Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Nevroendokrine svulster (NET)

Nevroendokrine svulster, også kalt nevroendokrin tumor (NET), ble tidligere omtalt som karsinoide svulster. Dette er en benevnelse man har gått bort i fra.

Lege studerer MR-bilder
Nevroendokrine svulster er ofte uten symptomer i tidlig fase. Dersom de gir symptomer, er det gjerne i form av diaré, magesmerter, luftplager eller vekttap.

Sist oppdatert:

27. juni 2023

Innhold i artikkelen

Hva er nevroendokrine svulster (NET)?

Nevroendokrine svulster, på fagspråket nevroendokrine tumores (NET), forekommer først og fremst i magetarmkanalen. De har sitt opphav i celler som kan produsere hormoner og signalstoffer. Ofte kan det forekomme flere slike svulster. De er som regel små, runde, velavgrenset og langsomtvoksende. De fleste, 65 til 70 prosent, er godartede svulster som ikke gir symptomer, men 30 til 35 prosent kan være ondartede og er ofte hurtigvoksende.

Annonse

Det er vanskelig å avgjøre om en nevroendokrin svulst er ondartet. I noen tilfeller blir man oppmerksom på svulsten først når den har spredd seg (metastasert). Leveutsiktene avhenger av omfanget av spredningen, hvor svulsten opprinnelig kom fra og karakteristika ved svulstcellene.

Nevroendokrine svulster er sjeldne, men det er en sykdomsgruppe i økning. Økende forekomst skyldes både større fokus på tilstanden og bedre diagnosemuligheter, men ekspertene tror også det er en reell økning av svulsttypen. Det forekommer rundt fire nye tilfeller per 100 000 mennesker per år her i Norge. Det er i overkant av 800 nye tilfeller per år. Oftest forekommer sykdommen i 50- til 70-årsalderen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nevroendokrine svulster . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Helsedirektoratet. Nevroendokrine svulster i fordøyelsessystemet – handlingsprogram. Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2020. www.helsedirektoratet.no
  2. Thiis-Evensen E. Nevroendokrine pancreassvulster. Gastroenterologen, 23.05.2012. gastroenterologen.no
  3. Rindi G, Klimstra DS, Abedi-Ardekani B, et al. A common classification framework for neuroendocrine neoplasms: an International Agency for Research on Cancer (IARC) and World Health Organization (WHO) expert consensus proposal. Mod Pathol 2018; 31:1770. PubMed
  4. Amin MB, Greene FL, Edge SB, et al. The Eighth Edition AJCC Cancer Staging Manual: Continuing to build a bridge from a population-based to a more "personalized" approach to cancer staging. CA Cancer J Clin. 2017;67(2):93-99. PubMed
  5. Hauso O, Gustafsson BI, Kidd M, Waldum HL, et. al. Neuroendocrine tumor epidemiology: contrasting Norway and North America. Cancer 2008; 113: 2655-64. PubMed
  6. Ito T, Sasano H, Tanaka M, Osamura RY,et. al. Epidemiological study of gastroenteropancreatic neuroendocrine tumors in Japan. J Gastroenterol 2010; 45: 234-43. PubMed
  7. Pirozzi A, Riccardi F, Arpino G, et al. Occurrence of second primary malignancies in patients with neuroendocrine tumors of the digestive tract: A case report. Medicine (Baltimore). 2019 Jul;98(29):e16508. PMID: 31335724 PubMed
  8. Delle Fave G, Kwekkeboom DJ, Van Cutsem E, et al. ENETS Consensus Guidelines for the management of patients with gastroduodenal neoplasms. Neuroendocrinology 2012; 95: 74-87. PubMed
  9. Pape UF, Perren A, Niederle B, et al. ENETS Consensus Guidelines for the management of patients with neuroendocrine neoplasms from the jejuno-ileum and the appendix including goblet cell carcinomas. Neuroendocrinology 2010; 95: 135-56. PubMed
  10. Caplin M, Sundin A, Nillson O, et al. ENETS Consensus Guidelines for the management of patients with digestive neuroendocrine neoplasms: colorectal neuroendocrine neoplasms. Neuroendocrinology 2012; 95: 88-97. PubMed
  11. Modlin IM, Gustafsson BI, Moss SF, et al. Chromogranin A--biological function and clinical utility in neuro endocrine tumor disease. Ann Surg Oncol 2010; 17: 2427-43. PubMed
  12. Falconi M, Bartsch DK, Eriksson B, et al. ENETS Consensus Guidelines for the management of patients with digestive neuroendocrine neoplasms of the digestive system: well-differentiated pancreatic non-functioning tumors. Neuroendocrinology 2010; 95: 120-34. PubMed
  13. Baez JC, Jagannathan JP, Krajewski K, et al. Pheochromocytoma and paraganglioma: imaging characteristics. Cancer Imaging 2012; 7: 153-62. PubMed
  14. Pavel M, Baudin E, Couvelard A, et al. ENETS Consensus Guidelines for the management of patients with liver and other distant metastases from neuroendocrine neoplasms of foregut, midgut, hindgut, and unknown primary. Neuroendocrinology 2012; 95: 157-76. PubMed
  15. Strosberg J, El-Haddad G, Wolin E et al. Phase 3 Trial of 177Lu-Dotatate for Midgut Neuroendocrine Tumors. N Engl J Med 2017; 376(2): 125-35. pmid:28076709 PubMed
  16. Jensen RT, Cadiot G, Brandi ML, et al. ENETS Consensus Guidelines for the management of patients with digestive neuroendocrine neoplasms: functional pancreatic endocrine tumor syndromes. Neuroendocrinology 2012; 95: 98-119. PubMed
  17. Janson ET, Sørbye H, Welin S, et al. Nordic Guidelines 2010 for diagnosis and treatment of gastroenteropancreatic neuroendocrine tumours. Acta Oncol 2010; 49: 740-56. PubMed
  18. European Neuroendocrine Tumors Society. Nettside besøkt 07.07.12 www.enets.org
  19. Goede AC, Caplin ME, Winslet MC. Carcinoid tumour of the appendix. Br J Surg 2003; 90: 1317-22. PubMed
Annonse
Annonse