Lipoid nekrobiose

Hva er lipoid nekrobiose?

Lipoid nekrobiose (LN) er betennelsesforandringer i huden av ukjent årsak. Tilstanden forekommer først og fremst blant pasienter med diabetes, men den kan også forekomme hos personer uten diabetes.

Tilstanden finnes hos færre enn én prosent av alle pasienter med diabetes. Motsatt, blant pasienter med lipoid nekrobiose, vil mer enn 75 prosent av pasientene med LN ha eller få diabetes. Gjennomsnittsalder for debut er 30 år, men tilstanden kan forekomme i alle aldre. LN forekommer 3-5 ganger så hyppig blant kvinner som menn.

Årsak

Lipoid nekrobiose er en forstyrrelse i huden der det oppstår lokale betennelsesområder (granulomer), fortykkede blodårer i huden og fettavleiringer. Den eksakte årsaken til lipoid nekrobiose er ukjent, men de fleste forskere tror det skyldes de forandringene som med tiden oppstår i blodårene til personer med diabetes (diabetisk mikroangiopati). Lipoid nekrobiose synes ikke å ha noen sammenheng med hvor godt eller dårlig diabetestilstanden er kontrollert.

Symptomer

I tidlig fase kan diagnosen være vanskelig å stille og i en del tilfeller presenterer tilstanden seg atypisk. Det vanlige er at du oppdager skinnende hudflekker på forsiden av leggene som langsomt øker i størrelse over måneder og år. Flekkene er i starten rødbrune og blir etter hvert gule, nedsenkede, tynne hudflak (hudatrofi). De fleste har ingen ubehag utover at de kan oppleve det kosmetisk skjemmende. Det kan oppstå sårdannelse i disse flekkene dersom du for eksempel støter mot noe.

Diagnosen

Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av at pasienten har diabetes og utslettets typiske utseende og lokalisasjon. Ved behov for sikker bekreftelse av tilstanden, må det tas en vevsprøve som undersøkes i mikroskop.

Hudforandringene ved klassisk lipoid nekrobiose begynner som en til tre millimeter velavgrensede små nupper eller knuter som vokser utover med en aktiv, rød kant. Sentralt i forandringen blir huden voksaktig, tynn. Flekkene kan være runde, ovale eller anta en uregelmessig form. I starten er flekkene rødbrune, men de blir etter hvert mer gule, tynne og skjøre. Som regel foreligger flere flekker på begge sider av kroppen. De fleste tilfeller av lipoid nekrobiose er lokalisert fortil på leggen, men de kan i sjeldne tilfeller også forekomme i ansiktet, i hodebunnen, på kroppen og armene.

Hudforandringene ved lipoid nekrobiose er smertefrie hos cirka 75 prosent på grunn av skader på hudnervene. Hos opptil 25 prosent kan de være svært smertefulle.

Behandling

Behandling av lipoid nekrobiose er vanskelig fordi den eksakte årsaken til tilstanden er ukjent. Ulike behandlinger er forsøkt. I de tidlige faser av sykdommen vil legen som regel prøve kortisonbehandling, enten i form av salve/krem eller ved innsprøytinger i hudforandringene. Behandlingsresultatene er imidlertid ikke gode. En lang rekke andre legemidler er forsøkt: Takrolimus, cyklosporin, etanercept, infliksimab er vist å kunne ha noe effekt. Felles for alle behandlinger er at den vitenskapelige dokumentasjonen på effekt er utilfredsstillende. Det er usikkert hvor godt disse virker.

For å beskytte deg mot støt og skader mot angrepne hudområder, så kan det være aktuelt å dekke området med støtdempende remedier, for eksempel støttebandasje eller støttestrømpe. Dersom du opplever hudforandringene som skjemmende, kan du prøve å kamuflere det med dekkstift.

I noen tilfeller har kirurgi med fjerning av det syke vevet og hudtransplantasjon vært forsøkt. Den første tiden etter inngrepet er resultatet tilfredsstillende, men sjansen er høy for at det etter hvert oppstår nye forandringer i operasjonsområdet.

Det er beskrevet positive resultater med laserbehandling.

Prognose

Sykdommen har et kronisk forløp med variabel progresjon og arrdannelse. Hovedkomplikasjonen er sårdannelse, noe som vanligvis skjer etter skade. Infeksjoner kan forekomme, men de er uvanlige.

Behandlingen av lipoid nekrobiose er ikke særlig tilfredsstillende. Den kan bremse veksten av de enkelte flekkene, men tilstanden fortsetter likevel som en kronisk sykdom. Fra et kosmetisk synspunkt er prognosen mindre tilfredsstillende.