Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lavt blodsukker, hypoglykemi, ved diabetes

Insulinbehandling, type 1

Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved type 1-diabetes

Vil du vite mer

Insulinsjokk og hjernen

Diabetes type 1

Hormoner og næring

NHI.no

Guyton & Hall. Textbook of Medical Physiology. : Elsevier Saunders, 2006. 

--&gt; Medical News Today, februar 2023: What to know about diabetic shock
https://www.medicalnewstoday.com/articles/325031

Medical News Today, februar 2023: What to know about diabetic shock Forfatter: Fletcher J 

--&gt; WebMD, februar 2023: Insulin Shock and Insulin Reactions
https://www.webmd.com/diabetes/diabetic-shock-and-insulin-reactions

WebMD, februar 2023: Insulin Shock and Insulin Reactions Forfatter: Saling J 

--&gt; https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-glucagon-novo-nordisk-novo-nordisk-559650

--&gt; https://www.felleskatalogen.no/medisin/baqsimi-lilly-675213

Felleskatalogen: Baqsimi (Eli Lilly Norge AS) 

Insulin er heldigvis ikke nødvendig for at hjernecellene skal få tilført næring. Dersom det finnes glukose i blodet (blodsukker), vil hjernen være sikret tilgang på glukose. Men for mye insulin kan likevel raskt gi dramatiske konsekvenser.

I likhet med resten av kroppen krever hjernen oksygen og næringsstoffer for å dekke de grunnleggende behovene til hjernens nerveceller. Hjernen står faktisk for hele 15 prosent av den totale energiomsetningen i kroppen når vi hviler - selv om den ikke utgjør mer enn to prosent av den totale kroppsmassen. Hjernen har derfor også et høyere energiforbuk enn annet vev. Behovet er faktisk hele 7.5 ganger høyere enn det gjennomsnittlige energiforbuket i annet vev i kroppen.

Hjernen skiller seg fra de fleste andre vev i kroppen på flere måter. Hjernecellene kan normalt kun bruke glukose som hentes fra blodet (blodsukker) som energikilde. Glukose leveres kontinuerlig fra blodet og har en total lagringskapasitet på bare to minutter. Dette lagres normalt som glykogen i nervecellene til enhver tid. Andre energikilder, som fett, brukes bare i liten grad fordi det er vanskelig for nervevevet å bruke fett i forbrenningen.

Det er også unikt for hjernecellene at insulin har liten innvirkning på opptak eller bruk av glukose. Hjernen trenger altså ikke insulin for å få tilgang på glukose. For musklene i kroppen er insulin derimot helt avgjørende for at glukose kan komme inn i muskelcellene. Uten insulin vil ikke muskelcellene få tilgang på glukose når de skal produsere energi.

Lagrer næring for to minutters bruk

De fleste vev i kroppen kan leve uten oksygen i mange minutter. Da henter cellene sin energi gjennom såkalte anaerobe prosesser. Cellene skaffer da energi gjennom en delvis nedbrytning av glykogen og glukose, uten at disse kombineres med oksygen. Slik fremskaffes energi på en alternativ måte, men det er en uøkonomisk kjemisk prosess som forbruker uforholdsmessig store mengder glukose og glykogen.

Hjernen derimot må ha oksygen for å kunne forbrenne glukose. Den kan ikke som muskelcellene skaffe seg energi uten oksygen (anaerob forbrenning). Hjernen trenger derfor konstant tilgang på oksygen i blodet for å skaffe energi til hjernefunksjonene. Total mangel på oksygen i blodet fører til at man mister bevisstheten etter fem til ti sekunder.

Trenger konstant tilførsel av oksygen

har ikke kroppen noen egenproduksjon av insulin. Insulinet fungerer som en slags nøkkel eller døråpner for glukosen som skal inn i cellene. I perioder med fravær av eller for lite 

, vil for eksempel muskelcellene få tilført for lite energi, fordi glukoseporten inn til cellene er låst eller delvis låst. I slike tilfeller vil altså hjernens nerveceller likevel få tilført glukose. Dette er svært gunstig, for det forebygger tap av mentale funksjoner ved insulinmangel. Selv om musklene bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg sukkeret som blir inntatt, så klarer hjernen å gjøre det.

Nyttiggjør seg sukkeret også uten insulin

For hjernen oppstår faren når en person med diabetes får tilført for mye insulin. Da forsvinner glukosen fra blodet og inn i de mange insulinfølsomme cellene, særlig i muskel- og levercellene. Da er det ikke nok sukker igjen i blodet til å ernære hjernecellene. Dette fører til at den mentale funksjonen kan bli alvorlig svekket i løpet av ganske kort tid. Det kan i verste fall føre til koma og død, men langt oftere til at personen kommer i mental ubalanse og blir sinnsforvirret inntil vedkommende får tilført sukker.

Blodsukkeret må holdes over et kritisk nivå

Alkoholinntak er en faktor som kan øke risikoen for insulinsjokk. Vær oppmerksom på at symptomene på lavt blodsukker og insulinsjokk kan forveksles med symptomer på stort alkoholinntak. Selv ved lavt alkoholinntak kan noen feilaktig tro at symptomene skyldes alkoholen, noe som kan føre til at man ikke får den hjelpen man trenger.

Snakk med de rundt deg om sykdommen, slik at andre kan hjelpe deg om du får behov for det.

Andre faktorer som øker risikoen for insulinsjokk, er:

om du nylig har endret treningsrutiner (trener mer enn før)

Det hjelper å spise noe samtidig som du drikker alkohol. Personer med diabetes som kun drikker alkohol i et festlig lag, har klart høyere risiko for å utvikle alvorlig hypoglykemi.

Effekten av alkohol kan sitte i lenge, opptil 12 timer etter at du har drukket, noe som kan føre til alvorlig lavt blodsukker morgenen og formiddagen etter en "fuktig" kveld..

Alkoholinntak

Behandling av lavt blodsukker er rask tilførsel av næring som øker blodsukkeret. Ta gjerne sikte på å få i deg 15-20 gram med karbohydrater. Dette kan for eksempel være juice, sjokolademelk, druesukker, honning eller lignende. Mål blodsukkeret når behandlingen starter. Sjekk det på nytt etter 15 minutter for å se om blodsukkeret har økt. Om blodsukkeret fortsatt er lavt, innta nye 15 gram med karbohydrat og sjekk om 15 minutter. Gjenta til blodsukkeret har normalisert seg.

Etter at blodsukkeret har kommet seg, bør du spise en brødskive eller annen vanlig mat for å holde blodsukkeret stabilt over lengre tid. 

Behandling av insulinsjokk

Ring 113 og finn nødsprøyte eller nesespray

Mål blodsukkeret regelmessig gjennom dagen

Spis noe ved siden av dersom du drikker alkohol

Informer de rundt deg om at du har diabetes, om symptomer på lavt blodsukker og insulinsjokk, og om hvordan de eventuelt kan hjelpe deg

Unngå å få lavt blodsukker ofte. Det kan føre til at du ikke merker symptomene like godt, og setter deg i fare for å få insulinsjokk.

Insulinsjokk: Dette skjer med hjernen

Insulinsjokk: Dette skjer med hjernen

Vil du vite mer