Glukose - blodsukker

Hva er glukose?

Glukose (blodsukker) måler innholdet av fritt sukker i blodet. Glukose er cellenes viktigste brensel og det eneste brennstoffet for hjernecellene. Stoffet er en viktig del av kostholdet vårt. Glukose blir tatt opp i kroppen gjennom slimhinnene i munnen og i mage-tarmkanalen. Det fraktes derfra med blodet over i vevet ved hjelp av hormonet insulin. Personer som har diabetes mellitus, mangler insulin (type 1 diabetes) eller insulinet virker dårlig (insulinresistens ved type 2 diabetes). Da blir glukosen ikke fraktet fra blodet til vevet like effektivt som hos en frisk person. Det fører til at mengden glukose i blodet stiger.

Stresshormoner som adrenalin og kortisol produseres i binyrene og kan øke mengden av glukose i blodet. Det skjer ved at hormonene frigjør glukose fra kroppens lagre, og så skilles sukkeret ut til blodet.

Normalverdier

Ved egenmåling måles glukose vanligvis i blod fra fingertuppen. Det kalles kapillært blod, som brukes til måling ved hjelp av et lite bærbart måleapparat. Glukose kan også måles i blod som tappes fra en vene. Glukoseverdien vil variere ut ifra hvor lenge det er siden siste måltid og hva vedkommende har spist. En typisk feilkilde som gir for høy verdi, kan være at personen har spor av sukker på fingrene.

Det er internasjonal enighet om å angi glukosekonsentrasjonen som plasma-verdier. Blodplasma er den strågule vandige væsken som danner det øverste sjiktet av en blodprøve etter sentrifugering. Det utgjør litt over halvparten av blodets volum. Mesteparten består av vann. Dessuten inneholder blodplasma næringsstoffer som glukose, avfallsstoffer, proteiner og elektrolytter. 'Småinstrumenter' for måling av glukose i kapillærblod er kalibrert til å gi plasma-verdier.

Normalverdier i blodplasma av en prøve tatt fra en vene etter 8—10 timer med faste er lik for kvinner og menn: 4,2—6,3 mmol/L (millimol per liter).

Når brukes testen?

• Ved mistanke om diabetes
• Ved oppfølging og kontroll av diabetes 
• Ved mistanke om for lavt blodsukker - føling
• Ved mistanke om for høyt blodsukker

Ved mistanke om diabetes er gjerne prøven HbA1c foretrukket metode. Den gir informasjon om gjennomsnittlig blodglukose de siste 6—12 ukene og behøver ikke tas fastende. Hos gravide i risikogruppen for svangerskapsdiabetes gjøres fortsatt glukosebelastning. 

Vurdering av unormalt prøvesvar

Oppfølging av unormalt prøvesvar

• Ved nyoppdaget høyt blodsukker vil legen vurdere om det nødvendig med tilleggsprøver og annen hensiktsmessig oppfølging. 
• Ved høyt blodsukker hos pasienter med diabetes som bruker insulin eller/og tablettbehandling mot diabetes, vil legen vurdere om justering av behandlingen er nødvendig.
• Ved lavt blodsukker hos pasienter med diabetes inntas næring som gir rask stigning i blodsukker. Eksempler er druesukker, juice, sukkerholdig brus, honning eller andre former for lett fordøyelige ("raske") karbohydrater. Er pasienten bevisstløs, må man ta kontakt med nødsentralen umiddelbart (ring 113). Nødsentralen vil gi veiledning i hva som er hensiktsmessig å gjøre. Eventuelt må helsepersonell sprøyte en glukoseoppløsning direkte inn i blodet. Se diabetesforbundet sine sider for mer informasjon.