Kreft i skjoldkjertelen, tyreoideakreft

Hva er kreft i skjoldkjertelen?

Skjoldkjertelen

Vi skiller mellom fire hovedtyper kreft i skjoldkjertelen (skjoldbruskkjertelen). Inndelingen baserer seg på type kreftceller og hvordan kreftcellene vokser: det skilles mellom papillær, follikulær, anaplastisk og medullær skjoldkjertelkreft.

Kreft i skjoldkjertelen forekommer relativt sjelden og utgjør omtrent én prosent av alle krefttilfeller i Norge, med rundt 450 nye tilfeller hvert år. I 2020 var det per 100 000 innbyggere 13 nye tilfeller per år for kvinner og 5 nye tilfeller for menn. Per utgangen av 2020 var det var det knapt 7000 personer i Norge som har kreft i skjoldkjertelen, et relativt høyt tall som skyldes at sykdomsforløpet vanligvis er fredelig - det er få som dør av sykdommen.

Forekomst

Papillær kreft er vanligst og utgjør rundt sju av ti av alle krefttilfellene. Follikulær kreft utgjør en til to av ti tilfeller. Medullær kreft utgjør rundt fem prosent av tilfellene. Anaplastisk kreft utgjør under en prosent, og forekommer nesten bare hos eldre pasienter.

Årsak

I de aller fleste tilfeller har man ingen forklaring på hvorfor det har utviklet seg kreft. I noen få tilfeller kan årsaken være tidligere strålebehandling av hals og hode. Skjoldkjertelkreft, og særlig den medullære typen, kan i noen tilfeller være arvelig.

Diagnosen

Ved legeundersøkelsen påvises en uøm svulst i skjoldkjertelen, det kalles ofte en knute. I tidlig fase av sykdommen er det ikke mulig å kjenne med fingrene om dette er en godarta eller ondarta kul - omtrent 90 prosent av alle knuter i tyreoidea er godarta. 

Når det er påvist en eller flere knuter, undersøkes disse nærmere ved såkalt høyoppløselig ultralyd. Med denne metoden kan en ekspert med høy grad av sikkerhet gjenkjenne de godarta kulene. Dersom det er den minste mistanke om kreft, tas i tillegg en celleprøve (finnålscytologi) av kulen. Denne undersøkelsen gir i noen tilfeller det endelige svaret på om det foreligger kreft. I andre tilfeller, er det nøvdendig å gå videre med en vevsprøve for å skille mellom godartede forandringer og kreft.  

Behandling

Målet med behandlingen er i de fleste tilfeller å oppnå en fullstendig fjerning av svulsten.

Behandlingen er primært kirurgisk. Ved noen svulsttyper gis også tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med radioaktivt jod.

Etter kirurgi og radiojodbehandling, må pasienten bruke tyroksin tabletter for å erstattet tapet av hormonet etter at kjertelen er helt eller delvis fjernet, samt for å hindre at eventuelt restvev skal vokse.

Ved operasjonen fjernes svulsten og ofte også omliggende lymfeknuter. Ved visse krefttyper gis behandling med radioaktivt jod eller strålebehandling mot halsen.

Av og til skades biskjoldkjertlene (fire kjertler som ligger rundt skjoldkjertelen) under operasjonen. Disse produserer hormonet PTH, et hormon som på forskjellig vis sørger for å heve kalsium i blodet. Ved svikt i PTH produksjonen kan det oppstå en tilstand med for lavt nivå av kalsium i kroppen. Det må da behandles med tilskudd av kalk (kalsium) og vitamin D. Hos noen gis også slikt tilskudd forebyggende for å unngå at nivåene faller brått etter operasjon.

Prognose

Samlet er prognosen ved kreft i skjoldkjertelen god - ca. 90 prosent helbredes. Dersom svulsten er begrenset til en knute, og det ikke er lokal spredning, er overlevelsen 100 prosent etter fem år. 

Det er de vanligste kreftformene (papillær, follikulær og medullær) som har best prognose. Den sjeldne, såkalt anaplastiske formen har en mer alvorlig prognose.