Kunstig bukspyttkjertel ved diabetes type 1
En kunstig bukspyttkjertel, artificial pancreas, er et halvautomatisk system som kombinerer insulinpumpe med kontinuerlig glukose monitorering (CGM).

Sist oppdatert:
30. okt. 2025
Diabetes type 1 er en insulinmangelsykdom. Et optimalt insulinregime via sprøyte ("penn") krever krever tilførsel av et basalinsulin pluss støtdoser (måltidsboluser) av et hurtigvirkende eller korttidsvirkende insulin. Basalinsulin kan tilføres ved daglige eller to ganger daglige injeksjoner av et middelsvirkende (NPH) eller langtidsvirkende (glargin, detemir, degludec) insulinpreparat. I tillegg må du sette injeksjoner med hurtigvirkende insulin en rekke ganger i løpet av dagen i forbindelse med måltid eller ved høyt blodsukker.
De senere år er det blitt stadig vanligere at pasienter med diabetes type 1 bruker insulinpumpe. Pumpen sørger for at det skjer en kontinuerlig innsprøyting av insulin til underhuden (subkutant). Til det brukes et hurtigvirkende insulinpreparat (lispro, aspart, glulisin).
Å etterligne kroppens normale insulinutskillelse krever justering av doser for å møte de svingende behovene i løpet av døgnet og er avhengig av glukoseovervåking og livsstilsendringer. Det gjelder enten man setter injeksjonene med insulin selv eller via pumpe.
En annen teknisk løsning som har gjort livet lettere for mange personer med diabetes type 1, er utstyr som gjør det mulig å måle blodsukkeret på ethvert tidspunkt uten at man må stikke seg i fingeren. Et slikt apparat måler blodsukkeret kontinuerlig (continuous glucose monitoring - CGM).
I 2025 bruker nesten alle barn med diabetes type 1 insulinpumpe og kontinuerlig vevsglukosemåling. Alle med diabetes type 1 i Norge kan be om å få prøve insulinpumpe og sensorbaserte glukosemålere. Du må i såfall snakke med diabetessykepleieren eller legen du går til kontroll hos på sykehuset.
Når insulinpumpen og CGM-apparatet brukes sammen, omtales dette som en kunstig bukspyttkjertel - i medisinsk terminologi kunstig/bionisk pankreas. Siden disse to enhetene ikke fungerer helt automatisk - siden personen må bestemme bolusinjeksjonene selv - så kalles dette en halvautomatisk kunstig bukspyttkjertel, på engelsk "hybrid closed loop system". Bukspyttkjertelen, pankreas, er jo det organet som normalt produserer og skiller ut insulin.
Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA og i 2017 i Europa.
- Diabetesforbundet. Insulinpumper og sensorer. Sist oppdatert 25.03.2025. Nettsiden besøkt 30.10.25. www.diabetes.no
- Nwokolo M, Hovorka R. The Artificial Pancreas and Type 1 Diabetes. J Clin Endocrinol Metab. 2023 Jun 16;108(7):1614-1623. PMID: 36734145. PubMed
- Helse Midt-Norge RHF, nyheter, Kristiansen K: Gir pasienter med diabetes type 1 et enklere liv. Nettsiden publisert 10.06.25. Nettsiden besøkt 30.10.25. cms.legehandboka.no
- Ware J, Allen JM, Boughton CK, et al. Randomized Trial of Closed-Loop Control in Very Young Children with Type 1 Diabetes. N Engl J Med. 2022;386(3):209-219. doi:10.1056/NEJMoa2111673 DOI
- Christiansen SC, Carlsen SM. Kunstig pankreas – drøm eller virkelighet? Indremedisineren. Publisert 25.04.2017. indremedisineren.no