Vitamin D-mangel

Hva er vitamin D-mangel?

Vitamin D dannes i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat eller kosttilskudd. Lett eller moderat mangel på vitamin D er vanlig i vinterhalvåret i Nord-Europa og gir som regel ingen symptomer. Hos de fleste normaliserer seg vitamin D-lagrene i løpet av sommerhalvåret, der solstrålingen er sterk nok for å sette i gang vitamin D-produksjonen i huden. 

Vi vet at denne normalisering ofte uteblir eller ikke er tilstrekkelig hos noen grupper av personer, som er spesielt utsatte. Det er først og fremst personer med kronisk nyresykdom eller mage-tarm sykdommer og -tilstander der opptak av vitamin er nedsatt (malabsorpsjon), som for eksempel cøliaki, Crohns sykdom eller etter slankeoperasjoner som gastrisk bypass.

Andre forhold som kan føre til nedsatt opptak av vitamin D er fast inntak av visse legemidler mot epilepsi, midler mot HIV/AIDS, isoniazid, teofyllin, orlistat, kolestyramin, amiodaron og kortisonmedisiner (dersom det brukes tabletter, mikstur eller injeksjoner). Farmasøyt på apotek eller lege kan gi råd og informasjon som gjelder spørsmål rundt dette.

Eldre, sykehjemsbeboere, personer som sjelden oppholder seg i solen, personer som bruker heldekkende klær og personer med mørk hud er også mer utsatt for å utvikle vitamin D-mangel. Men i motsetning til gruppene med sykdoms- eller legemiddelrelaterte årsaker til mangel som beskrevet over, kan alvorlig mangel hos de fleste unngås ved å ta tilskudd etter gjeldende anbefalinger. 

Uttalt vitamin D-mangel er relativt sjelden, men svært viktig å unngå, fordi den medfører økt risiko for beinskjørhet og beinbrudd, som for eksempel lårhalsbrudd. Mangeltilstanden kan gi muskel- og skjelettsmerter og svak muskulatur, særlig i bekkenpartiet og i lårene.

Vedvarende og alvorlig mangel kan hos barn medføre rakitt (engelsk syke). Hos voksne kan det utvikle seg såkalt osteomalasi, der mineralisering av benvevet er nedsatt. Mangelen kan også føre til både nedsatt mineralisering og redusert masse av benvev, som betegnes som osteopeni (mild grad) eller osteoporose (moderat-alvorlig grad).

Alvorlige former for vitamin D-mangel var svært utbredt i den vestlige verden omkring 1900-tallet, men ses nå svært sjelden. Mild til moderat mangel derimot er svært utbredt over hele verden og forekommer hos omtrent én av åtte personer. Det er en myte at vitamin D-mangel sjelden forekommer i utviklingsland. Urbanisering, bruk av heldekkende klær, ernæring som inneholder lite D-vitamin, fravær på vitamin D-berikede næringsmidler i mange land og lite bevissthet på tilskudd er mulige medvirkende faktorer. Studier har vist at det er høy forekomst av vitamin D-mangel blant ikke-vestlige innvandrere, spesielt blant kvinner.  

Sykdommer utenom muskel-skjelett

Et stort antall studier har rapportert observasjoner av mulige sammenheng mellom mangel på vitamin D og en lang rekke hyppig forekommende sykdommer utenom muskel-skjelettsystemet. Blant disse er utmattelse, depresjon og andre psykiske lidelser, kreft, fedme, hjerte-karsykdom, diabetes, demens, nervesykdommer og sykdommer der immunsystemet feilaktig angriper kroppens egne celler (autoimmune sykdommer).   

Men det å oppdage at to eller flere faktorer forekommer samtidig hos persongrupper betyr ikke at det foreligger en årsakssammenheng mellom faktorene. Det er én av svakhetene med såkalte observasjonsstudier. Det å påvise en opphopning av en type sykdom og et annet helserelatert forhold som for eksempel vitamin D-mangel, betyr ikke at det ene er årsak til det andre. Det finnes nemlig mange bakenforliggende forhold som kan påvirke resultatene (såkalte konfunder), og ikke alle er kjent eller kan kontrolleres. For å påvise årsakssammenheng, kreves det langt mer robuste studier.   

Når man ser på studier som faktisk kan påvise årsakssammenheng, så ser man at de fleste av påstandene om at mangel på D-vitamin forårsaker sykdommer som ikke er relatert til ben- og muskelhelse, ikke kan bekreftes. Spesielt utmattelse som hovedsymptom ser ikke ut å være forårsaket av D-vitaminmangel.

Sesongavhengig mild eller moderat D-vitamin-mangel gir vanligvis ingen symptomer. Alvorlig mangel gjennom lengre tid rammer i første rekke muskler og skjelett. Muskelplager viser seg ved muskelsvakhet og beinsmerter, vanligst i bekken, hofter og lår. I uttalte tilfeller kan muskulaturen bli så svak at man ikke klarer å gå trapper eller reise seg fra en stol. Mange av disse pasientene vil naturlignok også være slitne og trøtte.

