Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Scintigrafi av hjertet

Undersøkelser

Hjerte/kar

NHI.no

Hjertet er en kraftig muskel som pumper blodet rundt i kroppen. Muskelvevet i hjertet kalles på fagspråket myokard. Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). Oksygenfattig blod strømmer tilbake til hjertets høyre forkammer og pumpes deretter ned i høyre hjertekammer. Fra høyre hjertekammer pumpes blodet ut til lungene der det kvitter seg med avfallsgasser og får tilført nytt oksygen. Blodet samles så i venstre forkammer og pumpes derfra ned i venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut i kroppens store kretsløp gjennom hovedpulsåren (aorta) og de øvrige pulsårene.

Hjertet er kledd med en ytre hinne, perikard. Utvendig på hjertet finner vi hjertets egne blodårer, koronararteriene, som forsyner hjertemuskelen (myokard) med blod. Ved koronarsykdom foreligger innsnevringer og avstengninger av deler av koronararteriene slik at hjertemuskelen får utilstrekkelig oksygentilførsel.

jertet

Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (radiofarmakon eller isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet. Disse stoffene er laget slik at de først og fremst konsentreres i de organene i kroppen man ønsker å undersøke. Dette kan ta noe tid, slik at det er ventetid mellom innsprøytingen og bildeopptaket. Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene, dannes det et bilde - et scintigram. Bildet er en samling punkter. Datateknologi kan brukes til å fremstille informasjonsrike bilder som fagfolkene kan tolke.

Hva er scintigrafi?

Scintigrafi av hjertet, myokard perfusjonsundersøkelse, er en ublodig isotopundersøkelse av hjertet. Undersøkelsen gjennomføres med bruk av datateknikk som gjør det mulig å lage snittbilder av hjertet (computertomografi). Bildene viser hvordan de radioaktive stoffene fordeler seg i hjertemuskulaturen. Slik får man bilder av blodforsyningen til de ulike områder av hjertemuskelen, og eventuelle områder med nedsatt blodforsyning kan oppdages. Metoden gjør det også mulig å vurdere og måle funksjonen til hjertet.

Det finnes ulike typer radiaktive stoffer som kan brukes ved undersøkelsen, og som demonstrerer forskjellige egenskaper ved hjertet.

Hva er myokardscintigrafi?

Dette er en spesialundersøkelse som utføres på pasienter med uklar hjertesykdom (angina pectoris eller hjerteinfarkt). Det kan være pasienter med unormalt arbeids-EKG uten brystsmerter, pasienter med ikke-typiske brystsmerter og pasienter med angina-smerter men med normalt arbeids-EKG. Det kan være pasienter man mistenker har hjerteinfarkt, men de vanlige prøvene gir ikke noe klart svar om tilstanden. Noen ganger brukes undersøkelsen til å klargjøre om påviste trange koronararterier er av betydning. Undersøkelsen kan også kartlegge omfanget av skade etter et hjerteinfarkt. I noen tilfeller gjøres undersøkelsen før hjerteoperasjon for å bedømme risikoen ved inngrepet. Undersøkelsen kan også brukes til å vurdere hvor vellykket en utblokking av en koronararterie har vært, eller om en bypass-åre er gått tett.

Indikasjoner

Det radioaktive stoffet tilføres blodet gjennom intravenøs innsprøyting. Thallium konsentreres i hjertemuskelcellene og opptaket i cellene er proporsjonalt med blodstrømmen. Det vil si at områder i hjertet med redusert blodsirkulasjon vises som områder med redusert opptak. Testen utføres under fysisk belastning på ergometersykkel eller tredemølle, eller ved tilførsel av et legemiddel - en stresstest. Nye bilder tas etter noen timers hvile. Lokalisering og omfang av områder med nedsatt blodtilførsel vurderes, og det kan skilles mellom områder som har forbigående eller varig nedsatt blodtilførsel ved å sammenlikne bildene tatt under anstrengelse og i hvile.

Stresstesten kan også utføres med et legemiddel som kan få hjertets arterier til å utvide seg, dilatere, noe som øker blodstrømmen på samme måte som ved fysiske anstrengelser.

Undersøkelsen kan også brukes til å måle blodstrømmen gjennom hjertet. Bildene brukes til å beregne hvor godt hjertet tømmer seg. Undersøkelsen kan være nyttig hos pasienter med klaffesykdom og ved mistanke om nedsatt kraft i hjertemuskelen, ved hjertesvikt. Man kan også analysere bevegelsene i hjerteveggen hos pasienter med angina pectoris eller hjerteinfarkt, og påvise områder med nedsatt bevegelighet eller med tegn til utposning av hjertet (aneurisme).

Undersøkelsen

Følg instruksene som gjelder for ditt sykehus. I store trekk gjelder dog følgende:

Ideelt sett bør du være fastende i 8 timer før undersøkelsen, men du kan eventuelt drikke litt vann. Hvis du skal belastes på ergometersykkel, kan det imidlertid være en fordel at du har inntatt et lett måltid noen timer forut for testen.

Skal du testes med legemidlet adenosin, er det viktig at du før undersøkelsen ikke har drukket te, kaffe, kakao eller andre koffeinholdige drikker, eller du har spist sjokolade eller tatt astmamedisinen teofyllin. Skal du testes med legemidlet dobutamin, må du ha stanset eventuell behandling med betablokker etter avtale med legen din. Du bør heller ikke ha tatt Viagra det siste døgnet.

Pasientforberedelser

Myokardscintigrafi

Myhre ESP. Bruk av nukleærkardiologiske metoder. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 500-3. 

Mieres JH, Redberg RF, Shaw LJ. Noninvasive cardiac imaging. Am Fam Physician 2007; 75: 1219-28. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/2114292-overview

Cardona R. Myocardial Perfusion SPECT. Medscape, last updated Feb 24, 2016. 

Johns Hopkins Medicine. Myocardial perfusion scan, resting. Accessed July 4, 2014. 

Johns Hopkins Medicine. Myocardial perfusion scan, stress. Accessed July 4, 2014. 

Abidov A, Rozanski A, Hachamovitch R, et al. Prognostic significance of dyspnea in patients referred for cardiac stress testing. N Engl J Med 2005; 353: 1889-98. 

Taillefer R, DePuey EG, Udelson JE, Beller GA, Latour Y, Reeves F. Comparative diagnostic accuracy of Tl-201 and Tc-99m sestamibi SPECT imaging (perfusion and ECG-gated SPECT) in detecting coronary artery disease in women. J Am Coll Cardiol 1997; 29: 69-77. 

Amanullah AM, Berman DS, Hachamovitch R, Kiat H, Kang X, Friedman JD. Identification of severe or extensive coronary artery disease in women by adenosine technetium-99m sestamibi SPECT. Am J Cardiol 1997; 80: 132-7. 

Santana-Boado C, Candell-Riera J, Castell-Conesa J, Aguade-Bruix S, Garcia-Burillo A, Canela T, et al. Diagnostic accuracy of technetium-99m-MIBI myocardial SPECT in women and men. J Nucl Med 1998; 39: 751-5. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/352401-overview

Heston TF. Myocardial Ischemia - Nuclear Medicine and Risk Stratification. Apr 25, 2015. 