Insulinbehandling ved diabetes type 1

Behandlingsmål

Det fastende blodsukkeret bør være mellom 5 og 6 mmol/L og blodsukkeret ellers gjennom døgnet bør være 4,5-10 mmol/L. Målet med insulinbehandlingen er å oppnå tilfredsstillende insulinnivåer gjennom hele døgnet, det vil si høye insulinnivå like etter måltidene når blodsukkeret er høyt, og lavere nivå mellom måltidene og om natten når blodsukkeret er lavt. For å få til dette kreves delte døgndoser.

Insulinbehandling i tidlige faser

Vanligvis startes det med to doser middels langtidsvirkende insulin. En noe større morgendose (50-75 prosent av totale døgndose) og en mindre dose før middag eller kvelds. I helt lette tilfeller forsøkes med én dose. Doseøkning og justeringer foregår på bakgrunn av hyppige egenmålinger av blodsukkeret. Enkelte anbefaler allerede i starten å begynne med mange-injeksjonsopplegg fordi dette er den behandlingen man tilstreber på sikt.

Mange-injeksjonsbehandling

Denne behandlingsformen gir ofte bedre kontroll, større fleksibilitet og større subjektivt velvære, men den krever innsikt i sykdommen og hyppige målinger av blodsukkeret. Hurtigvirkende insulinanalog (Humalog og NovoRapid) settes i underhuden på magen idet man setter seg til for å spise. Middels langtidsvirkende insulin (Insulatard) eller langtidsvirkende insulinanalog (Lantus eller Levemir) settes i underhuden på låret, vanligvis ved sengetid, eventuelt også om morgenen. Ordinært hurtigvirkende insulin settes vanligvis rett før måltid. Det finnes flere typer insulinpenner.

Insulinpumpebehandling

Dette er den mest naturlike behandlingen. Imidlertid er behandlingen kostbar. På den annen side gir insulinpumpebehandling økt livslengde, færre tilfeller av lavt blodsukker, og det reduserer forekomsten av de fleste diabeteskomplikasjoner sammenlignet med mange-injeksjonsbehandling. En vurdering av de økonomiske konsekvensene av insulinpumpebehandling sammenlignet med mange-injeksjonsbehandling, viser at det er verd den ekstra kostnaden. Bruken av insulinpumper har vært stadig økende, og i dag (2020) benytter nesten alle barn med diabetes type 1 pumpe. 

Insulinpumpebehandling gir bedre blodsukkerkontroll enn mangeinjeksjonsbehandling hos mange, samtidig som risikoen for lavt blodsukker reduseres. Personer som bruker insulinpumpe, oppgir også at denne behandlingsformen gir dem en bedre livskvalitet. Det skal ikke underslås at insulinpumpen kan by på tekniske problemer, og man må være årvåken for at slike kan oppstå - f.eks. kan pasienten oppleve at insulindosen ikke blir satt.

Det vil fortsatt være pasienter som, av ulike grunner, vil ha bedre nytte og effekt av behandling med mange daglige injeksjoner. Men i følge studier skal ikke økonomi være en grunn til å unngå insulinpumpebehandling. Sett i et langt perspektivt er insulinpumpebehandling kostnadseffektivt, og de kliniske fordelene er store.

En studie fra 2019 viser at det første året med nyoppdaget diabetes type 1 hos barn, er mangeinjeksjonsbehandling med insulin vel så bra som insulinpumpebehandling med bedre langtidsblodsukker (HbA1c) og færre alvorlige hendelser med for lavt blodsukker (hypoglykemi) eller for høyt blodsukker (ketoacidose). Det er også viktig at man lærer å håndtere svingninger i blodsukkeret med bruk av manuelle injeksjoner, og ikke bare stoler på pumpen.