Informasjon

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en insulinmangelsykdom. Kroppens immunforsvar ødelegger egne insulinproduserende celler, og man må få tilført insulin via injeksjoner eller insulinpumpe.

Hva er diabetes type 1?

Diabetes type 1 er en tilstand med vedvarende forhøyet blodsukker som skyldes mangel på det blodsukkersenkende hormonet insulin. Det er en livslang tilstand man kan leve godt med, men det er også en tilstand man kan dø av ved utilfredsstillende behandling. Diabetes består hovedsakelig av type 1 og type 2. Type 1 utgjør mindre enn en tiendel av tilfellene. Det er vesentlige forskjeller på de to diabetessykdommene.

Sykdomsstarten ved type 1-diabetes, før diagnosen er stilt, er typisk preget av at pasienten har nedsatt allmenntilstand, er tørst, produserer uvanlig store mengder urin og taper vekt. Blodsukkeret kan bli så høyt at pasienten blir omtåket eller langsomt utvikler koma (diabetisk ketoacidose). Motsatt kan lavt blodsukker (hypoglykemi) relativt raskt føre til personlighetsendringer, bevistløshet og (insulin)sjokk.

Diabetes type 1 kan debutere i alle aldre, men over halvparten får denne diagnosen før de fyller 20 år. Sykdomsforekomsten er blitt doblet fra 1960-1980, men den ser ut til å flate ut nå i nyere tid. Det er geografiske forskjeller i hyppigheten av diabetes type 1. Lavest antall nye tilfeller finner vi i Nord-Norge, høyest på Vestlandet og i Midt-Norge.

diabetes
Animasjon om diabetes

Årsaker til diabetes type 1

Sukker er kroppens drivstoff. Sentralt i reguleringen av sukkeromsetningen står hormonet insulin. Insulin bidrar blant annet til at sukkeret kommer seg inn i cellene. Når det skjer, tilføres cellene drivstoff, men samtidig bidrar det til å holde blodsukkeret på et riktig nivå.

Diabetes type 1 er en ren insulinmangelsykdom. Den skyldes at kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen (en autoimmun sykdom). De mister etter hvert evnen til å produsere insulin. Utviklingen skjer gradvis, men symptomdebuten er vanligvis akutt.

Hos noen foreligger en arvelig disposisjon for å få diabetes. Tilstedeværelse av visse vevstyper, bestemte proteiner som sitter på celleoverflaten til kroppens celler, øker risikoen for diabetes. De som har en spesielt ugunstig vevstypekombinasjon (HLA-DQ2 og DQ8 genotype) har 12 prosent risiko for å utvikle diabetes type 1 i løpet av livet, mot én prosent i normalbefolkningen. Fire prosent av den norske befolkningen har denne ugunstige kombinasjonen. Dessverre finnes enda ikke noen god metode til forhindre utviklingen av type 1 diabetes hos de som er ekstra utsatt.

Ytre faktorer som synes å spille en rolle for å utvikle diabetes, er blant annet infeksjon med tarmvirus (enterovirus) under svangerskapet.

Diagnosen diabetes type 1

Diabetes type 1 debuterer som regel akutt med høyt blodsukker. Det er vanlig med forutgående nedsatt allmenntilstand, økt urinproduksjon, tørste og vekttap.

Akuttfase med høyt blodsukker

I denne fasen preges den syke av hyperventilasjon (puster kraftig og hurtig) og det lukter aceton (fruktaktig lukt, neglelakkfjerner er som regel aceton) av pusten. Dette skyldes at blodet blir surere (lav pH) etter hvert som det produseres såkalte ketonlegemer. Ketonlegemer produseres som en følge av lavt insulin. Siden insulin er nødvendig for at sukker skal transporteres inn i kroppens celler, må kroppen forbrenne fett i stedet for sukker. Og et biprodukt av fettforbrenningen er dannelsen av "sure" ketonlegemer som aceton.

Ubehandlet vil bevisstheten reduseres, den syke kan etter hvert gli inn i koma og man oppnår ikke kontakt med vedkommende (diabetisk ketoacidose).

Lab-undersøkelser

Diagnosen diabetes mellitus stilles på grunnlag av målinger av langtidsblodsukker og/eller øyeblikksblodsukkeret. Fastende måles blodsukkeret høyere enn 7 mmol/L. Ved høye blodsukkerverdier finner man samtidig store endringer i blodets surhetsgrad. Det påvises også sukker i urinen og langtidsblodsukkeret HbA1c er forhøyet.

Normalverdier for blodsukker

Normalverdiene varierer noe avhengig av hvilket måleutstyr man benytter. Kortvarige stigninger i verdien kan forekomme ved inntak av sukkerholdig drikke og ved bruk av enkelte medikamenter.

