Informasjon

Fedmeoperasjon

Fedmeoperasjon kan være en løsning for de med alvorlig overvekt. Men det er alltid best å redusere vekten gjennom et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Hvis du er blant dem som har forsøkt, men som ikke klarer å gå ned i vekt ved egen hjelp, og der vekta gir helseproblemer, så kan kirurgi være et alternativ. Men både i Norge og i andre land er ekspertene enige om at operasjon for overvekt kun er aktuelt hos personer med alvorlig overvekt.

Ved fedmeoperasjoner endres anatomien i fordøyelseskanalen din for å begrense mengden mat du kan spise og fordøye. Kirurgi kan på den måten gi et langvarig og vedvarende vekttap hvis du er egnet for et slikt inngrep. Men en fedmeoperasjon er en stor operasjon som i betydelig grad vil påvirke din livsstil, som kan være risikabel og som gir bivirkninger. Og - ikke minst - du må for resten av livet følge bestemte kostholdsråd, og du bør være i regelmessig fysisk aktivitet.

Når er kirurgi aktuelt?

Fedmeoperasjoner utføres kun på mennesker som er alvorlig overvektige og som har fått helseproblemer som følge av overvekten. Legen som henviser deg, må anse det som lite sannsynlig at du klarer å gå ned i vekt på annen måte enn ved kirurgi, det vil si at du har hatt kostveiledning, prøvd diett, mosjon og så videre.

Du må tilfredstille følgende kriterier:

  1. Kroppsmasseindeks over 40 (definert som kg/m2) (kalkulator), eller
  2. Kroppsmasseindeks 35-40 med samtidig forekomst av annen alvorlig sykdom som kan bedres med vektreduksjon:
    • Alvorlig hjertelungesykdom som søvnapné, Pickwicks syndrom, kardiomyopati eller
    • Diabetes mellitus type 2 eller
    • Fysiske vansker grunnet overvekt - for eksempel leddsykdom som skyldes overbelastning, vansker med å utføre yrke eller familieplikter
  3. Alder mellom 18 og 55 år. Over denne alder foretas individuell vurdering
  4. Det må ikke foreligge alkoholmisbruk eller alvorlig psykiatrisk sykdom i sykehistorien
  5. Du må være motivert og være i stand til å samarbeide

Hvis du oppfyller disse kriteriene, vil det være aktuelt at et medisinsk team bestående av indremedisiner, kostholdsekspert og eventuelt en psykolog foretar en nøyere vurdering av deg. Teamets oppgave vil være å forsikre seg om at du ikke har en underliggende psykisk lidelse som for eksempel depresjon, eller andre tilstander som kan gjøre det umulig for deg å foreta de nødvendige endringene i livsstil som inngrepet forutsetter.

Kirurgiske alternativer

Kirurgi mot overvekt startet tidlig på 50-tallet, og ulike operasjonsmetoder har vært anvendt siden den tid. Dagens metoder faller i to kategorier:

  • Inngrep som gjør magesekken mindre og leder maten forbi de øvre delene av tynntarmen slik at opptaket av føde i tarmen begrenses (gastrisk bypass). Dette er inngrep som gir vekttap ved å medføre tidlig metthetsfølelse og ved å begrense mengden næringsstoffer og kalorier som kan tas opp i tarmen (malabsorpsjon). Slike inngrep medfører økt risiko for feilernæring.
  • Inngrep som gjør magesekken mindre. Disse metodene gir vekttap ved å redusere størrelsen på magesekken, slik at du må begrense mengden mat du spiser. "Gastrisk sleeve" er den vanligste av disse metodene. Gastrisk banding er et alternativ.

Gastrisk bypass

Internasjonalt har dette vært den mest benyttede metoden, og den som gir best vektreduksjon. Operasjonsmetoden gir gjennomsnittlig 30 prosent vektreduksjon etter 1-2 år.

Ved gastrisk bypass (Roux-en-Y gastrisk bypass) lager kirurgen en liten lomme på toppen av magesekken og kobler denne sammen med tynntarmen din. Kirurgen syr sammen øvre del av magesekken og skiller den fra resten av magesekken. På denne måten blir "den nye magesekken" langt mindre og vil kunne romme betydelig mindre mat enn før. Maten som før passerte gjennom magesekken og tolvfingertarmen, passerer nå forbi ("bypass") denne delen av fordøyelseskanalen. Maten tømmes i jejunum, øvre del av tynntarmen, noe som begrenser opptaket av kalorier. Selv om maten ikke kommer ned i nedre del av magesekken, beholdes også denne delen, og den fortsetter å produsere magesafter som blander seg med maten i tynntarmen din.

Roux-En-Y.png
Animasjon av Roux-en-Y gastrisk bypass

Inngrepet kan utføres via laparoskopi (kikkhullskirurgi). Bruk av slik teknikk forkorter oppholdet på sykehuset og gjør at man raskere kommer til hektene igjen etter inngrepet, sammenlignet med "åpen" kirurgi. Det synes også å bli færre problemer med operasjonssåret.

