Diabetisk fotsår

Hva er et diabetisk fotsår?

Diabetisk fotsår er sår nedenfor ankelnivå hos en person med diabetes type 1 eller diabetes type 2. Slike sår kan være vanskelig å behandle, og krever ofte langvarig behandling. 

Ca. 7-10% av alle pasienter med diabetes har eller har hatt et diabetisk fotsår. Risiko for å få et slikt sår øker med varighet av diabetes. 

Hvordan oppstår et diabetisk fotsår?

Langvarig diabetes fører hos mange til at de små blodårene i føttene blir trange og blodsirkulasjonen i vevet derved redusert. Dette kan føre til skade på de fine nervetrådene (nevropati) som er nødvendige for å opprettholde normal følelse og funksjon i huden, men også for å regulere blodstrøm og sikre at muskler og skjelett får nødvendig næring. 

Svekket følelse i huden, svekket lokal immunitet, og nedsatt næring til muskler og skjelett fører ofte til feilstillinger i foten og unormal trykkfordeling mot sko og underlag. Den viktigste direkte årsaken til sår er trykkbelastninger mot områder av huden. Når nervene er skadet kan slike trykkpunkter og sår være helt smertefrie, og få utvikle seg ubemerket. 

Trange blodårer fører til nedsatt blodtilførsel til huden, og dermed svekket evne til reparasjon av skader. Slike sår gror derfor langsomt. 

Diagnostikk av diabetisk fotsår

Et diabetisk fotsår er oftest lett å erkjenne. Ved undersøkelse hos lege testes også blodsirkulasjon og nervefunksjon. Ofte foreligger det også feilstillinger i foten i form av hammertær, klotær, hallux valgus, og nedsatt leddbevegelighet, eller det kan være harde/faste hudpartier (callus) - noe som er med på å øke risikoen for trykkskader og sår.

Såret er ofte på undersiden av foten. Det kan være ganske stort og dypt. Dersom såret er rødt og varmt, ev. med puss-siving, foreligger infeksjon. I noen tilfeller går såret helt inntil bein, og kan da føre til betennelse i beinvevet (osteomyelitt). 

Diabetisk fotteam

Ved mange sykehus i landet har man etablert et såkalt diabetisk fotteam. Dette er eksperter i gruppe med spesiell kunnskap og erfaring med behandling av diabetiske fotsår.

Det er dokumentert at slike ekspert-team fører til bedre behandling av fotsår, og reduserer risiko for amputasjoner. Allmennlegen kan henvise til fotteam, og ventetiden er de fleste steder kort. 

Behandling av diabetisk fotsår

Når det først har dannet seg et sår er det tre faktorer som er helt avgjørende for at såret skal gro:

1. Trykkavlastning
2. Lokal sårbehandling - sårrensing
3. Behandle eventuell infeksjon i såret 

Trykkavlastning

Man må unngå trykk mot såret fra fottøy eller bandasjer. Oftest benyttes trykkavlastende skinner (ortoser), eller eventuelt en gips med en åpen luke for sårstell. Bruk av krykker eller rullestol kan være nødvendig. 

Lokal sårbehandling

Grundig og gjentatt rensing av såret er nødvendig for å unngå infeksjon. Regelmessig fjerning av dødt vev og fortykket hud rundt såret må oftest gjøres kirurgisk.

Spesielle sårplater og bandasjer fremmer sårtilhelingen og bidrar til å holde såret rent og fritt for bakterier. 

Infeksjonsbehandling

Infeksjoner er den vanligste årsaken til at sår ikke gror, og at det eventuelt må gjennomføres større eller mindre amputasjoner. Derfor er man rask til å starte behandling med antibiotika ved mistanke om infeksjon. Ofte krever slik behandling innleggelse i sykehus fordi det som regel må kombineres med kirurgisk rengjøring av såret, eventuelt må kirurgen fjerne benvev som er blitt betent.

Gjenoppretting av sirkulasjonen

Dersom det påvises aterosklerose (åreforkalkning) i pulsårene i foten, er det viktig med henvisning til til karkirurg. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gjøre kirurgiske inngrep for å bedre blodsirkulasjonen. 

Forebygging av diabetisk fotsår

Det aller viktigste er å forebygge utvikling av fotsår. Dette innebærer god regulering av blodsukkeret, men også regelmessig mosjon og bruk av føttene. 

Andre råd for forebygging: 

• Ta vare på huden med regelmessig fotpleie, fotvask og bruk av fuktighetskrem
• Inspiser huden daglig - spesielt viktig dersom følesansen i huden er svekket
• Sjekk at sko/fottøy ikke trykker eller gnager på foten
• Gå til regelmessig kontroll hos fastlegen. En gang årlig bør føttene sjekkes, blant annet med testing av følesansen
• Få tilpasset eget fottøy eller fotsenger dersom risiko for sår øker (f. eks. ved harde partier i huden, unormal fasong av fot eller tær, eller tegn til trykkpunkter i huden)

Ha lav terskel for å oppsøke lege dersom det er tegn til sårdannelse. 

Prognosen ved diabetisk fotsår

Diabetiske fotsår er krevende å behandle, og behandlingen tar ofte lang tid. Det er også stor fare for tilbakefall. Det er derfor svært viktig med grundig oppfølging og kontroll for å oppdage tilbakefall så tidlig som mulig. 

Dersom sårene ikke gror kan det føre til koldbrann, og behov for amputasjon. I Norge er dette forholdsvis sjelden - i 2022 ble det foretatt 1,8 amputasjoner (av tå, fot eller hele benet) per 1000 personer med diabetes. 
Andelen som må gjennomgå amputasjon er avtagende. Det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av bedre regulering av blodsukkeret, og av gode rutiner for å forebygge sår. 

Vil du vite mer?

• Finn fotterapeut - Fotterapeutforbundet
• Diabetes type 1
• Diabetes type 2
• Callus
• Diabetisk fotsår - for helsepersonell