  Nedre grense Øvre grense
Blodsukker 4,0 mmol/L 6,0 mmol/L

Behandling av diabetes type 1

Målet med behandlingen er å sørge for symptomfrihet, høy livskvalitet og normal livslengde. Det er også å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig hypoglykemi (for lavt blodsukker) eller hyperglykemi (for høyt blodsukker). Dessuten bidrar man gjennom behandlingen til å redusere forekomsten av senkomplikasjoner fra blodårer, hjerte, nyrer, nerver, syn. Sentrale ingredienser i behandlingen av diabetes mellitus er et fornuftig kosthold, mosjon, avholdenhet fra tobakksrøyking og sprøytebehandling med insulin som pasienten setter selv.

Kosthold

Personer med diabetes oppfordres til å ha et sunt kosthold i likhet med de kostråd som gis til befolkningen forøvrig. Det innebærer høyere inntak av umettet fett (plantefett, fisk) og mindre mettet fett (kjøtt). Inntaket av melk, finere bakevarer, poteter og sukker bør reduseres og erstattes med grovere kornprodukter med høyt innhold av kostfiber. Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del av innholdet, bør unngås i den daglige kosten. Grønnsaker kan spises fritt. Kunstige søtningsmidler kan brukes fritt. Forsiktig søtning med vanlig sukker går også greit.

Mosjon

Moderat fysisk aktivitet kan redusere blodsukkernivået, men intens (anaerob) trening kan heve blodsukkernivået. Dette er fordi intens aktivitet frigjør mye av kroppens egne "reservelager" av sukker, og det kreves ekstra insulin om dette sukkeret skal kunne tas i bruk av kroppen. Dosering av insulin vil være avhengig av intensitet og varighet av trening, og av måltidenes sammensetning og størrelse. Lær om dette ved å måle før og etter trening. Effekten av trening kan sitte i noen timer, og hyppig blodsukkermåling er fornuftig inntil du får erfaring med kroppens behov i denne situasjonen. Husk å ha følingsmat (raske karbohydrater) lett tilgjengelig. 

Insulinbehandling

Ved oppstart av insulinbehandling vil kroppens egen insulinproduksjon ofte ta seg noe opp igjen. I denne fasen er det nok med små doser tilført insulin og blodsukkerkontrollen er god selv uten nøyaktig diabetisk kosthold. Bedringsfasen kan vare i uker, måneder eller år, og vil avløses av nesten total insulinmangel, noe som vil kreve høye tilførte insulindoser. Målet med insulinbehandlingen er å oppnå passende insulinnivåer gjennom hele døgnet, det vil si høye insulinnivå like etter måltidene og lavere nivå mellom måltidene og om natten.

insulinbehandling
Animasjon av insulinbehandling

Prognose ved diabetes type 1

Dårlig kontroll av diabetes hos barn og ungdom truer normal vekst og utvikling og kan gi senkomplikasjoner. Dårlig kontroll over lengre tid øker risikoen for tidlig utvikling av sykdommer i hjertet (hjerteinfarkt) og blodårer (hjerneslag og sirkulasjonsforstyrrelser i bena), nyreskader (nyresvikt), skader på nervene i bena (nevropatier) og skader på synet (retinopati). God kontroll minsker risikoen for slike komplikasjoner betydelig og kan gi tilnærmet normale leveutsikter.

Akutte komplikasjoner er for høyt blodsukker (hyperglykemi) og for lavt blodsukker (hypoglykemi). Senkomplikasjoner er først og fremst økt risiko for sykdom i hjerte og blodårer.

Det er svært viktig å være klar over at mange med diabetes også kan ha høyt blodtrykk og høyt nivå av fettstoffer i blodet. Røykestopp, behandling av det høye blodtrykket og de høye fettstoffene er viktig om man skal holde risikoen for sykdom nede.

Oppfølging av diabetes type 1

Personer med diabetes type 1 skal kontrolleres regelmessig. Oppfølgingen omfatter egenkontroll og regelmessige kontroller på poliklinikken på sykehuset eller på legekontoret.

Egenkontroll

Alle pasienter med diabetes type 1 må kunne måle blodsukkeret sitt selv. Det er fornuftig å føre dagbok over målingene. Blodsukkeret bør måles flere ganger om dagen, før måltider, før sengetid, før større fysiske utskeielser - minst fire ganger daglig. Blodsukkerverdiene brukes til å styre og justere insulindosene. Hyppige blodsukkermålinger er derfor helt avgjørende for hvor god behandlingen blir.

Kontroller på poliklinikken/legekontoret

Vanligvis bør diabeteskontroller foretas hver tredje til fjerde måned. Rutinekontrollene består av måling av blodtrykk, vekt, HbA1c, fotundersøkelse og diskusjon av forhold som pasienten ønsker å ta opp. Årskontrollen bør fokusere på undersøkelse av blodtrykk, hjerte og lunger, karsystemet (puls i beina), nervefunksjonen i føttene, fettstoffer i blod, nyrefunksjon, urinundersøkelse og EKG. Kontroll hos øyelege bør gjøres årlig etter at man har hatt type 1 diabetes i mer enn fem år.

Vil du vite mer?