Knutestruma

Hva er knutestruma?

Knutestruma betyr at skjoldkjertelen er forstørret (struma) og at den inneholder en eller flere knuter, Tilstanden omfatter hele spekteret fra en tilfeldig oppdaget liten knute i skjoldkjertelen til store struma som strekker seg bak brystbeinet, og kan forårsake trykk mot luftrøret. Store struma kan også være kosmetisk sjenerende. 

Vanligvis er skjoldkjertelens hormonproduksjon lenge normal (atoksisk knutestruma), men det er ikke uvanlig at stoffskiftet med tiden øker, og at pasienten utvikler for høyt stoffskifte, hypertyreose. Dette kalles toksisk knutestruma. Knuter i skjoldkjertelen er i de aller fleste tilfellene godarta, men i ca. 3-5% av tilfellene kan det foreligge kreftforandringer. Derfor er det vanlig å sjekke dette når det påvises knuter. 

Forekomst

Studier over forekomsten gir usikre tall fordi ulike definisjoner brukes. Knutestruma er utbredt i land eller områder hvor jodmangel er vanlig. I Norge er jodmangel sjelden, i alle fall hos alle som drikker melk og spiser fisk. Men likevel er slike struma heller ikke uvanlig i Norge. 

Årsaker

Jodmangel er den vanligste åraken til denne typen struma. Men man ser også knutestruma hos personer uten jodmangel. I slike tilfeller er årsaken oftest ukjent, men kan være påvirket av arvelige faktorer eller påvirkninger i miljøet. 

Symptomer

I tidlig fase er stoffskiftet vanligvis normalt, og tilstanden uten symptomer. Etter hvert kommer et synlig struma og med tiden kan det oppstå symptomer og tegn på hypertyreose (rastløs, hyperaktiv, varm, hjertebank, skjelving, vekttap, etc.). Hos eldre kan tilstanden være lite symptomgivende, eller i noen tilfeller føre til psykiske endringer.

Store struma kan gi ubehag ved trykk mot halsen, og kan i sjeldne tilfeller trykke på luftrøret og forårsake tung pust. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved å påvise forstørret skjoldkjertel med en eller flere knuter i kjertelen.

For å kartlegge stoffskiftet analyseres TSH og fritt-T4, og man kan også i blodprøver finne ut om det foreligger en autoimmun betennelse i skjoldkjertelen. Ved hjelp av disse prøvene finner man ut om stoffskiftet er normalt. 

Når det påvises knuter i skjoldkjertelen bør knutene undersøkes med ultralyd hos spesialist i. Ved ultralyd kan en ekspert ofte skille godarta fra ondarta kuler. Dersom kulene ikke er sikkert godarta, tas det celleprøve (finnålscytologi) hvor man kan identifisere de ondarta knutene. 

Dersom det påvises kreftforandringer vil det også bli foretatt ytterligere utredning med CT eller MR av halsen for å kartlegge situasjonen før behandling. 

Behandling

Formålet med behandlingen er å redusere eventuelle symptomer dersom strumaet klemmer på andre organer (for eksempel luftrøret) og korrigere et forhøyet eller for lavt stoffskifte.

Behandlngen består enten av kirurgi, radioaktiv jodbehandling eller stoffskiftedempende medikamenter. Dersom stoffskiftet er normalt og det er avklart at knuten(e) er godarta, kan man også avvente utviklingen og følge med stoffskiftet med blodprøver - vanligvis en gang i året.  

Ved kirurgi fjernes det meste av kjertelen, uten at biskjoldbrusk-kjertlene fjernes. Ved radioaktiv jodbehandling bestråles kjertelen slik at den skrumper i størrelse og mister funksjonen sin. Etter en slik behandling vil de fleste etter hvert få lavt stoffskifte, men dette kan enkelt behandles med tyroksin tabletter. 

Stoffskiftedempende medisiner gir bare en midlertidig løsning, og brukes derfor oftest før kirurgi eller bestråling. 

Prognose

Prognosen er generelt god. De fleste blir kvitt sine plager, men mange får etter hvert lavt stoffskifte og trenger å tilføre stoffskiftehormonet i tablettform. 
Også i de tilfeller der knutene viser seg å være ondarta er prognosen generelt god etter behandling. 

Animasjoner