Føflekkreft, oppfølging

Føflekkreft (melanom) er den kreftformen som har økt mest de siste 50 år.  I 2024 fikk 3250 nordmenn diagnosen. Vi er blant de landene i verden som er hardest belastet av denne sykdommen. Det at vi blir stadig eldre, og er blitt flinkere til å oppdage sykdommen, forklarer mye av økningen - men det forklarer ikke alt. 

En grunn til at akkurat vi er så hardt belastet, skyldes nok vår hudtype kombinert med økende tendens til å oppsøke solfylte strøk. Vi vet at solforbrenning, særlig som barn og ungdom, er en risikofaktor for å utvikle melanom senere i livet. 

Formålet med kontrollene

Har du fått behandling for melanom, får du tilbud om etterkontroller. Hyppighet og innhold i kontrollene, styres i stor grad av hvor høy risikoen er for at sykdommen skal komme tilbake.

I forbindelse med utredningen av melanomer, gjøres en nøye vurdering av sykdomsstadiet, det vil si hvor alvorlig svulsten var da den ble oppdaget. Denne stadieinndelingen avgjør hvilken oppfølging du bør ha. Faktorer som svulstens tykkelse, sårdannelse, om det foreligger spredning av kreftceller, personens øvrige risikofaktorer er viktige ved vurdering av risiko for tilbakefall. 

Muligheten til å oppdage eventuelle tilbakefall tidlig er det viktigste formålet med etterkontroller etter behandling. Føflekkreft, som all annen kreft, er lettere å behandle på et tidlig stadium. Har du hatt malignt melanom har du høyere risiko for nye melanomer, og kontroll av huden forøvrig inngår også i kontrollene. 

Over halvparten av tilbakefallene oppdages av pasientene selv, men kontroller hos behandler har også ytterligere funksjoner ut over å oppdage sykdom. Kontrollene gir også en bedre innsikt i sykdommen og tryggheten om at man blir passet på. Større kirurgiske inngrep, medikamentell kreftbehandling og strålebehandling kan gi seneffekter, og oppfølging og informasjon om disse er viktig. God veiledning i egenundersøkelse og råd om gode solvaner er ekstra viktig til denne gruppen.

Innhold i kontrollene

Hovedfokus ved kontrollene er å avklare om du har hatt symptomer eller merket endringer som bør gi ekstra mistanke. Nye hudforandringer, kuler, et unormalt vekttap eller smerter og ubehag er symptomer som vil bli tillagt ekstra vekt. 

Huden sjekkes nøye, særlig i området hvor du er operert. Legen vil kjenne etter hevelser i de mest utsatte områdene, og særlig i områdene hvor forstørrede lymfeknuter lar seg føle gjennom huden (på halsen, under armene og i lysken).

I noen tilfeller skal du også ha bildeundersøkelser i forbindelse med kontrollene. Ultralyd og PET-CT er blant de bildeundersøkelser som inngår i rutineoppfølgingen i disse tilfellene. Blodprøver har liten verdi ved kontroller etter føflekkreft og er som regel ikke nødvendige.

Etter behandling for melanom, starter som regel etterkontrollene hos kirurg og/eller hudlege. Kontrollene blir etterhvert delegert videre til fastlegen. Det er den behandlende spesialisten (hudlege, kirurg eller kreftlege) sitt ansvar å sørge for at allmennlegen er informert om hva kontrollene skal innebære, hvor ofte og lenge kontrollene skal utføres.

Har du spredning til andre organer anbefales vanligvis individuelt tilpasset oppfølging hos spesialist på sykehus.

Kontrollhyppighet

Hyppigheten av kontrollen vil avgjøres av spesialisten, som har retningslinjer å forholde seg til.

For de minst alvorlige melanomene vil det kunne være tilstrekkelig med en enkelt kontroll etter 3 måneder hos hudlege, etterfulgt av opplæring i egenkontroll. Det er da svært viktig at du følger med på føflekker og tar kontakt med allmennlege dersom det oppstår mistenkelige føflekker, eller forandringer i eksisterende føflekker. Du må også ta kontakt dersom det oppstår forandringer i arrområdet etter fjerning.

Ved mer alvorlige melanomer vil de fleste følges opp i 5 år, gjerne med 2 kontroller per år.

Forebyggende råd

På grunn av risikoen for tilbakefall hos de som allerede har hatt melanom, er det ekstra viktig å gjøre det man kan for å redusere denne risikoen.

Det viktigste du kan gjøre er å ta kontakt med legen din ved mistenkelige forandringer i huden eller andre nyoppståtte symptomer samt beskytte huden mot sol og unngå solforbrenning. Risikoen for solforbrenning er størst når solen står på det høyeste. Bruk av solarium bør unngås.

Kremer med solfaktor kan gi falsk trygghet. Det er forskjeller mellom solkremer, og om du er ekstra utsatt, bør du velge solkrem med omhu (apoteket kan hjelpe deg). Bruk midler som beskytter mot stråling av både type UVA og UVB, og minst faktor 30. Selv med påsmurt solkrem med høy solfaktor, bør du utvise forsiktighet. Bekledning og opphold i skyggen beskytter huden ytterligere, men vær uansett oppmerksom på tidlige tegn til forbrenning.

Les mer om solbeskyttelse.

Oppdager du noe mistenksomt, for eksempel vekst i en brun eller svart flekk i huden, bør du oppsøke lege slik at den kan blir undersøkt nærmere.