Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjertesvikt, kronisk

Kols

Astma

Blodpropp i lungene (lungeemboli)

Overvekt og fedme

Medfødt hjertefeil

Lungefibrose

Lavt stoffskifte (hypotyreose)

Angina pectoris

Spirometri

Røntgen av lungene

CT av brysthulen (thorax)

MR undersøkelser

Hjertekateterisering

Vil du vite mer

Høyt blodtrykk i lungekretsløpet

Ulike sykdommer

Hjerte/kar

NHI.no

Nauser TD, Stites SW. Diagnosis and treatment of pulmonary hypertension. Am Fam Physician 2001; 63: 1789-98. 

Journal of the American Medical Association

Palevsky HI, Fishman AP. Chronic cor pulmonale. Etiology and management. JAMA 1990; 263: 2347-53. 

Gurubhagavatula I, Palevsky HI. Pulmonary hypertension in systemic autoimmune disease. Rheum Dis Clin North Am 1997; 23: 365-94. 

Widimsky J. Noninvasive diagnosis of pulmonary hypertension in chronic lung diseases. Prog Respir Res 1985; 20: 69-75. 

Schiller NB. Pulmonary artery pressure estimation by Doppler and two-dimensional chocardiography. Cardiol Clin 1990; 8: 277-87. 

D'Alonzo GE, Bower JS, Dantzker DR. Differentiation of patients with primary and thromboembolic pulmonary hypertension. Chest 1984; 85: 457-61. 

Fletcher EC, Miller J, Divine GW, Fletcher JG, Miller T. Nocturnal oxyhemoglobin desaturation in COPD patients with arterial oxygen tensions above 60 mm Hg. Chest 1987; 92: 604-8. 

Rubin L J. Primary pulmonary hypertension. N Engl J Med 1997; 336: 111-7. 

Hodgkin JE. Prognosis in chronic obstructive pulmonary disease. Clin Chest Med 1990; 11: 555-69. 

Lungekretsløpet går fra høyre hjertekammer og ut i lungene via lungepulsårene, og videre til hårrørsårene i lungevevet. Samleårer (vener) fører så blodet tilbake til venstre forkammer i hjertet. Det er høyre hjertekammer som pumper blodet ut i lungekretsløpet. Venstre hjertekammer pumper blodet ut i det store kretsløpet. De aller fleste tilfeller av 

 skyldes svikt i venstre hjertekammer, sjeldnere oppstår svikt i høyre hjertekammer.

Høyt blodtrykk i lungekretsløpet, pulmonal hypertensjon, kan ha mange årsaker og inndeles i 5 hovedgrupper. Den første gruppen kalles pulmonal arteriell hypertensjon (PAH), og inndeles i undergrupper etter årsakene til sykdommen. En av undergruppene er PAH av ukjent årsak, forkortet IPAH. Øvrige undergrupper er arvelig årsak, PAH på grunn av sykdommer utenfor lungene eller PAH utløst av medisiner.

De øvrige hovedgruppene av pulmonal hypertensjon er utløst av hjertesvikt, av lungesykdommer eller kronisk surstoffmangel, av blodproppsykdom, eller sammensatte årsaker.

Langvarig høyt blodtrykk i lungekretsløpet fører til utvikling av en tilstand som kalles cor pulmonale (cor = hjerte, pulmonal = som har med lungene å gjøre). Det er en tilstand der høyre hjertekammer blir forstørret fordi denne delen av hjertet må utvikle økt kraft for å klare å drive blodet gjennom lungekretsløpet. Cor pulmonale kan oppstå både akutt og kronisk.

Ubehandlet høyt blodtrykk i lungekretsløpet, uansett årsak, vil føre til høyresidig hjertesvikt etter kortere eller lenger tid.

Animasjon av høyt blodtrykk i lungekretsløpet

Hva er høyt blodtrykk i lungekretsløpet?

Det er anslått av eksperter at forhøyet trykk i lungekretsløpet, det vil si pulmonal hypertensjon, finnes hos ca. 1% av befokningen i verden. 

Pulmonal hypertensjon forårsaket av kronisk hjertesvikt eller kronisk lungesykdom (eks. kols) er relativt hyppig forekommende, og de vanligste årsakene. 

Forhøyet trykk i lungene kan også forårsakes av blodpropper i lungene, infeksjoner, bindevevssykdommer, og av noen medikamenter. I noen tilfelle er årsaken ukjent. Alle disse andre formene er hver for seg relativt sjeldne. 

