Stentbehandling, koronararterier: Ballongangioplastikk og stenting
En vesentlig begrensning ved ballongangioplastikk var dannelse av ny stenose i det trange partier som ble behandlet. I startfasen forekom ny stenose hos opptil 40 prosent av de behandlede pasienter, nå er det tallet nede i ca. 1%.
En stent er en utvidbar, kort, rørformet metallstruktur som føres inn i koronararterien ved hjelp av ballongkateteret. Når ballongen er på plass i stenosen, blåses ballongen opp, stenosen åpnes, stenten plasseres i den utblokkede delen av arterien, utvides og presses ut mot karveggen. Etter at ballongen er tømt og kateteret fjernet, forblir stenten i arterien.
Stentene reduserer faren for at det trange partiet "gror igjen". Men stenten utløser en reparasjonsprosess i blodåreveggen som kan føre til økt arrdannelse og en ny stenose.
Den innvendige overflaten av stenten vil etter en tid dekkes av det samme overflatelaget som man finner ellers innvendig i blodårer. Men inntil overflaten er blitt glatt og fin er det økt fare for at det kan dannes blodpropper i stenten. Dette forsøker man å unngå ved å gi medisiner (acetylsalisylsyre) og klopidogrel, som hindrer blodplater i å klebre seg sammen til blodpropper.