Medfødte føflekker
Føflekker finnes én til tre prosent av nyfødte. Føflekkene varierer i størrelse. Over årene vokser de i takt med resten av kroppen. Store, medfødte føflekker innebærer en liten økning i risikoen for å utvikle ondartet føflekkskreft.

Sist oppdatert:
26. nov. 2021
Økt pigmentering i huden kan skyldes økt produksjon av pigmentet melanin, økt antall pigmentproduserende celler (melanocytter eller nevusceller) eller en kombinasjon av disse forholdene. Melanocyttene er hudens normale produsenter av pigment. Nevuscellene kan formere seg og danne føflekker (nevi), som er godartede cellevekster (benigne neoplasmer) i huden. Nevi kan inndeles etter størrelse.
Hva er medfødte føflekker?
Medfødte føflekker er tilstede ved fødselen, eller pigmenteres slik at de bemerkes i nyfødtperioden. De har stor fargevariasjon, og pigmentet kan finnes helt ned i fettvevet under huden. De er som oftest brune i fargen, hos noen nesten sorte. Det er ofte økt vekst av andre hudkomponenter. Med årene blir de derfor ofte hårete med en vorteaktig overflate. De inndeles etter diameter ved fødsel.
Forventet størrelse i voksen alder beregnes på følgende måte hos et spedbarn: Mål lengste diameter av barnets føflekk. Beregn forventet størrelse i voksen alder ut fra hvor føflekken er lokalisert og ved å gange ut:
- På hodet: x 1,7
- På kroppen eller armene: x 2,8
- På bena: x 3,4
Føflekker inndeles etter beregnet størrelse ved voksen alder slik:
- Små - < 1,5 cm
- Mellomstore - 1,5-20 cm
- Kjempenevi - > 20 cm
Forekomst
Et nyfødt barn har som regel ingen føflekker, men hos en til tre prosent av nyfødte finnes medfødte nevi. Forekomsten av kjempenevi regnes i Norge å være en per 20.000 nyfødte barn. Det antas at det fødes om lag ti barn årlig i Norge med medfødt føflekk over fire centimeter, to til tre av disse har føflekker på over ti centimeter.
En voksen person har i gjennomsnitt cirka 20 føflekker som tilkommer med årene.
Kreftrisiko
Det er noe økt risiko for kreftutvikling i medfødte nevi. Det kan oppstå føflekkreft, malignt melanom, men risikoen er først og fremst av betydning for kjempenevus. Enkeltstående små og mellomstore medfødte pigmentføflekker trenger i utgangspunktet ikke undersøkelse av hudlege. Fastlege eller helsestasjonslege kan se på disse i forbindelse med kontroller og henvise til hudlege dersom det er usikkerhet rundt endring av føflekken.
Retningslinjer fra Helsedirektoratet i Norge gir følgende anbefalinger:
Små (mindre enn 1,5 centimeter) og mellomstore (1,5-20 centimeter i voksen alder) medfødte pigmenterte føflekker:
- Har sannsynligvis svært liten risiko for utvikling av melanom
- Dersom de ikke viser tegn til klinisk endring som gir mistanke om melanomutvikling, kan disse føflekkene i de fleste tilfeller følges klinisk frem til barnet kommer i puberteten
- Anbefales vurdert av dermatolog. De trenger vanligvis ikke fjernes
Kjempenevus (over 20 centimeter i voksen alder):
- Risiko
- Det er i underkant av fem prosent risiko for å utvikle malignt melanom i løpet av de fem første leveårene
- 60 prosent av melanomene som er utviklet fra kjempenevi, oppstår i løpet av de første ti leveårene
- Risikoen for melanomutvikling faller noe etter fem år, og den oppsamlede risikoen opp til 15 års alder er fordoblet i forhold til de første fem leveår
- Bør vurderes og eventuelt behandles tidlig
- MR undersøkelse av CNS, eventuelt også ryggmargen, anbefales av barn med medfødte føflekker med satellitter i løpet av de første seks måneder etter fødselen, og senere ved nevrologiske symptomer
- Kan redusere risikoen for kreftutvikling, er riktig ut fra kirurgiske vurderinger og gir sannsynligvis det beste kosmetiske resultat
- Vil også redusere risiko for psykososiale problemer under oppveksten
- Pasienten skal om mulig behandles kirurgisk og må kontrolleres av hudlege, og pasienten må henvises fra fødeavdelingen
Kirurgisk fjerning?
