LADA - Diabetes type 1.5

LADA er en langsomt utviklende diabetes type 1 hos voksne som ofte blir forvekslet med diabetes type 2.¹

De fleste er kjent med to typer diabetes: Type 1, som i hovedsak rammer barn, og type 2, som i hovedsak rammer voksne. I tillegg kommer svangerskapsdiabetes og noen andre undergrupper. I dag vet vi at også barn kan få diabetes type 2, og at diabetes type 1 kan oppstå hos voksne.

Den vanligste av undergruppene kalles latent diabetes type 1 ("latent autoimmune diabetes in adults" - LADA). Noen kaller det også diabetes type 1.5. Andre navn brukt om tilstanden er sakte progredierende insulinavhengig diabetes ("slowly progressive Insulin Dependent Diabetes Mellitus" - SPIDDM) og autoimmun diabetes med tregere svikt av beta-cellene (Autoimmune diabetes in adults with slowly progressive beta-cell failure- ADASP).

Tilstanden skylde antistoffer mot kroppens egne celler (autoantistoffer), noe som er typisk for diabetes type 1. Samtidig ser man også at de samme faktorene som øker risikoen for å få type 2 diabetes (fedme, røyking, inaktivitet og ugunstig kosthold) også øker risikoen for å få LADA. Blant de som oppfattes å ha diabetes type 2, forekommer LADA hos 10 prosent av de som utvikler diabetes i voksen alder.

Autoantistoffer i blodet

Ifølge tidsskriftet Diabetes Forecast², fant forskere på 1970-tallet at personer med diabetes type 1 hadde autoantistoffer i blodet: anti-GAD. Disse var et bevis på et angrep fra eget immunsystem og på at diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Forskerne lette også etter disse autoantistoffene generelt i befolkningen og hos personer med diabetes type 2 (som ikke er en autoimmun sykdom). Studiene viste at autoantistoffer ikke kunne påvises i den generelle befolkningen, men autoantistoffer ble funnet hos cirka ti prosent av de med diabetes type 2. 

I 1986 ble det rapportert om en undergruppe av diabetes type 2 i en metaanalyse³. Til tross for at de hadde autoantistoffer mot egne øyceller - insulin produseres i beta-cellene i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen - viste de bevart beta-cellefunksjon. Denne typen diabetes ble oppfattet som latent diabetes type 1 med klare forskjeller fra type 1 og type 2.

Langsomt opphør i insulinproduksjon

Vi vet i dag at diabetes type 1 kan oppstå hos pasienter som er over 30 år ved diagnosetidspunktet. Om LADA er en egen tilstand, eller om det rett og slett er en uvanlig presentasjon av diabetes type 1, er det fortsatt noe uenighet om.

Blant de klare forskjellene fra diabetes type 1 er at de fleste med LADA ikke trenger insulin de første seks månedene etter at diagnosen er stilt, hos noen kan det ta år. Opphøret i produksjonen av insulin i kroppen skjer med andre ord langsommere enn ved "vanlig" diabetes type 1. Ved diabetes type 2 opphører ikke produksjonen, men insulinet virker ikke så godt lenger, det foreligger insulinresistens.

Kriterier

LADA blir ofte initialt feildiagnosert som diabetes type 2. Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til hvordan LADA skal defineres, hvordan det utvikles, og hvor viktig det er for pasienter å vite om de har det⁴. 

En foreløpig pekepinn om karakteristika ved tilstanden er disse⁴:

• Tilstedeværelse av autoantistoffer i blodet.
• Pasienten er over 30 år når sykdommen oppstår.
• Pasienten har ikke behov for insulin før tidligst cirka seks måneder etter at diagnosen er stilt.

Dårlig effekt av antidiabetika

Personer med LADA har liten eller dårlig effekt av enkelte av medisinene brukt til å behandle diabetes type 2 (antidiabetika), særlig sulfonylurea⁴. Det finnes funn som tilsier at oppstart med insulin i tidlig fase kan bremse tapet av egenprodusert insulin, men de fleste nyere studier velger heller å si at tidlig behandling med insulin ikke framskynder tapet av egensproduksjon av hormonet⁵ (grovt sett kan man si at kroppen tar vare på det som blir brukt - og når vi får tilført f.eks. et hormon vil dette i de fleste tilfeller bremse kroppens egenproduksjon av hormonet).

Metformin (et antidiabetikum som er førstevalg ved diabetes type 2) er sannsynligvis den beste medisinen å begynne med ved LADA. Denne medisinen gjør at insulinet som allerede sirkulere i kroppen blir mer effektiv brukt (øker kroppens følsomhet for insulin)⁵. En gang etter 6 måneder vil insulinproduksjonen stoppe opp, og behandling med insulin blir nødvendig. Det er ulike meninger om når det er best å starte med insulin. 

Dersom LADA-diagnosen overses, og pasienten oppfattes å ha diabetes type 2, kan konsekvensen bli at pasienten behandles med antidiabetika som ikke gir ønsket effekt, noe som kan medføre raskere tap av egen insulinproduksjon.

Mistanken om LADA bør styrkes dersom slanke personer utvikler tegn til diabetes type 2, og særlig om de ikke har noen i familien med diabetes type 2 og heller ikke reagerer som forventet ved behandling med antidiabetika. 

I starten behandles LADA som diabetes type 2 med kostregulering, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduksjon dersom det foreligger overvekt. Noen leger velger å gi antidiabetika. Etter hvert mister kroppen evnen til å produsere insulin, og insulinbehandling blir nødvendig.

Mer forskning behøves før vi vet hva som er den beste måten å behandle LADA på. Som for enhver type diabetes trenger du tett oppfølging for å bremse utviklingen av din diabetes og for å unngå mulige komplikasjoner⁴.