Kunstig bukspyttkjertel ved diabetes type 1

Diabetes type 1 er en insulinmangelsykdom. Et optimalt insulinregime via sprøyte ("penn") krever krever tilførsel av et basalinsulin pluss støtdoser (måltidsboluser) av et hurtigvirkende eller korttidsvirkende insulin. Basalinsulin kan tilføres ved daglige eller to ganger daglige injeksjoner av et middelsvirkende (NPH) eller langtidsvirkende (glargin, detemir, degludec) insulinpreparat. I tillegg må du sette injeksjoner med hurtigvirkende insulin en rekke ganger i løpet av dagen i forbindelse med måltid eller ved høyt blodsukker.

De senere år er det blitt stadig vanligere at pasienter med diabetes type 1 bruker insulinpumpe. Pumpen sørger for at det skjer en kontinuerlig innsprøyting av insulin til underhuden (subkutant). Til det brukes et hurtigvirkende insulinpreparat (lispro, aspart, glulisin).

Å etterligne kroppens normale insulinutskillelse krever justering av doser for å møte de svingende behovene i løpet av døgnet og er avhengig av glukoseovervåking og livsstilsendringer. Det gjelder enten man setter injeksjonene med insulin selv eller via pumpe.

En annen teknisk løsning som har gjort livet lettere for mange personer med diabetes type 1, er utstyr som gjør det mulig å måle blodsukkeret på ethvert tidspunkt uten at man må stikke seg i fingeren. Et slikt apparat måler blodsukkeret kontinuerlig (continuous glucose monitoring - CGM). 

I 2025 bruker nesten alle barn med diabetes type 1 insulinpumpe og kontinuerlig vevsglukosemåling. Alle med diabetes type 1 i Norge kan be om å få prøve insulinpumpe og sensorbaserte glukosemålere. Du må i såfall snakke med diabetessykepleieren eller legen du går til kontroll hos på sykehuset.

Når insulinpumpen og CGM-apparatet brukes sammen, omtales dette som en kunstig bukspyttkjertel - i medisinsk terminologi kunstig/bionisk pankreas. Siden disse to enhetene ikke fungerer helt automatisk - siden personen må bestemme bolusinjeksjonene selv - så kalles dette en halvautomatisk kunstig bukspyttkjertel, på engelsk "hybrid closed loop system". Bukspyttkjertelen, pankreas, er jo det organet som normalt produserer og skiller ut insulin.

Høsten 2016 ble den første kunstige bukspyttkjertel godkjent av Food and Drug Administration i USA og i 2017 i Europa.

Insulinpumpen

En insulinpumpe er batteridrevet. Hurtiginsulin tilføres kontinuerlig i form av innsprøyting (infusjon) av små doser insulin gjennom hele døgnet ut fra behovet. Dette utgjør 40 til 50 prosent av døgnmengden insulin som trengs. I tillegg må man hver gang en spiser, eller har et høyt blodsukker, sette en dose insulin ved å trykke på pumpen for å minimere blodsukkerstigningen. En boluskalkulator vil beregne hvor mye insulin som bør settes. Den tar hensyn til hvor mye aktivt insulin som er satt,  og trekker fra på anbefalt dose.

Om en tradisjonell pumpe benyttes, sprøytes insulin fra en beholder i pumpen via en slange til en nål som står. Nålen er festet til huden med et lim. Hver tredje dag skiftes innstikkstedet. Slangen som kobler nålen til beholderen i pumpen, kan kobles til og fra uten å fjerne nålen, for eksempel når du dusjer eller trener. Insulinpumpen kan brukes sammen med en CGM-enhet som en del av et lukket sløyfesystem.

Insulinpumpen kan skreddersys til behovet slik at den basale utskillelsen av insulin tar høyde for grad av høyt eller lavt blodsukker. Man kan innstille varselnivåene som utløser alarm, selv. Pumpen programmeres i forhold til døgnrytme og korrigerer seg, blant annet i forhold til at andre hormoner gjør at blodsukkeret stiger på etternatten.

Kontinuerlig glukose monitorering

I stedet for å stikke i fingeren for å måle blodsukkeret kan man ved hjelp av en glukosemåler i underhuden måle blodsukkeret når som helst. Glukosemåleren består av en sensor som plasseres under huden ved hjelp av en nål. Nålen trekkes ut, men sensoren blir liggende igjen og registrerer blodsukkeret. Den sender verdiene over til en mottaker, og du kan lese av verdien på insulinpumpen eller mobiltelefonen.

