Informasjon

Subklinisk hypotyreose

Subklinisk hypotyreose – også kalt latent hypotyreose eller mild hypotyreose - er en tilstand hvor stoffskifteprøvene ligger på grensen til for lavt, uten at personen har tydelige symptomer eller plager forenlig med lavt stoffskifte.

Temaside om Korona

Hvordan styres kroppens stoffskifte?

Kroppens stoffskifte reguleres nøye gjennom et samarbeid mellom et senter i hjernen (hypotalamus), hjernevedhenget (hypofysen) og skjoldkjertelen (tyreoidea). Et tyreoidea-stimulerende hormon (TSH) skilles ut fra hypofysen og stimulerer skjoldkjertelen til å produsere hormonet tyroksin, som finnes i to utgaver: T4 og T3. 

Hypofysen registrerer til enhver tid stoffskiftet og tyroksinmengden i blodet. Om stoffskifteverdiene i blodbanen blir for lave, dannes det mer TSH, som vil stimulere tyreoidea til å produsere mer T4 og T3.

Animasjon om skjoldkjertelsykdom

Hva er subklinisk hypotyreose?

Subklinisk hypotyreose er en tilstand hvor hormonet TSH er lett forhøyet mens T4 er normalt, og uten at det samtidig er tegn til at pasienten plages med symptomer på lavt stoffskifte. 

Subklinisk hypotyreose kan være en forløper til sykdommen lavt stoffskifte, som kalles hypotyreose. 

Ved subklinisk hypotyreose foreligger en beskjeden underproduksjon av tyroksin. Den nedsatte produksjonen i skjoldkjertelen får TSH til å stige litt over normalt nivå. For en periode kan skjoldkjertelen på den måten stimuleres til å opprettholde normal produksjon av tyroksin. Om tyreoideafunksjonen avtar ytterligere, vil tyroksinverdiene gradvis synke til tross for økt TSH stimulering. Vi får da en manifest hypotyreose. 

Ved autoimmun sykdom i skjoldkjertelen dannes antistoff (anti-TPO) og en autoimmuin inflammasjon i kjertelen reduserer dens evne til å produsere tyroksin.

Ved langvarig lavt tyroksin i kroppen vil økte mengder TSH stimulere skjoldkjertelen slik at den vokser, og personen får struma. 

Hva er årsaken til subklinisk hypotyreose?

Hyppigste årsak til subklinisk hypotyreose er begynnende autoimmun tyreoiditt, som bekreftes ved at anti-TPO måles forhøyet. Tilstanden kan også ses ved postpartum (etter fødsel) tyreoiditt. 

Jodmangel på grunn av for lite inntak av jod i kosten kan føre til subklinisk hypotyreose. Dette er vanligst hos personer som ikke bruker melk eller melkeprodukter eller fisk, som er viktige jodkilder i kostholdet. 

Iblant finner man forbigående subklinisk hypotyreose om det tas screeningprøver på friske personer uten plager. 

Diagnose

Diagnosen stilles ved blodprøve. Man finner forhøyet TSH (mellom 3,6 og 10 mIE/L), og normal FT4, ofte uten sikre symptomer eller tegn på hypotyreose. Om anti-TPO er forhøyet, er det et tegn på en underliggende autoimmun tyreoiditt.

Tilstanden er forholdsvis hyppig. I den såkalte HUNT-studien fra Nord-Trøndelag fant man at 3,7 prosent av mennene og 5,1 prosent av kvinnene hadde subklinisk hypotyreose. Tilstanden blir hyppigere med økende alder, og den ble funnet hos cirka ti prosent med alder over 80 år.

Hva skjer ved lavt stoffskifte?

Lavt stoffskifte, hypotyreose, påvirker alle kroppens celler og organer. En rekke symptomer kan da oppstå. Typiske plager er trøtthet, slapphet, fryser lett, treg mage, tørr hud, tørt hår, økt søvnbehov. Hypotyreose behandles med tilførsel av tyroksin i tablettform - se eget dokument om dette.

