Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Cellulitter, appelsinhud

Diverse

NHI.no

Luebberding S, Krueger N, Sadick NS. Cellulite: an evidence-based review. Am J Clin Dermatol. 2015 Aug;16(4):243-256 . pmid:10.1007/s40257-015-0129-5 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1111/j.1468-3083.2009.03101.x

Hexsel D, Dal'Forno TD, Hexsel CL. A validated photonumeric cellulite severity scale. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology. 2009: 23(5):523-8 . doi: 10.1111/j.1468-3083.2009.03101.x 

--&gt; https://www.aad.org/public/diseases/cosmetic-treatments/cellulite-treatments

The American Academy of Dermatology (AAD). Cellulite treatments: What really works?. 2018 . 

--&gt; https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/cellulite/diagnosis-treatment/drc-20354949

Mayo Clinic. Cellulite. Last updated Nov 03, 2021. 

Cellulitt, ofte kalt appelsinhud, viser seg som "bulkete" hud, særlig på kvinners lår. Det er ingen sykdom, og det er et normalt fenomen - selv om selgere av enkelte hudprodukter og media kan synes å være av en annen oppfatning. Det eksisterer i dag ingen enkle tiltak som kan rette på dette normale hudfenomenet. På samme måte som små eller store ører, tynt eller tykt hår, er dette fenomenet bare en av mange varianter av utseendet til helt normale mennesker.

80 til 90 prosent av alle kvinner vil før eller senere få cellulitter i huden på lår og/eller rumpe

Vi vet lite om hva som forårsaker cellulitter, men arvelige faktorer og hormoner spiller inn. Cellulitter blir vanligvis synlige etter 25-års alderen, men de kan også forekomme hos tenåringer. Det vanligste er likevel at huden får denne strukturen ved litt høyere alder, ofte starter det etter en graviditet.

Tilstanden kjennetegnes ved at huden på rumpe, mage, lår eller overarmer får en ruglete overflate som minner om appelsin. Nesten alle kvinner vil oppleve dette. Tilstanden kan også forekomme hos menn, men i mindre grad. Dette skyldes at fordelingen av fett, muskel og bindevev er noe annerledes hos kvinner enn hos menn. Selv om kvinnelige hormon spiller en rolle i fordelingen av fett på kroppen, kan ikke cellulitt behandles med hormonterapi. Overflødig fett på kroppen er heller ingen årsak til cellulitter, selv om det gjør fenomenet mer synlig.

Graden av forandringer spenner fra milde til uttalte

Cellulitter er fett som har hopet seg opp i en endret hudstruktur. I underhuden finnes alltid et lag fett. Dette fungerer som polstring, isolasjon og opplagsnæring. Fettet ligger innkapslet i små bindevevs-rom mellom overhuden og musklene. Bindevevet fungerer som vertikale "barduner" i huden og trekker overflaten av huden ned slik at det kan oppstå typiske søkk. I årenes løp vil disse bindevevsveggene bli stivere, og de trekker seg også litt sammen. Dette er årsaken til de karakteristiske inndragningene vi ser ved cellulitt. Økt tykkelse på fettavleiringene, i kombinasjon med at tyngdekraften over år tøyer på huden, forklarer hvorfor huden hos mange først får denne strukturen i voksen alder. Hos menn forløper dette bindevevet på kryss og tvers, ikke bare vertikalt, noe som kan forklare hvorfor menn har lavere forekomst av cellulitter.

Hva er cellulitter?

Mange leter etter en måte å behandle tilstanden på. En lang rekke behandlingsmetoder er foreslått, men de fleste av dem har liten og kun forbigående effekt

Overvekt gjør hudforandringene mer synlige. Vektreduksjon gjennom å spise sunn kost og ha en aktiv livsstil, kan gjøre hudforandringene mindre synlige. Mere muskler får huden til å se glattere og fastere ut. Å erstatte fett med muskler kan også gjøre cellulittene mindre synlige.

Dersom du røyker, vil huden din nyte godt av at du slutter å røyke. Røyking gjør huden mindre spenstig og elastisk, og røyking forverrer på den måten cellulittene.

Retinol krem er et vitamin A-derivat som markedsføres blant annet som et middel mot akne og rynker. Hos noen har dette midlet en positiv effekt og gjør cellulitt-nedsenkningene i huden mindre synlige, men det krever daglig og langvarig bruk før en i beste fall ser noen effekt. Caffein er en annen substans som brukes i flere av midlene mot cellulitter, og angis å kunne stramme opp huden.

Felles for alle hudmidlene mot cellulitter er at det mangler gode vitenskapelige studier som dokumenterer effekt.

Behandling

Siden disse hudforandringene forekommer hos mange kvinner, og mange ønsker å fjerne cellulittene, er det et stort marked for produkter og tiltak som kan lindre. Mange lokker med gode resultater, men mangler troverdig dokumentasjon. 

Enkelte kosttilskudd hevdes å ha positive effekter på cellulittene gjennom å øke stoffskiftet, øke sirkulasjonen, beskytte mot cellenedbrytning eller øke nedbrytningen av fett. Slike påstander er lite målbare og dermed vanskelige å vurdere. Siden slike kosttilskudd ikke er klassifisert som medisiner, slipper produsentene å oppfylle strenge regler for krav til dokumentasjon. Det finnes ingen studier med god vitenskapelig standard som viser noen som helst effekt av kosttilskudd i behandling av cellulitter. Flere av disse kosttilskuddene er også vurdert opp mot narrepiller (placebo), uten at det har vært noen forskjell i effekt. Kosttilskudd er heller ikke alltid ufarlige, og de kan ha uheldige effekter ved enkelte sykdommer, samt endre effekten av nødvendige medisiner. 

De siste årene har forskjellig teknisk utstyr blitt introdusert på markedet for angivelig å skulle fjerne cellulitthud. De fleste av disse utfører massasje, gjerne ved at de samler hud inne i et kammer, for så å massere dette området. Igjen finnes det ingen vitenskaplige studier som demonstrerer noen faktisk effekt av disse maskinene/behandlingene på cellulitthud. Noen av behandlingene fører til en omfordeling av fett, uten at dette har noen praktisk betydning for cellulittene. Behandling som fjerner fett, har vanligvis ingen effekt på cellulitter.

Andre eksotiske behandlingsformer som elektrisk stimulering av muskler eller fettvev, er også uten beviselig effekt. Sliping av huden (dermabrasio) er forsøkt i behandlingen av cellulitter, men metoden er nå forlatt da det er bred enighet om at behandlingen ikke hjelper. Laser- og radiobølgebehandling brukes i økende grad mot cellulitter. Etter en serie med behandlinger kan noen oppleve forbedringer, men behandlingene har ingen varig effekt

. Mer forskning behøves for å avgjøre hvor nyttig denne behandlingen er.

Fettsuging kan synes å ha en effekt de første dagene etter en slik prosedyre, men denne effekten forsvinner raskt. Fettsuging kan faktisk forverre plagene gjennom at det fjerner støtputen fettet utgjør under huden, og dermed kan du få nye og uregelmessige "kraterdannelser" i huden over de fettsugde områdene.

Noen leger hevder også å kunne "bryte opp" fettet under huden ved hjelp av tynne staver. Blant plastikkirurger er ikke dette akseptert som noen god behandling, og behandlingen fører i enkelte tilfeller til forverring av cellulitter og arrdannelse.

Det faktum at det finnes mange behandlingsstrategier for et fenomen, betyr vanligvis at ingen av dem har noen overbevisende virkning. Dersom det hadde eksistert en enkel og god behandling, ville denne raskt blitt svært populær og utbredt.