Hos sped- og småbarn kan man se blant annet forsinket utvikling av evnen til å mestre ulike kroppslige bevegelser, veksthemning eller irritabilitet utover det som kan forventes for alderen. 

Diagnosen

Uten tilskudd av D-vitamin vil de fleste som oppholder seg i Norden utvikle vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret. Derfor anbefales det å vurdere tilskudd som forebyggende behandling (se under) og uten testing for de aller fleste. Noen grupper vil ha nytte av tilskudd hele året, mens flertallet vil ha behov for tilskudd kun i vinterhalvåret. Måling av vitamin D anbefales kun for risikogrupper og personer med symptomer på mangel. 

Diagnosen stilles ved å måle mengden av D-vitamin i blodet. Dersom det påvises lave verdier, vil det ofte tas noen flere blodprøver for å kartlegge tilstanden. 

Behandling

Ved påvist D-vitaminmangel anbefales behandling med vitamin D i kapsel-, tablett- eller dråpeform som forskrevet av lege. Unntaksvis kan det være aktuelt å innlede behandlingen med høye doser vitamin D i sprøyteform. Dersom personens kalsiuminntak ikke er tilstrekkelig, bør det gis kalsiumtilskudd i tillegg. Ved å bruke kalsiumkalkulatoren  er det mulig å sjekke kostholdet inneholder nok kalsium eller ikke.

Ved uttalt mangel som behandles med tilskudd anbefales det en kontrollblodprøve, men ikke før det har gått minst tre måneder med behandling. Før blodprøven er det viktig med opphold av tilskudd i minst 12-24 timer. 

Forebygging

Soleksponering i fem til tretti minutter, noen ganger i uken, der ansikt, hender og armer er eksponert for sol, gir tilstrekkelig D-vitamin i sommerhalvåret. Soleksponering øker vitamin-produksjonen raskt, og en oppnår tilstrekkelige nivåer av vitamin D. Bruk av solkrem på vanlig måte er helt greit. Det har liten innvirkning på hudens evne til å produsere vitamin D. Daglig bruk av solkrem faktor 50+ på all soleksponert hud derimot, kan føre til D-vitaminmangel også om sommeren. 

I vinterhalvåret (oktober til mars/april) er solstrålingen i Skandinavia ikke sterk nok til å sette i gang hudens produksjon av D-vitamin. Derfor anbefales det vitamin D-tilskudd eller vitamin-D-holdige matvarer for å sikre tilstrekkelig inntak. Bruk av solarium anbefales ikke som kilde til vitamin D.

Brystmelk inneholder lite vitamin D, og ekstra tilskudd med vitamin D er nødvendig hos barn av ammende mødre. Se Vitamin D i kosten.

Anbefalt dose for å forebygge vitamin D mangel er: 

• Spedbarn fra 1 uke til 11 måneder: daglig totalt 10 mikrogram
  • Spedbarn som ammes, anbefales tilskudd i form av D-vitamindråper, mengde etter anvisning på flasken 
  • Barn som kun får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer
  • Barn som delammes, bør få tilskudd, men redusert ut ifra daglig mengde morsmelkerstatning
  • Helsedirektoratet anbefaler ikke tran det første leveåret
• Barn fra 12 måneder, gravide, ammende og voksne opp til 70 år:
  • 10 mikrogram daglig 
• Eldre enn 70 år:
  • 20 mikrogram daglig

Selv ved et normalt kosthold kan det være vanskelig å få i seg nok vitamin D. 100 gram fet fisk (eks. sild, laks, makrell) inneholder en dagsdose vitamin D. En halv liter lettmelk tilsatt vitamin D (grønn kartong) inneholder nesten en tredjedel av behovet. I margarin og smør er det tilsatt vitamin D. 100 g margarin inneholder 10 mikrogram vitamin D. Frukt og grønnsaker inneholder ikke vitamin D. 

De aller fleste i Norge bør ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran, vitamin D-tabletter eller -dråper. Vitamin D-dråper eller -tabletter kan kjøpes uten resept på apotek eller i dagligvarebutikk.

Råd ved plantebasert kosthold

Hvis mor som ammer, har et helt eller hovedsakelig plantebasert kosthold, bør hun ta et tilskudd som inneholder D-vitamin, vitamin B12, jod og omega-3 fettsyren DHA i form av vegetabilsk omega-3 (fra algeolje). I tillegg kan barnet som ammes, få et tilskudd som inneholder D-vitamin og vitamin B12. Farmasøyt på apotek kan gi råd om egnede former for tilskudd og -doseringer.

Prognose

Forebyggende tiltak i tråd med rådene som beskrevet over, er viktigst. Hos personer som har utviklet alvorlig vitamin D-mangel, er prognosen god dersom den blir oppdaget tidlig. Behandling med D-vitamin har en rask og god effekt hos de yngre. Hos eldre, som ofte har hatt D-vitamin-mangel i mange år, hjelper behandlingen vanligvis også godt. Men i noen tilfeller der alvorlig mangel har pågått over mange år, kan det ha utviklet seg varige følgetilstander. For å forebygge forverring, gjelder de samme rådene som for folk flest: vurder forebyggende tilskudd og sikre tilstrekkelig inntak av kalsium gjennom kosten.