Ulempen med metoden er at det er en stor operasjon med risiko for alvorlige komplikasjoner. Det gjøres betydelige og til dels uopprettelige endringer av anatomiske forhold i magesekken, og operasjonen medfører redusert opptak av mat i tarmen (malabsorpsjon) etter inngrepet. Det er mangelfulle data på langtidseffekt, og det mangler sammenliknende forsøk med andre inngrep.

Gastrisk sleeve

Internasjonalt er nå gastric sleeve den mest benyttede metoden. Ved en gastrisk sleeveoperasjon fjernes 85 prosent av magesekken vanligvis ved hjelp av kikkhullskirurgi slik at den resterende magesekken får form som et rør eller et erme – derav navnet "sleeve". Delen av magen som fjernes, tas ut av bukhulen. Den tynne, ermeformede magen som er igjen, stiftes sammen med avanserte kirurgiske instrumenter.

Gastrisk sleeve kirurgi er i ferd med å bli den mest populære metoden til å minske magesekken fordi den som regel er vellykket, og det er få komplikasjoner. Operasjonen er enklere enn gastrisk bypass. De som har gjennomgått denne operasjonen, taper 40 til 50 prosent av sin overvekt.

Gastrisk banding

Inngrepet er ikke lenger aktuelt i Norge. Gastrisk banding fører generelt til mindre vekttap enn by-pass operasjoner, men også færre komplikasjoner.

Gastrisk banding er den eneste fedmeoperasjonen som ikke endrer kroppens anatomi og som er den minst inngripende (invasive). Ved denne operasjonen plasseres et uelastisk bånd rundt magesekken som snører sammen magesekken til to deler. Magesekken blir delt i en øvre og nedre del. Den øvre lommen er liten og tømmer seg i den nedre lommen, som er resten av magesekken din. Åpningen mellom de to lommene er på størrelse med et kronestykke. Båndet kan justeres, og det kan også fjernes.

Gastrisk banding gir mindre plass til mat og tvinger deg til å spise mindre. Dette bidrar til at du føler deg mett raskere og lengre enn vanlig. Gastrisk banding fører til tap av 35 til 45 prosent av overvekten din, men disse resultatene varierer.

Inngrepet gjøres vanligvis ved laparoskopisk teknikk (kikkehullskirurgi). Mange kirurger har sluttet å gjøre denne operasjonen og heller gjøre gastrisk sleeve.

Ulemper med inngrepet er at det kan medføre bivirkninger som kvalme, brekninger, halsbrann, magesmerter og at båndet kan forskyve seg.

Laparoskopisk gastrisk banding
Animasjon av laparoskopisk gastrisk banding

Malabsorpsjonstiltak

Ulike inngrep er mulige. Men siden inngrepene medfører en risiko for livslangt mangelfullt opptak av næring og vitaminer i tarmen, utføres slike inngrep sjelden i dag.

Risikoer med inngrepene

Gastrisk bypass og gastrisk sleeve er de vanligst utførte inngrepene og har færrest komplikasjoner. De gir tilfredsstillende vekttap og har vedvarende effekt.

Resultatene avhenger også av kirurgens og sykehusets/institusjonens erfaring med disse operasjonene.

Operasjoner er alltid forbundet med en viss risiko for komplikasjoner. Bruk av kikkhullsteknikk i stedet for vanlig åpen kirurgi bidrar til å redusere forekomsten av komplikasjoner.

I en studie av 4776 opererte pasienter i USA i perioden 2005-2007 ble det funnet betydningsfulle komplikasjoner hos 4,3 prosent, og død hos 0,3 prosent av de opererte1. De vanligste komplikasjonene er blodpropp, infeksjoner, eller behov for gjentatt inngrep under samme sykehusopphold. Forekomsten av komplikasjoner øker med økende overvekt, og med forekomst av andre sykdommer.

Hvilke resultater kan du oppnå?

Utført på riktig indikasjon kan en fedmeoperasjon gi dramatiske forbedringer i vekt og helse. I løpet av de første ett til to årene vil de fleste tape 50-60 prosent av den overflødige vekten. De som klarer å følge rådene om sunt kosthold og jevnlig mosjonering, klarer å holde overvekten borte i minst ti år.

Personer med alvorlig fedme og som har type 2-diabetes oppnår bedre kontroll med blodsukkeret - ja, hos noen forsvinner sykdommen. Høyt blodtrykk går tilbake hos cirka to tredjedeler av dem som gjennomgår fedmeoperasjon. Søvnapné blir klart bedre.

Man må ikke undervurdere de fysiske og sosiale tilpasningene som må gjøres etter operasjonen. Magesekken blir kraftig innsnevret. Spiser du for mye og for fort de seks første månedene etter operasjonen, kan det enten medføre brekninger eller sterke smerter under brystbeinet. I stedet for å spise normalt store måltider tre ganger om dagen, må du spise fire til seks små måltider i løpet av dagen. De fleste lærer seg imidlertid raskt hvor mye de kan spise i ett måltid. Over tid vil mengden du kan spise øke noe.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Flum DR for The longitudinal assessment of bariatric surgery (LABS) consortium. Perioperative safety in the longitudinal assessment of bariatric surgery. N Engl J Med 2009; 361: 445-54. New England Journal of Medicine