CT av hjertet

CT av hjertet dreier seg om bildefremstilling av hjertets blodårer, koronararteriene. Den tradisjonelle måten å utføre dette inngrepet på er ved hjelp av et kateter som man fører fra pulsårer (oftest på underarmen), via karsystemet og opp til hjertet (koronar angiografi). Fordelen med å gjøre dette ved hjelp av CT er at det er mindre belastende for pasienten, og heller ikke kreves tid for å komme seg etter undersøkelsen. Den viktigste grunnen til at man fortsatt foretrekker tradisjonell angiografi er at dersom man går inn med et kateter, kan man også behandle eventuelle blokkader (PCI hvor man gjør stenting og utblokking). Ved stor sannsynlighet for hjertesykdom er derfor vanlig angiografi et bedre valg.

Det er mange som gjennomgår koronar angiografi selv om mistanken om koronar sykdom er relativt liten. I slike tilfeller kan CT være et godt alternativ. Den store utfordringen er å gi riktig undersøkelse til riktig pasient.

CT angiografi kan også brukes til å kartlegge andre hjertesykdommer. Denne undersøkelsen kan også si noe om strukturene som ligger i nærheten av hjertet.

Hva er CT av hjertet?

CT av hjertets koronararterier, CT-koronarangiografi, forutsetter bruk av såkalt "multislice"-CT (MSCT), også kalt multidetektor CT-skanner (MDCT) eller ultrarask CT. Ved hjelp av "multislice"-CT kan skanningen utføres mye raskere og med svært tynne snitt, noe som er en forutsetning for å kunne avbilde koronararteriene.

Siden hjertet hele tiden er i bevegelse, brukes datateknologi til å synkronisere bildedannelsen med bevegelsene slik at bildene blir skarpest mulig. Ved uregelmessig eller høy hjerterytme vil bildekvaliteten forringes. Puls høyere enn 65-70 slag per minutt gir ofte utilfredsstillende bildekvalitet, selv om de beste maskinene til en viss grad kompenserer for dette. Forbehandling med en medisin som senker og stabiliserer pulsen (betablokker) kan derfor være nødvendig.

Undersøkelsen

Avansert data-programvare gjør det mulig å fremstille gode bilder med denne teknologien. Foruten å fremstille hulrommet i arteriene, så gir CT-koronarangiografi også opplysninger om karveggen og eventuelle avleiringer, plakk. Undersøkelsen gjør det også mulig å beregne hjertets pumpeevne.

CT anvender røntgenstråler. Forbedringer i teknologien gjør at strålebelastningen med nyere apparatur er langt lavere enn de tidligere variantene av undersøkelsen. Det arbeides hele tiden med å utvikle nye teknikker som kan begrense stråledosen.

De vesentligste begrensningene til undersøkelsen er kravet om stabil hjerterytme. Risikoen knyttet til strålebelastningen anses nå som svært liten.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Unngå koffeinholdig drikke og nikotin forut for undersøkelsen, da dette kan øke hjertets hastighet (pulsen).

CT-koronarangiografi kan gjennomføres poliklinisk og tar totalt 20-30 minutter. Det er vanligvis ikke påkrevd med noen form for forberedelser, og gir ingen plager i etterkant. Hvis du har forholdsvis rask puls normalt, vil du bli bedt om å ta en dose med en betablokker ca. 1 time før undersøkelsen - noe som vil senke pulsen din. Enkelte opplever en reaksjon på betablokkerene, og kan oppleve kortpusthet og pustevansker som følge av denne medisinen. Noen steder velger man å gi pasienten en tablett nitroglycerin, det får koronararteriene til å vide seg ut.

Det legges inn en venflon for injisering av intravenøs kontrast og det monteres ev.  elektroder til taking av EKG. Du får instrukser om pusteteknikk. Selve CT-angiografien varer som regel 5-10 sekunder. I tillegg kommer etterfølgende databehandling av bildene. All bevegelse i de sekundene selve undersøkelsen foregår vil forringe bildekvaliteten, derfor er det viktig å ligge helt stille og helst holde pusten akkurat disse få sekundene. Skulle bildene bli av for dårlig kvalitet vil man gjenta undersøkelsen der og da.

Hos hvem gjøres undersøkelsen?

Undersøkelsen er aktuell hos pasienter med anstrengelsesutløste brystsmerter og der det mistenkes koronarsykdom (trange blodårer i hjertet), men er mistankene store vil man som regel gå rett til angiografi hvor eventuell behandling kan inngå i undersøkelsen. Man kan fortsatt i forholdsvis liten grad forutsi hvem som vil ha mest nytte av undersøkelsen (når man skal anbefale CT av hjertet og når man skal anbefale koronar angiografi)

Hvor nøyaktig er undersøkelsen?

Metoden har en forholdsvis høy nøyaktighet, og utstyret er under konstant forbedring. Den oppdager de fleste tilfeller med behandlingstrengende forandringer i koronararteriene, og den konstaterer normale koronararterier hos nesten alle som har friske årer.

Foreløpig er de fleste store studier gjort ved klinikker hvor man er svært kjent med metoden, derfor innebærer det litt usikkert om undersøkelsen er like nøyaktig på sykehus som har mindre erfaring med metoden.