Hva er forekomsten av høyt blodtrykk i lungekretsløpet?

Ved primær pulmonal hypertensjon er årsaken ukjent, men det påvises fortykkelse i åreveggen og trange blodårer i lungene.

En rekke tilstander kan gi sekundær pulmonal hypertensjon og cor pulmonale, de vanligste er: 

 med pustevansker, lungekarsykdom på grunn av intravenøst stoffmisbruk, 

, fjernet lungevev ved operasjon, betydelige ryggskjevheter, 

, bindevevssykdommer, betennelse i blodkar (vaskulitt) og noen infeksjonssykdommer (blant annet hiv)

Oksygenmangel, for eksempel på grunn av langvarig opphold i ekstreme høyder, kan føre til økt trykk i lungekretsløpet. En annen medvirkende faktor er at blodprosenten blir høy ved kroniske lungesykdommer eller andre årsaker til redusert opptak av oksygen. Blodet blir "tykkere/seigere", noe som ytterligere øker blodtrykket i lungekretsløpet og som også disponerer for blodpropp.

Årsaker

De vanligste symptomene er økende tungpusthet ved anstrengelser, generell slitenhet og tendens til besvimelser. Dette er en følge av at oksygeninnholdet i blodet går ned, og at hjertet ikke klarer å øke sin pumpekapasitet under fysisk aktivitet.

I de tilfellene der høyt lungeblodtrykk skyldes annen sykdom, vil det ofte være ulike plager på grunn av disse sykdommene som dominerer - f. eks. KOLS, blodpropp, hjertesvikt.

Hva er symptomene?

I de aller fleste tilfeller vil man finne en underliggende årsak til pulmonal hypertensjon og ev. sviktende høyre hjerte (cor pulmonale). Symptomene vil variere med utløsende årsak og vil også være forskjellig ved akutt og kronisk forløp.

Ved akutt sykdom er sykdomsbildet preget av akutt hjertesvikt med akutt tungpust. Ved kronisk sykdom vil sykdomsbildet ofte være mer preget av den underliggende sykdommen.

Når diagnosen høyt blodtrykk i lungekretsløpet mistenkes, kreves omfattende utredning i sykehus. Sikker diagnose stilles ved direkte måling av trykket i lungearterien under såkalt 

. Man kan også få gode målinger med EKKO-undersøkelse av hjertet. I tillegg kan det være nødvendig med en rekke andre undersøkelser:

, samt målinger av blodgasser. Hvilke undersøkelser som er nødvendig avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Hvordan stilles diagnosen?

Behandlingen har som siktemål å lindre pasientens plager ved å behandle sviktende hjertefunksjon med medisiner. I noen tilfeller kan det forsøkes med midler som har en utvidende effekt på blodårene i lungene, og dersom det påvises for lite oksygen i blodet kan kontinuerlig oksygentilførsel være aktuelt.

I de tilfellene hvor man påviser en underliggende sykdom, er det viktig å behandle denne så godt som mulig. Dette kan stanse videre utvikling av forandringene i lungekretsløpet.

Noen pasienter har god effekt av medisiner som direkte senker trykket i lungeblodårene. Hvem som kan ha nytte av slike medisiner varierer med årsaken til det høye blodtrykket i lungene. 

I alle tilfeller er røykestopp viktig. Pasienten må unngå aktiviteter som forverrer tungpustheten. Dersom det foreligger overvekt, anbefales langsom vektreduksjon.

Behandling

Den sjeldne tilstanden forhøyet lungeblodtrykk uten kjent årsak (IPAH) er en alvorlig tilstand hvor man tidligere i gjennomsnitt kun levde noen få år etter at diagnosen ble stilt. De nye medisinene som senker trykket i lungeblodårene har effekt, og prognosen er nå bedret. For yngre pasienter som ikke har ønskelig effekt av medisiner, kan lungetransplantasjon være aktuelt.

Når det gjelder alle tilfellene med PAH på grunn av annen sykdom, som KOLS eller hjertesvikt, bedres leveutsiktene ved å behandle de underliggende sykdommene så godt som mulig.

Hvordan er forløpet og prognosen?

Fauci et al., Harrison's Principles of Internal Medicine 14th edititon, International edition, McGraw-Hill, 1998.