Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Urinsamling til katekolaminer eller VMA

Ved noen sykdommer kan det produseres for mye av stoffene adrenalin, noradrenalin eller dopamin. Disse stoffene kalles med et fellesnavn for katekolaminer.

Illustrasjonsfotoet viser et nærbilde av en hånd som holder en urinprøve
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Sist oppdatert:

14. jan. 2021

Innhold i artikkelen

Bakgrunn

Katekolaminer er hormonene noradrenalin og adrenalin. Et nedbrytingsprodukt av katekolaminer er vanillinmandelsyre, VMA.

Normalt produseres katekolaminer først og fremst i binyrene. Ved sykdom eller stress, eller ved kraftige fysiske anstrengelser, øker produksjonen. Men det kan også utvikles sykdom i binyrene, eller dannes svulster, som fører til økt katekolaminproduksjon.

Annonse

Økte mengder katekolaminer i kroppen, for eksempel ved feokromocytom, kan opptre som episoder med økt utskillelse av katekolaminer til blodet. Slike episoder kan vare fra minutter til opptil en time. Episodene fører typisk til hodepine, svetting og hjertebank.

Økt katekolaminutskillelse kan påvises ved at katekolaminmengden i urinen øker, eller at nedbrytningsproduktet for katekolaminer, VMA (vanillinmandelsyre), øker i mengde. Når denne analysen skal foretas, må det samles urin i et helt døgn.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Feokromocytom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Lenders JW, Duh QY, Eisenhofer G, et al. Pheochromocytoma and paraganglioma: an endocrine society clinical practice guideline. J Clin Endocrinol Metab 2014; 99: 1915-42. pmid:24893135 PubMed
  2. Medical Masterclass contributors, Firth J. Endocrinology: phaeochromocytoma. Clin Med (Lond). 2019;19(1):68-71. PubMed
  3. Carlsen S, Methlie P. Feokromocytom og paragangliom. Nasjonal veileder i endokrinologi. Sist oppdatert 28.09.2021. www.endokrinologi.no
  4. Elhassan YS, Alahdab F, Prete A, et al. Natural History of Adrenal Incidentalomas With and Without Mild Autonomous Cortisol Excess: A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Intern Med 2019. pmid:31234202 PubMed
  5. Jing Y, Hu J, Luo R, et al. Prevalence and Characteristics of Adrenal Tumors in an Unselected Screening Population A Cross-Sectional Study. Ann Intern Med 2022. pmid:36095315 PubMed
  6. Eisenhofer G, Bornstein SR, Brouwers FM et al. Malignant pheochromocytoma: current status and initiatives for future progress. Endocr Relat Cancer 2004; 11: 423-36. PubMed
  7. Husebye ES, Varhaug JE, Heimdal K. Arvelige endokrine tumorsykdommer. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2964-7. PubMed
  8. Amar L, Servais A, Gimenez-Roqueplo AP, Zinzindohoue F, Chatellier G and Plouin PF. Year of diagnosis, features at presentation, and risk of recurrence in patients with pheochromocytoma or secreting paraganglioma. J Clin Endocrinol Metab 2005; 90: 2110-6. PubMed
  9. Nazari MA, Hasan R, Haigney M, et al. Catecholamine-induced hypertensive crises: current insights and management. Lancet Diabetes Endocrinol 2023. pmid:37944546 PubMed
  10. Pamporaki C, Berends AMA, Filippatos A, et al. Prediction of metastatic pheochromocytoma and paraganglioma: a machine learning modelling study using data from a cross-sectional cohort. Lancet 2023. pmid:37474439 PubMed
  11. Young WF. Clinical presentation and diagnosis of pheochromocytoma. UpToDate, last updated Apr 13, 2021. UpToDate
  12. Jones AG, Evans PH, Vaidya B. Phaeochromocytoma. BMJ 2012; 344: e1042. PMID: 22349579 PubMed
  13. Young WF, Kebebew E. Treatment of pheochromocytoma in adults. UpToDate, last updated Feb 12, 2021. UpToDate
  14. Plouin PF, Amar L, Dekkers OM, el al. European Society of Endocrinology Clinical Practice Guideline for long-term follow-up of patients operated on for a phaeochromocytoma or a paraganglioma. Eur J Endocrinol 2016; 174: G1-G10. PMID: 27048283 PubMed
Annonse
Annonse