Insulinsjokk: Dette skjer med hjernen

Insulin er heldigvis ikke nødvendig for at hjernecellene skal få tilført næring. Dersom det finnes glukose i blodet (blodsukker), vil hjernen være sikret tilgang på glukose. Men for mye insulin kan likevel raskt gi dramatiske konsekvenser.

I likhet med resten av kroppen krever hjernen oksygen og næringsstoffer for å dekke de grunnleggende behovene til hjernens nerveceller. Hjernen står faktisk for hele 15 prosent av den totale energiomsetningen i kroppen når vi hviler - selv om den ikke utgjør mer enn to prosent av den totale kroppsmassen. Hjernen har derfor også et høyere energiforbuk enn annet vev. Behovet er faktisk hele 7.5 ganger høyere enn det gjennomsnittlige energiforbuket i annet vev i kroppen.

Lagrer næring for to minutters bruk

Hjernen skiller seg fra de fleste andre vev i kroppen på flere måter. Hjernecellene kan normalt kun bruke glukose som hentes fra blodet (blodsukker) som energikilde. Glukose leveres kontinuerlig fra blodet og har en total lagringskapasitet på bare to minutter. Dette lagres normalt som glykogen i nervecellene til enhver tid. Andre energikilder, som fett, brukes bare i liten grad fordi det er vanskelig for nervevevet å bruke fett i forbrenningen.

Det er også unikt for hjernecellene at insulin har liten innvirkning på opptak eller bruk av glukose. Hjernen trenger altså ikke insulin for å få tilgang på glukose. For musklene i kroppen er insulin derimot helt avgjørende for at glukose kan komme inn i muskelcellene. Uten insulin vil ikke muskelcellene få tilgang på glukose når de skal produsere energi.

Trenger konstant tilførsel av oksygen

De fleste vev i kroppen kan leve uten oksygen i mange minutter. Da henter cellene sin energi gjennom såkalte anaerobe prosesser. Cellene skaffer da energi gjennom en delvis nedbrytning av glykogen og glukose, uten at disse kombineres med oksygen. Slik fremskaffes energi på en alternativ måte, men det er en uøkonomisk kjemisk prosess som forbruker uforholdsmessig store mengder glukose og glykogen.

Hjernen derimot må ha oksygen for å kunne forbrenne glukose. Den kan ikke som muskelcellene skaffe seg energi uten oksygen (anaerob forbrenning). Hjernen trenger derfor konstant tilgang på oksygen i blodet for å skaffe energi til hjernefunksjonene. Total mangel på oksygen i blodet fører til at man mister bevisstheten etter fem til ti sekunder.

Nyttiggjør seg sukkeret også uten insulin

Hos mennesker med diabetes type 1 har ikke kroppen noen egenproduksjon av insulin. Insulinet fungerer som en slags nøkkel eller døråpner for glukosen som skal inn i cellene. I perioder med fravær av eller for lite insulin, vil for eksempel muskelcellene få tilført for lite energi, fordi glukoseporten inn til cellene er låst eller delvis låst. I slike tilfeller vil altså hjernens nerveceller likevel få tilført glukose. Dette er svært gunstig, for det forebygger tap av mentale funksjoner ved insulinmangel. Selv om musklene bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg sukkeret som blir inntatt, så klarer hjernen å gjøre det.

Blodsukkeret må holdes over et kritisk nivå

For hjernen oppstår faren når en person med diabetes får tilført for mye insulin. Da forsvinner glukosen fra blodet og inn i de mange insulinfølsomme cellene, særlig i muskel- og levercellene. Da er det ikke nok sukker igjen i blodet til å ernære hjernecellene. Dette fører til at den mentale funksjonen kan bli alvorlig svekket i løpet av ganske kort tid. Det kan i verste fall føre til koma og død, men langt oftere til at personen kommer i mental ubalanse og blir sinnsforvirret inntil vedkommende får tilført sukker.

Alkoholinntak

Alkoholinntak er en faktor som kan øke risikoen for insulinsjokk. Vær oppmerksom på at symptomene på lavt blodsukker og insulinsjokk kan forveksles med symptomer på stort alkoholinntak. Selv ved lavt alkoholinntak kan noen feilaktig tro at symptomene skyldes alkoholen, noe som kan føre til at man ikke får den hjelpen man trenger.

Snakk med de rundt deg om sykdommen, slik at andre kan hjelpe deg om du får behov for det.

Andre faktorer som øker risikoen for insulinsjokk, er:

• om du har injisert for mye insulin
• om du nylig har endret treningsrutiner (trener mer enn før)
• om du har spist for lite
• høy alder
• om du har levd lenge med diabetes

Det hjelper å spise noe samtidig som du drikker alkohol. Personer med diabetes som kun drikker alkohol i et festlig lag, har klart høyere risiko for å utvikle alvorlig hypoglykemi.

Effekten av alkohol kan sitte i lenge, opptil 12 timer etter at du har drukket, noe som kan føre til alvorlig lavt blodsukker morgenen og formiddagen etter en "fuktig" kveld..

Behandling av insulinsjokk

Behandling av lavt blodsukker er rask tilførsel av næring som øker blodsukkeret. Ta gjerne sikte på å få i deg 15-20 gram med karbohydrater. Dette kan for eksempel være juice, sjokolademelk, druesukker, honning eller lignende. Mål blodsukkeret når behandlingen starter. Sjekk det på nytt etter 15 minutter for å se om blodsukkeret har økt. Om blodsukkeret fortsatt er lavt, innta nye 15 gram med karbohydrat og sjekk om 15 minutter. Gjenta til blodsukkeret har normalisert seg.

Etter at blodsukkeret har kommet seg, bør du spise en brødskive eller annen vanlig mat for å holde blodsukkeret stabilt over lengre tid. 

Forebygg insulinsjokk

• Mål blodsukkeret regelmessig gjennom dagen
• Juster insulindosen dersom du trener
• Ikke hopp over måltid (unngå faste)
• Injiser insulin i presise doser
• Spis noe ved siden av dersom du drikker alkohol
• Informer de rundt deg om at du har diabetes, om symptomer på lavt blodsukker og insulinsjokk, og om hvordan de eventuelt kan hjelpe deg
• Bruk kontinuerlig blodsukkermåler
• Unngå å få lavt blodsukker ofte. Det kan føre til at du ikke merker symptomene like godt, og setter deg i fare for å få insulinsjokk.
• Bruk gjerne et armbånd eller lignende som viser at du har diabetes
• Ha alltid med deg følingsmat og glukagonsprøyte eller glukagon-nesespray