De avleste verdiene er kanskje ikke like nøyaktige som når du måler blodsukkeret i blod fra fingeren, men det er nøyaktig nok. En trendpil viser om blodsukkeret er på vei opp eller ned, og sensoren kan alarmere om blodsukkeret blir for høyt eller lavt. Det kan være slitsomt å ha en glukosemåler som alarmerer i tide og utide, kanskje særlig om natten. Derfor bør man tenke gjennom hva som er fornuftige grenseverdier når apparatet stilles inn.

Kunstig bukspyttkjertel

Systemet fungerer med en sensor under huden som måler blodsukkernivået og en nål under huden hvorfra insulinet sprøytes inn - systemet omtales defor også som dobbel subkutan kunstig pankreas. Signaler sendes fra sensoren til insulinpumpen, som beregner hvor mye insulin som skal slippes ut i blodet. I tillegg må man (som nevnt) oppdatere pumpen før eller etter at man har spist med mengden karbohydrater inntatt. Insulintilførselen kan også justeres ved f.eks.  betydelig fysisk aktivitet.

I automodus sprøyter systemet automatisk ut miniboluser eller ingen boluser med hurtigvirkende insulin hvert 5. minutt basert på en algoritme som er avhengig av CGM-verdien og mengden aktivt insulin. Algoritmen er en matematisk ligning som omsetter det til enhver tid målte glukosenivået til mengden insulin som skal tilføres.

Fordeler

Beregninger viser at kun en tredjedel av barn med type 1-diabetes i dag er i stand til å oppnå god kontroll over blodsukkernivået, noe som er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for deres langsiktige helse og livskvalitet. Studier viser at bruk av kunstig bukspyttkjertel gjør at flere oppnår behandlingsmålene.

Tall viser også at et fem år gammelt barn diagnostisert med diabetes type 1 behandlet med manuelle målinger og insulinpenn står overfor opptil 23 000 insulininjeksjoner og 52 000 blodprøver med fingerstikk innen de er 18 år gamle.

I tillegg til de fysiske fordelene kan bruk av dette systemet også bidra til å lindre noe av den mentale belastningen for personer med diabetes type 1 eller deres omsorgspersoner som ellers må være konstant på vakt for blodsukkernivået. Eksperter uttaler at denne teknologien har potensiale til å omforme livet til individer med diabetes type 1, både når det gjelder livskvalitet og den medisinske tilstanden.

På det praktiske plan har en kunstig bukspyttkjertel klare fordeler ifølge Diabetesforbundet:

• Insulinbehovet kan følges opp mer nøyaktig gjennom hele døgnet.
• Tillater større fleksibilitet i hverdagen i forhold til måltider og fysisk aktivitet.
• Du slipper å stikke deg like ofte som når du bruker penn.

Status og sikkerhet

Målet er fullverdige system - system hvor brukeren ikke trenger gjøre noen vurderinger selv. I 2025 er fortsatt ingen fullverdig kunstig bukspyttkjertel på markedet, men systemene blir stadig bedre¹.  Fullverdige system er testet i forskningsøyemed, og fremstår som trygge og effektive.²

Sikkerheten ved en kunstig bukspyttkjertel er selvfølgelig den største utfordringen. Teknologi kan svikte og feil høy tilførsel av insulin kan raskt medføre hypoglykemi og bli livstruende. Motsatt vil liten eller ingen tilførsel av insulin kunne medføre høyt blodsukker og syreforgiftning (ketoacidose) og medføre en farlig situasjon. Det er heldigvis rapportert om få slike tilfeller, og sikkerheten ved systemene får stadige forbedringer. 

Ulemper knyttet til kunstige bukspyttkjertler omfatter at bytte av utstyr kan være krevende og smertefullt. Hyppige alarmer kan forstyrre, og for noen gjør det stadige "ulv, ulv" at de velger å overse dem.  Andre er negative til å bære det tekniske utstyret på kroppen fordi det gjør sykdommen mer synlig.¹

Det pågår fortsatt mye forskning og utviklingsarbeid for å forbedre systemet med kunstig bukspyttkjertel. Målet er å utvikle et helautomatisk system. Et forskningsmiljø i Trondheim ved NTNU og St. Olavs hospital, "The MicroGlucagon project", arbeider bl.a. med nye løsninger for hvordan insulin kan bli raskere tilgjengelig for kroppen.³