Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Addisons sykdom

Addisons sykdom - økt behov for kortison ved store belastninger, annen sykdom og feber

Addisons, dosejustering

Binyrebarksvikt

Vil du vite mer

Addison krise

Binyresykdommer

Hormoner og næring

NHI.no

Dette er et fenomen som kan oppstå ved binyrebarksvikt og skyldes en akutt mangel på hormonene glukokortikoider og mineralkortikoider som produseres i binyrebarken. Les mer om tilstandene 

Addisonkrise er en sjelden tilstand, men blant pasienter med binyrebarksvikt er dette ingen uvanlig komplikasjon. Det er en livstruende tilstand som oppstår på grunn av for lite binyrebarkhormoner i kroppen, og tilstanden krever øyeblikkelig behandling.

Hva er Addisonkrise?

Kortisol er kroppens "stresshormon". Dette er et hormon kroppen må ha tilgang til for å kunne fungere. Det kan være flere årsaker til at kroppen ikke klarer å produsere tilstrekkelig av dette hormonet.

 Det vanligste er at pasienten over lengre tid (over 3 uker) har blitt behandlet med kortison, og at dosene har vært så høye og langvarige at kroppen ikke lenger behøver å produsere dette hormonet selv. Som regel vil kroppens egenproduksjon komme tilbake etter slik behandling, men dette kan ta litt tid. Dersom behandlingen med kortison plutselig stanses, vil ikke binyrene klare å starte opp produksjonen igjen raskt nok, og det oppstår en akutt mangel på dette livsviktige hormonet.

Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom).

 En litt annen variant kan inntreffe hos pasienter med kronisk primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Så lenge diagnosen ikke er stilt, vil pasienten være i underskudd på binyrebarkhormoner. Mangelen på kortisol vil utvikle seg gradvis, men en dag vil produksjonen bli for liten. 

For lav dosering av dette hormonet kan også være et problem, særlig i stressituasjoner hvor kortisolbehovet øker (se artikkel om 

). Feber, akutte alvorlige sykdommer, operasjoner, eventuelt harde/langvarige fysiske påkjenninger er eksempel på slikt stress. Psykisk stress påvirker også kortisolbehovet.

Årsak

Pasienter med binyrebarksvikt/Addisons sykdom hvor diagnosen ikke er stilt, kan utvikle en krise dersom de får en akutt febersykdom, gjennomgår en operasjon eller lignende. 

En vanliger årsak er at pasienter som får behandling for en binyrebarksvikt, ikke øker kortisondosen tilstrekkelig i forbindelse med en stressituasjon. Typiske stressituasjoner som krever økte kortisondoser hos pasienter med binyrebarksvikt, omfatter:

Psykisk stress eller fysiske påkjenninger som hard trening/langvarige turer

Oppkast/diaré, for eksempel ved omgangssyke (redusert opptak av kortisontablettene)

Når kan en Addisonkrise oppstå?

Addisonkrise er en akutt, livstruende tilstand. Raskest mulig innleggelse på sykehus er nødvendig. Behandling med intravenøs væsketilførsel bør om mulig startes før transport til sykehuset.

Følgende situasjoner gir ekstra mistanke om Addisonkrise:

Akutt sykdom hos pasient med kjent primær eller sekundær binyrebarksvikt

Akutt sykdom hos pasient som bruker glukokortikoider (eks. Prednisolon) tilsvarende mer enn 7,5 mg per dag og har benyttet dette i mer enn tre uker (særlig om doser er blitt glemt, eller at man har avsluttet behandlingen brått).

Pasienter med blodforgiftning og alvorlig blodtrykksfall som ikke reagerer normalt på behanding.

Blodprøvesvar kan gi mistanke om tilstanden, men spesifikke og litt uvanlige blodprøver må analyseres for å bekrefte diagnosen. Disse prøvene inngår ikke i "standard-prøvene" ved innleggelse på sykehus, men blir bestilt ved særlig mistanke. Så uten mistanke om diagnosen, kan tilstanden overses.

Diagnosen

Sykehistorie og funn

Målet med behandlingen er raskt å korrigere underskuddet på hormoner, salter og væske. Dernest må en forsøke å finne årsaken til at dette har skjedd, slik at liknende tilfeller kan unngås i fremtiden.

Behandlingen er intravenøs tilførsel av kortisol (hydrokortison) og intravenøs tilførsel av medisinsk saltvann. 

Pasienter som behandles for binyrebarksvikt, bør utstyres med medikamentkort som viser medisinene og doseringen. De må også vite at de skal øke kortisondosene ved febersykdom og ved stessende situasjoner. Alle med binyrebarksvikt bør ha tilgang til en kortisonsprøyte hjemme som kan settes av pasienten selv eller andre ved kvalme, brekninger og diaré - og ved klar mistanke om at det har oppstått en Addisonkrise.

Behandling

Addisonkrise er en livstruende tilstand som en må forsøke å unngå. Noen ganger debuterer en binyrebarksvikt med en slik krise, og det første anfallet kan derfor være vanskelig å unngå.

Når risikoen for tilstanden er kjent, er det viktig at en tar grep for å unngå at det oppstår en Addisonkrise. Ubehandlet vil tilstanden føre til død, men om tilstanden får den behandlingen som trengs i tide, vil de aller fleste kunne returnere til dagliglivet som før.

Etter Addisonkrisen

Addisonkrise

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31461595[uid]

Rushworth RL, Torpy DJ, Falhammar H. Adrenal Crisis. N Engl J Med 2019; 381: 852-61. pmid:31461595 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=19955259[uid]

Hahner S, Loeffler M, Bleicken B, et al. Epidemiology of adrenal crisis in chronic adrenal insufficiency: the need for new prevention strategies. Eur J Endocrinol 2010;162:597-602. PMID: 19955259 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25288693[uid]

Allolio B. Extensive expertise in endocrinology. Adrenal crisis. Eur J Endocrinol 2015; 172: 115-24. pmid:25288693 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30806790[uid]

Eyal O, Levin Y, Oren A, et al. Adrenal crises in children with adrenal insufficiency: epidemiologyand risk factors. Eur J Pediatr 2019; 178: 731-8. pmid:30806790 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26760044[uid]

Bornstein SR, Allolio B, Arlt W, et al. Diagnosis and Treatment of Primary Adrenal Insufficiency: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline. J Clin Endocrinol Metab 2016; 101: 364-89. pmid:26760044 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=qH3Abfhk

Tazmini K, Husebye ES, Løvås K. Primær binyrebarksvikt. Metodebok endokrinologi. Sist oppdatert 29.04.2024. Siden lest 09.12.2024 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25419882[uid]

Hahner S, Spinnler C, Fassnacht M, et al. High incidence of adrenal crisis in educated patients with chronic adrenal insufficiency: a prospective study. J Clin Endocrinol Metab 2015;100:407-416. PMID: 25419882 