Kul i skjoldkjertelen

Hva er en kul i skjoldkjertelen?

Skjoldkjertelen, tyreoidea, er en kjertel som produserer hormoner (tyroksin) som styrer kroppens stoffskifte. Av og til dannes det kuler eller knuter i skjoldkjertelen.

Opptil ti prosent av voksne kan ha tyreoideaknuter. De forekommer vanligere blant kvinner enn menn. Over 90 prosent av disse knutene er godartede. Noen er væskeholdige cyster.

Symptomer

De aller fleste med kul i skjoldkjertelen har ingen symptomer. Noen merker en knute på halsen når de ser seg i speilet, men de fleste gjør det ikke. Ofte er det en lege som i forbindelse med en rutineundersøkelse finner kulen. I noen tilfeller kan man oppleve svelgevansker, eller føle et trykk på halsen, eventuelt ha smerter eller ubehag.

Diagnosen

Flere ulike tester kan gjøres for å avklare hva kulen skyldes. Er kulen større enn én centimeter, vil det som regel bli tatt en såkalt finnålsprøve. Det innebærer at en tynn nål stikkes inn i kulen og litt av vevet i kulen trekkes ut i sprøyten. Deretter undersøkes dette vevet i mikroskop av eksperter. Spesielt er det viktig å avklare om det kan være kreft.

En annen undersøkelse som ofte gjøres, er ultralyd. Lydbølger brukes til å danne et bilde av formen til skjoldkjertelen og størrelsen til knuten(e). Det kan bidra til å avgjøre om knuten er en fast svulst eller en cyste.

Scintigrafi er en tredje type undersøkelse som ofte gjøres. Undersøkelsen foregår på sykehus. Du må drikke en væske som inneholder små mengder med radioaktivt jod som tas opp av skjoldkjertelen. Den radioaktive utstrålingen gjør det mulig å fremstille kjertelen som et slags bilde. Legen kan få kunnskap om hva type kul det er, avhengig av hvor mye eller lite jod som tas opp i kulen.

Behandling

De fleste kulene er godartede svulster. Om kulen likevel skulle vise seg å være en kreftkul, kan de fleste bli friske. Noen pasienter må ta hormontabletter for å få kulen til å krympe hvis det ikke er kreft. Andre kan bli anbefalt å se det an, kulen kan forsvinne av seg selv. I så fall er det viktig at du blir kontrollert regelmessig, hyppigheten av kontrollene kan variere fra hvert halvår til hvert andre år. Så lenge kulen ikke vokser, er det ingen grunn til bekymring. Hvis man finner at kulen skyldes kreft, eller den vokser på tross av hormonbehandling, kan det bli nødvendig å operere bort kulen.