Dersom føflekken sitter på et sted på kroppen der man tenker seg at den blir kosmetisk skjemmende, vil det være naturlig å henvise til kirurg når barnet er så stort at føflekken kan fjernes i lokalbedøvelse (eldre skolebarn).
Solvett
Alle pasienter med pigmenterte føflekker bør følge generelle solvettsregler. Det anbefales at man tar pause fra solen når strålingsintensiteten er sterkest midt på dagen, og at man søker å unngå korte intense eksponeringer som medfører risiko for forbrenning. Solkrem med minst solfaktor 15 anbefales for å redusere risiko for solforbrenning og redusere de skadelige virkningene av ultralfiolett stråling i huden.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nevi og andre pigmenterte elementer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Lee JB. Nevi. BMJ Best Practice, last reviewed 26 Oct 2021. bestpractice.bmj.com
- Medibas. Nevi och andra pigmenterade förändringar. Stockholm: Medibas; 2017. Sist oppdatert 07.09.2017; sitert 14.08.2018. Tilgjengelig fra: medibas.se
- Schaffer JV, Bolognia JL. Congenital melanocytic nevi. UpToDate, last updated Oct 14, 2014. www.uptodate.com
- Reddy KK, Farber MJ, Bhawan J et al. Atypical (dysplastic) nevi: outcomes of surgical excision and association with melanoma. JAMA Dermatol 2013; 149: 928-34. pmid:23760581 PubMed
- Kanada KN, Merin MR, Munden A, Friedlander SF. A prospective study of cutaneous findings in newborns in the United States: correlation with race, ethnicity, and gestational status using updated classification and nomenclature. J Pediatr 2012; 161:240. PubMed
- Price HN, O'Haver J, Marghoob A. Practical application of the new classification scheme for congenital melanocytic nevi. Pediatr Dermatol. 2015 Jan-Feb;32(1):23-7. PMID: 25346440. PubMed
- Krengel S, Scope A, Dusza SW, et al. New recommendations for the categorization of cutaneous features of congenital melanocytic nevi. J Am Acad Dermatol 2013; 68:441. PubMed
- Goldstein AM, Tucker MA. Dysplastic Nevi and Melanoma. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2013; 22: 528-32. pmid:22800547 PubMed
- Duffy K, Grossman D. The dysplastic nevus: from historical perspective to management in the modern era: part I. Historical, histologic, and clinical aspects. J Am Acad Dermatol. 2012;67:1.e1-1.e16.
- Duffy K, Grossman D. The dysplastic nevus: from historical perspective to management in the modern era. Part II. Molecular aspects and clinical management. J Am Acad Dermatol. 2012;67:19.e1-19.e12.
- Olsen CM, Carroll HJ, Whiteman DC. Estimating the attributable fraction for cancer: a meta-analysis of nevi and melanoma. Cancer Prev Res (Phila). 2010;3:233-245. PubMed
- Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer. Helsedirektoratet. Sist faglig oppdatert 22. mai 2020. helsedirektoratet.no
- Tsao H, Olazagasti JM, Cordoro KM, et al. Early detection of melanoma: reviewing the ABCDEs. J Am Acad Dermatol. 2015 Apr;72(4):717-23. PubMed
- Norsk barnelegeforening v/Klingenberg C, Mørkved M. Nevus - pigmenterte. Nyfødtveileder. Sist faglig oppdatert: 01.01.202. Nettside besøkt 12.04.23. www.helsebiblioteket.no
- Roh MR, Eliades P, Gupta S, Tsao H. Genetics of Melanocytic Nevi. Pigment Cell melanoma Res 2016; 28: 661-72. pmid:26300491 PubMed
- Vourc'h-Jourdain M, Martin L, Barbarot S; aRED. Large congenital melanocytic nevi: therapeutic management and melanoma risk: a systematic review. J Am Acad Dermatol. 2013;68:493-498. PubMed
- Tan SY, Strazzulla LC, Li X et al. Association of clinicopathological features of melanoma with total naevus count and a history of dysplastic naevi: a cross-sectional retrospective study within an academic centre. Clin Exp Dermatol 2018; 43: 566-72. pmid:29450912 PubMed