Behandling

Det har vært diskutert hvorvidt subklinisk hypotyreose skal behandles. Hos noen vil en slik tilstand gå tilbake til det normale uten behandling.

Subklinisk hypotyreose kan være en forløper til, eller et tidlig stadium av for lavt stoffskifte (primær hypotyreose). Personen kan ha diffuse symptomer, som ikke nødvendigvis gir mistanke om lavt stoffskifte. Ubehandlet vil opptil fem prosent hvert år utvikle manifest hypotyreose

Noen pasientgrupper med subklinisk hypotyreose skal behandles. Dette gjelder gravide, og kvinner som er under behandling eller utredning for barnløshet. Lavt stoffskifte hos mor kan være skadelig for fosterutviklingen, og kan svekke fruktbarheten. Behandling med tyroksin bør startes før en graviditet, og stoffskiftet holdes normalt gjennom hele graviditeten.

Det anbefales å behandle personer som har en tydelig forhøyet risiko for å få koronar hjertesykdom (angina, hjerteinfarkt), da lavt stoffskifte øker nivået av de uheldige fettstoffene i blodet.

Subklinisk hypotyreose bør også behandles hos personer som har symptomer på lavt stoffskifte - som for eksempel slitenhet, tretthet, treg mage, depresjonstendens, spesielt om personen har autoimmun tyreoiditt, med forhøyet anti-TPO.

Det anbefales også behandling av subklinisk hypotyreose hos personer med forstørret skjoldkjertel (struma), og etter gjennomgått skjoldkjertelbetennelse.

Kvinner som får postpartum tyreoiditt (skjoldkjertelbetennelse etter fødsel) og subklinisk hypotyreose, anbefales også behandling med tyroksin.

Kostholdet bør vurderes med tanke på jodinntak. Personer som ikke bruker melk eller melkeprodukter (ost), og heller ikke spiser saltvannsfisk, risikerer å ha jodmangel som årsak til subklinisk hypotyreose. Hos disse anbefales kostomlegging, eller tilskudd i form av vitamintabletter som inneholder jod. Daglig jodbehov er cirka 150 µg hos voksne, cirka 250 µg hos gravide og ammende.

Hjelper det å behandle?

Opptil fem prosent av personer med subklinisk hypotyreose vil hvert år utvikle for lavt stoffskifte. Hos personer med autoimmun tyreoiditt vil man kunne forebygge denne utviklingen ved å starte behandlingen før stoffskiftet blir for lavt. Mange av disse personene har diffuse symptomer som går over ved behandling. Hos personer som har fått struma, vil man også kunne se at kjertelens størrelse etter hvert normaliseres.

I noen situasjoner, med subklinisk hypotyreose og uspesifikke symptomer, kan både pasient og lege være usikre på nytten av behandling. I slike tilfeller kan man prøve behandling med tyroksin i ett halvt års tid, og deretter gjøre en vurdering av situasjonen. Dersom pasienten føler tydelig framgang, fortsettes behandlingen. Dersom man ikke kan registrere noen sikker bedring, kan behandlingen avsluttes og stoffskiftet heller følges videre.

Argumentene mot å behandle er kostnader, og risikoen for at man unødvendig vil behandle noen mennesker. Hos eldre tyder forskning på at behandlingen med tyroksin kan være skadelig om dosen blir for høy. Dette gir økt fare for å utvikle hjerterytme-forstyrrelser, hyppigst forkammerflimmer (atrieflimmer). Oppfølging og kontroller er nødvendig enten man velger å behandle, avslutter behandling eller avventer utviklingen.

Dersom man velger å ikke behandle, anbefales det å følge opp med måling av stoffskifteprøver en til to ganger hvert år. Noen pasienter utvikler "ekte" hypotyreose og må ha behandling. Hos andre forsvinner tilstanden av seg selv, og hos noen forblir TSH forhøyet uten at stoffskiftet noen gang blir for lavt.

Vil du vite mer?

Kurs om stoffskiftesykdommer

 

 
What do you want to do ?
New mail

 

 
What do you want to do ?
New mail