty acid supplementation and risk of major cardiovascular disease events. JAMA 2012; 308: 1024-33. Journal of the American Medical Association
  59. Chowdhury R, Warnakula S, Kunutsor S, et al. Association of dietary, circulating, and supplement fatty acids with coronary risk: A systematic . Ann Intern Med 2014; 160: 398-406. doi:10.7326/M13-1788 DOI
  60. Sesso HD, Christen WG, Bubes V, et al. Multivitamins in the Prevention of Cardiovascular Disease in Men: The Physicians` Health Study II Randomized Controlled Trial. JAMA 2012 Nov 7; 308(17): 1751-60. PubMed
  61. Jenkins DJA, Spence JD, Giovannucci EL, et al. Supplemental Vitamins and Minerals for CVD Prevention and Treatment. J Am Coll Cardiol. 2018 Jun 5;71(22):2570-2584. PMID: 29852980. PubMed
  62. Rhee T-M, Bae J-W, Park KW, et al. Aspirin vs Clopidogrel for Long-term Maintenance After Coronary Stenting in Patients With Diabetes A Post Hoc Analysis of the HOST-EXAM Trial. JAMA Cardiol 2023. pmid:37043192 PubMed
  63. Watanabe H, Morimoto T, Natsuaki M, et al. Clopidogrel vs Aspirin Monotherapy Beyond 1 Year After Percutaneous Coronary Intervention. J Am Coll Cardiol 2024; 83: 17-31. pmid:37879491 PubMed
  64. Räber L, Ueki Y, Otsuka T, et al. Effect of Alirocumab Added to High-Intensity Statin Therapy on Coronary Atherosclerosis in Patients With Acute Myocardial Infarction The PACMAN-AMI Randomized Clinical Trial. JAMA 2022; 327: 1771-81. pmid:35368058 PubMed
  65. BMJ News. NICE endorses new drug to prevent myocardial infarctions and strokes. BMJ 2022; 377: o1444. doi:10.1136/bmj.o1444 DOI
  66. Gaba P, Bhatt DL, Steg PG, et al. Prevention of Cardiovascular Events and Mortality With Icosapent Ethyl in Patients With Prior Myocardial Infarction. J Am Coll Cardiol 2022; 79: 1660-71. pmid:35483753 PubMed
  67. Guedeney P, Giustino G, Sorrentino S, et al. Efficacy and safety of alirocumab and evolocumab: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Eur Heart J. 2019 Jul 3. pii: 5527995. PMID: 31270529 PubMed
  68. Ridker PM, Everett BM, Thuren T, et al. Antiinflammatory Therapy with Canakinumab for Atherosclerotic Disease. N Engl J Med 2017. doi:10.1056/NEJMoa1707914 DOI
  69. Tardif JC, Kouz S, Waters DD, et al. Efficacy and Safety of Low-Dose Colchicine after Myocardial Infarction. N Engl J Med 2019. PMID: 31733140 PubMed
  70. Jolly SS, d'Entremont MA, Lee SF, et al. Colchicine in Acute Myocardial Infarction. N Engl J Med 2024. pmid:39555823 PubMed
  71. Kim J, Kang D, Park H, et al. Long-term β-blocker therapy and clinical outcomes after acute myocardial infarction in patients without heart failure: nationwide cohort study. Eur Heart J 2020; 41: 3521. pmid:32542362 PubMed
  72. Dibben G, Faulkner J, Oldridge N, Rees K, Thompson DR, Zwisler A-D, Taylor RS. Exercise‐based cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 11. Art. No.: CD001800. DOI: 10.1002/14651858.CD001800.pub4. Accessed 22 November 2023. The Cochrane Library
  73. Dalal HM, Zawada A, Jolly K, Moxham T, Taylor RS. Home based versus centre based cardiac rehabilitation: Cochrane systematic review and meta-analysis. BMJ 2010; 340: b5631. BMJ (DOI)
  74. Solomon SD, Zelenkofske S, McMurray JJ, et al, for the Valsartan in Acute Myocardial Infarction Trial (VALIANT) Investigators. Sudden death in patients with myocardial infarction and left ventricular dysfunction, heart failure, or both. N Engl J Med 2005; 352: 2581-8. New England Journal of Medicine
  75. Lichtman JH, Bigger JT, Blumenthal JA et al. Depression and coronary heart disease. Circulation 2008; 118: .
  76. Folkehelseinstituttet. Dødsfall etter hjerteinfarkt og hjerneslag er dramatisk redusert. Dødsårsaksregisteret. Publisert 04.12.2019 www.fhi.no
  77. Folkehelseinstituttet. Kvalitet i helsetjenesten. 30 dagers overlevelse og reinnleggelse etter sykehusinnleggelse. Resultater for 2019. FHI 2020. www.fhi.no
Annonse
Annonse