Høyt stoffskifte (hypertyreose)

Hva er hypertyreose?

Skjoldkjertelen

Hypertyreose er en sykdom som skyldes økt produksjon av hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3), som lages i skjoldkjertelen. Forhøyet T4 og/eller T3 gir forhøyet stoffskifte, og dette kan føre til et mangfold av plager som: 

• Hjertebank og rastløshet
• Tretthet, slapphet og svakhet
• Nervøsitet og irritabilitet
• Vekttap til tross for god matlyst
• Svetting og varmeintoleranse
• Menstruasjonsforstyrrelser
• Ofte varm og klam hud
• Fin tremor (skjelving)
• Forstørret skjoldkjertel (struma) er også vanlig
• Eventuelt stirrende blikk

Hypertyreose er ingen uvanlig sykdom. I følge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag hadde 2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av menn hatt denne diagnosen. I den samme undersøkelsen fant man at 0,5 prosent av kvinner og 0,1 prosent av menn hadde hypertyreose ved undersøkelsen uten å være klar over det. Sykdommen starter oftest i 20-40 års alderen, men 15 prosent av tilfellene rammer personer eldre enn 60 år.

Animasjon om skjoldkjertelsykdom

Årsaker

Graves sykdom er den hyppigste (70-80 prosent) årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterligner hormonet TSH som normalt stimulerer skjoldkjertelen til produksjon av hormonene T4 og T3. TRAS-antistoffene påvises hos 95 prosent av dem med Graves sykdom og fører til økt utskillelse av TSH, følgelig så gires stoffskiftet opp. Sykdommen er et eksempel på en såkalt autoimmun sykdom hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent. De fleste med Graves sykdom har en mild sykdom.

Ved Graves sykdom er skjoldkjertelen som regel diffust forstørret. Det økte nivået av hormoner kan medføre øyeforandringer som gir pasienten et litt stirrende blikk. Dessuten, 20 til 25 prosent får litt utstående øye fordi vev i den trange øyehulen sveller opp og skyver øynene fremover. 

Graves sykdom

Graves sykdom kan opptre familiært, og tilstanden kan være forbundet med andre autoimmune sykdommer.

Tyreoiditt. Mildt forhøyet stoffskifte kan skyldes en akutt betennelse i skjoldkjertelen, såkalt tyreoiditt. Det finnes flere former for tyreoiditt.

Postpartumtyreoiditt forekommer etter fødsel (postpartum = etter fødsel). Tilstanden angis å forekomme hos fem til ti prosent, hyppigst en til fire måneder etter fødselen. Tilstanden er ofte mild og forbigående, og kan i en kort periode gå over i lavt stoffskifte (hypotyreose) før det hele glir over. 70 prosent av pasienter med postpartumtyreoiditt har positiv familiehistorie eller påvisbare antistoffer mot skjoldkjertelen (anti-TPO).

Hashimotos tyreoditt er en annen betennelsestype som er karakterisert ved høyt stoffskifte tidlig i sykdomsutviklingen. Det dannes etterhvert et struma. Etter en tid går tilstanden over i lavt stoffskifte (hypotyreose).

Subakutt (De Quervains) tyreoditt er en tredje type tyreoiditt. Den er virusbetinget og oppstår oftest etter en luftveisinfeksjon. Tyreoiditten gir smerte eller ømhet i skjoldkjertelen fortil på halsen, feber, slapphet, høy blodsenkning og CRP. Det oppstår raskt symptomer på høyt stoffskifte etter som hormoner lekker fra en betent kjertel. Symptomene går som regel tilbake i løpet av noen måneder.

Blant eldre skyldes hypertyreose oftere at deler av skjoldkjertelen mister sin følsomhet for TSH og går over til egen (autonom) produksjon av tyroksin i hormonaktive knuter (toksisk knutestruma eller enkeltknute toksisk struma). I noen områder av verden forekommer jodmangel (sjelden i Norge), noe som kan forårsake struma.

Andre forhold som kan forårsake høyt stoffskifte, er medikamenter (amiodaron eller overbehandling med tyroksin) og overdrevent inntak av jod (blant annet fra helsekostprodukter). Noen bruker tyroksin i et forsøk på å gå ned i vekt, men slik bruk frarådes på det sterkeste.

Diagnosen

Sykehistorien med de typiske symptomene gir ofte sterk mistanke om denne diagnosen. Ved legeundersøkelsen kan det ofte, men ikke alltid, påvises et lett struma og pasienten virker rastløs, snakker hurtig, huden er fuktig og varm, pulsen er rask, det foreligger en lett skjelving og noen har litt utstående øyne.

Målinger av hormonet TSH sammen med fritt T4 (FT4) viser lav TSH og forhøyet FT4 - noe som bekrefter diagnosen. Påvisning av antistoffet TRAS i blodet bidrar til å fastslå årsaken. 

Andre undersøkelser som kan være aktuelle, er ultralyd eller scintigrafi. Ved scintigrafi sprøytes en liten mengde radioaktivt jod inn i blodet. Dette samler seg opp i skjoldkjertelen, og gir et bilde av aktiviteten. I typiske tilfeller er denne undersøkelsen ikke nødvendig. 

Dersom det kan kjennes en knute i skjoldkjertelen anbefales ultralyd-undersøkelse. 

Behandling

Hypertyreose kan behandles med en av tre metoder: (1) medikamenter, (2) radioaktiv bestråling eller (3) kirurgi. Valg av behandlingsmetode avhenger av alder, størrelsen på skjoldkjertelen, om det foreligger knutestruma og den generelle helsetilstanden.

Bestråling eller kirurgi ender i de fleste tilfeller med at skjoldkjertelen blir permanent ødelagt og produserer for lite hormon. Du får da varig lavt stoffskifte (hypotyreose), og kroppen må tilføres tyroksin daglig i tablettform resten av livet.

Animasjon om stoffskiftemedisiner

Langtidsutsikter

Tilstandens forløp varierer fra person til person. Enkelte blir bra av seg selv, men hos de fleste vil sykdommen fortsette å utvikle seg dersom den ikke behandles. De som behandles med radiojod eller kirurgi får med tiden lavt stoffskifte, som er enkelt å behandle. Ca. halvparten som behandles med medikamenter får tilbakefall av høyt stoffskifte.

Komplikasjoner som øyeplager, hevelse rundt øynene og stirrende blikk er vanlig tidlig i forløpet, og en mindre andel får "utstående" øyne (ved Graves sykdom). Alle med høyt stoffskifte har økt risiko for atrieflimmer, som er en tilstand hvor forkamrene i hjertet slår for fort. Dette kan øke risikoen for hjerneslag i de eldre aldersgruppene.

Hvis tilstanden ikke behandles, kan hypertyreose forårsake eller forverre tilstander som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og osteoporose (beinskjørhet).